RACE RAPPORT; ECOTRAIL OSLO 45 km

I helgen var jeg på hursmorfeire i Oslo
... for å løpe Ecotrail 45,6 km

Hva skjedde? Planen var jo å legge lange og tunge løp på hyllen for en stund; i alle fall til vi har en mini som sover sammenhengende slik at jeg får restituert mellom treningene. I år har jeg trent som en vanlig dødelig. 2-3 styrkeøkter i uken, 1-2 løpeturer på rundt mila og en sykkeltur eller svømmetur innimellom. Så kom våren og alle disse inspirerende bildene fra instagrammvennene mine som dukket opp på skjermen min med startnummer på brystet. Jeg kunne lukte høy puls, syre i beina og den gode stemningen det er rundt løp.

Jeg MÅTTE melde meg på løp jeg også!

Etter en periode med dårlig søvn drømte jeg meg også bort til en helg alene; på hotel med lite planer. Så da ble det eneste logiske å melde seg på Ecotrail i Oslo, under 2 uker frem i tid. Jeg vurderte distansene nøye. Man kan velge mellom 18 km, 30 km, 45 km og 80 km. Jeg tenkte som så at for å dra helt til Oslo kan jeg ikke "bare" løpe 18 km; det er jo bare litt lengre enn en vanlig treningstur. 30 km er verken halvmaraton eller maraton men "bare" en lang løpetur. 80 km er galskap om man kun har løpt turer på 7-11 km de siste månedene og 45 km havnet egentlig i samme boksen som 80 km. Men jeg tenkte som så at jeg ikke kunne perse på fart i år, så om jeg velger 45 km vil jeg i alle fall perse på hvor langt jeg noen gang har løpt. Målet var å stille til start, kose seg underveis, prate med folk, ta masse bilder og komme til mål innen cut-off tiden på 8 timer.

Jeg satte nesen mot Oslo.

Det dumme med å melde seg på langløp på spontanen er at man ikke har tid til å teste ernæring eller sko. Forrige langdistansesko var blitt for små etter fjorårets fulldistanse ironman; føttene mine har vokst en hel størrelse etter det løpet. De nye skoene var kun brukt på en langturtrening for lenge siden, og da føltes de litt for store rundt ankelen. Jeg dro innom Sport1 og hentet startnummeret mitt, og kjøpte i samme slengen ett par nye sko og innleggsåler. Jeg fikk mange rare blikk; for ei urutinert jente som kjøper nye sko DAGEN FØR langløp. Men når man vet de gamle ikke funker og man kun har 1 uke på å forberede seg har man ikke særlig valg. Men etter litt løping med de nye skoene i gangene på hotellet leverte jeg de tilbake og la de nye sålene i de gamle og litt for store langdistanseskoene. Perfekt!   


 

Lørdag morgen våknet jeg, roligere i magen enn vanlig. Jeg fikk plass til en god frokost, jeg pakket sakene mine og satte nesen mot startstreken i Holmenkollen. Allerede på Jernbanestasjonen møtte jeg noen instagramhelter som jeg fikk holde følge med. Jeg maste i overkant mye om bekledning og valg av sko, men klarte til slutt å havne på løpeantrekk... Og så fikk jeg låne en super sportstape til å tape anklene med for å forebygge gnagsår. Jeg stilte meg til start med de nye vennene mine. Og plutselig var vi i gang.
 


Bilde lånt fra arrangøren
 

Løpet startet med opp, opp, opp. Vi gikk nesten hele veien opp til Tryvannstårnet med litt løping i våt myr. Derfra gikk det nedover lengre enn lenge på grusvei i fin natur. Allerede etter 14 km begynte jeg å kjenne meg litt tung i kroppen. Som vanlig når jeg løper sliter jeg med å få i meg næring underveis. Det ble med 1 gel i timen og litt sportsdrikke. Magen vrengte seg etter noen sjokoladebiter og den kom seg aldri helt igjen etter det. Så begynte jeg å tenke... Jeg skulle jo "bare" kose meg og ta masse bilder. Jeg værket i kroppen og tenkte over om jeg virkelig koste meg der jeg gampet av gårde. Men jo, det gjorde vondt men for en fin natur jeg fikk løpe i. Tenk at jeg har bodd i oslo i ett helt år uten å vite om alle de fine stiene. Jeg sendte melding til mannen om at det gjorde vondt og fikk som svar at det bare var å fortsette. And so I did. Og jeg tok bare to bilder under hele turen; der i blant dette bildet:
 


Jeg må bare le! Noen andre turister tok bilde her og da gjorde jeg det samme
 

I første matstasjon tømte jeg grus fra skoene, spiste litt appelsin, 2 chipsflak og drakk i kopp cola. Ecotrail fokuserer på miljø, så man må ha med egne kopper til drikke. Jeg pratet med de rundt matstasjonen og fikk meg en løpevenn fra Trondheim som jeg holdt følge med hele den 3 km lange grusbakken etter matstasjonen. I den fine skogen etter 20 km stoppet jeg for å bytte såler. De nye sålene presset for mye under fotbuen, og jeg hadde vært klok nok til å ta med meg de gamle sålene. Det gjorde godt. Jeg slo følge med en franskmann noen kilometre før jeg fikk litt mer energi og løp i fra. Herlig terreng hele veien.
 


Bilde lånt fra arrangøren
 

På matstasjonen ved Fossum (?) måtte jeg skikkelig på do, og fikk låne ett toalett. Brukte mange minutter på å stå i kø og da det endelig var min tur kom det ikke en dråpe. Kroppen spilte meg et puss, og jeg tok det som et tegn på at jeg trengte mer væske. Noen appelsinbiter og litt mer Cola og sportsdrikke, jeg var klar for siste etappe. 18 km gjenstod. Var det dette jeg hadde kalt "bare en løpetur" da jeg satt hjemme i stuen?


Like før mål. Vondt men fortsatt med et smil om munnen
 

Strekket langs Lysakerelven var småkupert og utrolig flott. Her likte jeg å løpe. Så kom vi til Lysaker, og da fantaserte jeg litt om å ta banen den siste milen. Jeg visualiserte løpeløypen min hjemme på 1 mil, og så for meg den hver meter jeg la bak meg. Å avslutte med 10 km asfalt etter 35 km terreng var hardt. Det ble "løpe 2-3 lyktestolper, gå 1 lyktestolpe metoden" de siste 10 km. Jeg var helt tom for energi (jeg MÅ lære meg å spise mens jeg løper altså). Oppturen var da vi kom til havet og lukten av salt sjø slo inn over land, og alle de fine andefamiliene langs veien som hadde fått små kyllinger.

Jeg var ubeskrivelig glad for å se mål; i underkant av 2 timer før cut off tiden.
 


Sponset outfit fra Salming
 

Jeg dro meg tilbake til hotellet mitt bak Oslo S. Stive bein, men ingen gnagsår, blåe tånegler eller skader. Fornøyd! Dusjet og gikk ut til nabopuben for å spise hamburger og drikke en kald øl.

Alt i alt;
Ecotrail var en nydelig løp. En perfekt måte å se Oslo på!
Løpere er superhyggelige mennesker!
Skal jeg delta igjen skal jeg forberede meg på langløp i terreng; ooog gå for 80 km!?
Det var vondt, og det ga mestring.
Jeg ELSKER løp
... Og snart har jeg glemt at det var så vondt som det var.

RACE RAPPORT; LØVSTAKKEN OPP med mini

Løvstakken opp;
et motbakkeløp opp til fjellet Løvstakken i Bergen.

Dette må være løpet som passer alle. De har konkurranseklasse, mosjonsklasse med tidtaking og turklasse uten tidtaking. Ved startområdet hadde de ansiktsmaling fra barna og gratis grillmat og vafler til alle deltakerne og det var folk i alle aldre. Mannen hadde jobbhelg, så da var det en perfekt anledning for meg til å ta med minien vår på 2,5 år på sitt første løp. Han har vært med som heiagjeng på utallige løp tidligere, så han vet godt hva ett startnummer på brystet betyr. Endelig var det hans tur til å ha nummer på brystet!


 

Ambisjonene var store; mini skulle gå store deler av turen helt selv. Vi hadde til og med kjøpt nye løper-racer sko for anledningen. Dessverre var han syk med ørebetennelse noen dager før løpet, så da ble det bæremeis allerede fra starten av; med startnummer på brystet, varm lue og pappa som heiagjeng de første svingene. Pappan ropte; "Heia Ola, heia mamma, heia Ola". Gitt om vi var stolte der vi spratt opp bakken (les; der jeg gikk så fort jeg klarte med 20 kg på ryggen).
 


 

Etter 10 minutter var mini sovnet og jeg gikk hele turen opp så fort jeg kunne mens han sov. Herlig utsikt, glade folk, fint vær, høy puls, syre & svette... Akkurat som jeg liker det. For en perfekt tur. På toppen ble vi vekket med rød saft og medalje! Stooor stas. Vi fant oss ly fra vinden slik at vi fikk spist sjokolade og matpakke; i den rekkefølgen. Vi nøyt det fine været, utsikten over hele Bergen by og det å være sammen; ute.
 


 

Etter en liten stund gikk vi nedover igjen; og da virket mini sine super-racersko. Vi løp og hoppet ned de bratte bakkene, og han gikk det meste av veien selv. Så da var medaljen vel fortjent. Konkurranseklassen startet sist, og da fikk vi heiet for full hals på de som kom løpende oppover i supertempo. "heia, heia, heia": ingen heier som den lille gutten vår <3

Løvstakken opp anbefales til alle; og da spesielt småbarnsfamilier!
Meld dere på til neste års løp.

 

I'M BACK

Hei på dere

Plutselig er treningsgleden og treningsiveren tilbake for fult;
og vips så var blogglysten tilbake i samme slengen.

Etter 7 lange og tunge løp på bare 8 uker i fjor ble jeg mett på løp. Jeg må innrømme at det ble i overkant mye for en vanlig, dødelig sjel :-) Etter en vinter med litt mer hvile og trening etter lyst-og-overskudd prinsippet er treningsgleden tilbake sterkere enn før, og det kribler i hele kroppen over at det er vår. Treningssenteret mitt (naturen) er enda mer tilgjengelig enn i vinter, og det frister mer å sykle ute nå som tærene ikke faller av av frostskader, jeg kan løpe i fjellet uten snø til knes, trene styrke uten regntøy og bare trene akkurat det jeg vil uten lange forberedelser i forkant.
 




 

Jeg er godt i gang med tung styrketrening igjen

Nå jukser jeg litt og trener litt inne i tillegg til uteøktene mine. Min nye kollega i Bergen utetrening; Kristi Mjelde er herved min personlige trener, og jeg trener hjemme i det fantastiske gymmet i huset hennes to ganger i uken. Skikkelig luksus å bli trent av Bergens beste personlige trener (i tillegg til meg selv da ;-)) i rolige omgivelser og utstyr som om det skulle være et treningssenter. Etter bare en måned trening hos henne har jeg perset i knebøy; og jeg trener nå 3X8 reps med 75 kg i knebøy, over 100 kg i hoftehev, 3x8 reps med 75 kg i markløft, en haug med push ups og mye trening med pull ups. Jeg digger å kjenne meg sterk igjen, og jeg ser så vanvittig frem til å ta maksløft en gang snart.


 

Jeg trener meg opp til å bli "god" i terrengløp.

Forrige uke tok jeg "runden min" fra Montana til Ulriken, litt oppe på Vidden og ned igjen til Montana den lange veien langs ryggen, og jeg perset med hele 45 min. Nå skal det sies at jeg ikke har løpt i nedoverbakker før i år. Knærene mine har ikke tålt det tidligere, men etter to års jobbing med løpeteknikk og løpspesifikk styrketrening har jeg knær som en ungfole. Jeg elsker å løpe i terreng; da er alt annet glemt og jeg bare er "her og nå". Jeg har ikke ord for hvor godt jeg trives i naturen. Det har ikke blitt like mange og lange turer i naturen etter at jeg fikk barn, men jeg skal jammen meg være flikere til å bruke naturen rundt meg enda mer. En tur over Vidden er balsam for sjelen. Det trenger ikke være en tur Norge på langs eller over Jostedalsbreen for at det skal være kult nok lengre (selv om jeg fortsatt ikke har gitt opp drømmen om å gå Grønland på tvers og gå Norge på langs en dag).
 


 

Jeg trives fortsatt på sykkelsetet.

... Men det blir ikke like mye tid til langturer lengre nå som min egen business har blitt en fulltidsjobb og vi har en herlig gutt på 2,5 år som jeg bare elsker å være sammen med i helgene. Mannen har en del hårete sykkelmål i år, og etter at jeg ble såpass høyt prioritert på treningsfronten i fjor kjenner jeg på at det er hans tur til å få langturer i helgene i vår. Jeg er veldig fan av at man får tid til det man ønsker å få tid til, men akkurat nå kjenner jeg at jeg ønsker mer familietid fremfor lange sykkelturer. Jeg får meg en sykkeltur eller to i uken, og sier meg godt fornøyd med det. I helgen hadde vi besøk av minstesøs, og hun passet på mini søndag morgen slik at vi fikk tatt oss en tur fra Sædalen over Vallaheiene til Os, over Fanafjell og Vallaheiene igjen og hele veien opp til Sædalen til slutt. Ubeskrivelig deilig.
 

Svømming?

Ikke så mye den siste måneden dessverre, men jeg har svømt litt i vinter. Etter triathlonsamling med BTC og Kristin Lie fikk jeg vite at jeg bruker sånn VELDIG for mye beina når jeg svømmer, og at jeg tar for smaler armtak. Jeg elsker å terpe på teknikk, og jeg gleder meg til neste svømmeøkt kjenner jeg. Jeg får pakke ned badedrakt og sette nesen mot AdO i morgen. Og så GLEDER jeg meg skikkelig til utesvømmesesongen.

*Sukk* Det er ikke lett å få til både styrketrening, svømmetrening, løpetrening, sykkeltrening, fjellturer, slalom, ski og alt jeg liker å drive med hver uke altså ;-)
 


 

Så var det spørsmålet som "alle" stiller...
Hvilke løp skal du være med på i år?

Jeg kjenner jo på at jeg ikke har prioritert trening på samme måte som i fjor, og jeg har heller ikke gått ut med alle løpene jeg er påmeldt. Jeg fikk ikke imponerende tider på alle løpene mine i fjor, men til å kun sove opp til 5 timer i døgnet med en 1-2 åring i hus er jeg stolt av hva jeg presterte i 2015. I 2016 blir fokuset fortsatt å trene etter lyst og overskudd, og jeg følger en veldig sirka plan. Jeg har meldt meg på flere løp med mål om å bare gjennomføre og ta det som en treningsøkt. Null fokus på tider og det å prestere "bra nok".

Og til slutt noe jeg har tenkt mye på:

Jeg synes flere kunne legge ned listen på å delta på løp altså. Hvorfor er det slik at man må trene seg opp i ett år til et sprint triathlon slik at man skal kunne prioritere sitt aller beste? Er ikke det å bryte egne grenser, komme seg ut av sofan, trene til løp og delta på løp med smil om munnen bra nok? Jeg irriterer meg grønn over at førstegangsdeltakere i løp og ritt ikke blir skrytt mer av. For FOR en prestasjon det er å gjennomføre noe en i utgangspunktet ikke trodde en skulle få til. Og FOR en prestasjon det er å bite tenna sammen og komme i mål etter lang tid i ett løp. Å løpe Marathon på 6 timer er rått. Det er 6 timer på å presse seg jevnt og trutt det. Jeg synes sistemann er vel så tøff som førsteman jeg. Så til alle dere som drømmer om å delta på løp i år; meld deg på, tren frem mot løpet, gjennomfør så godt du kan og med ett smil om munnen... Så har du noe å perse på til en senere anledning om det frister til gjentakelse.

Puh; langt innlegg.
Takk for at du tok deg tid til å lese :-)

 

UTETRENING VÅREN 2016

Nå er det snart klar for vår og en ny runde for utetrening
med tett oppfølging fra personlig trener.

Meld deg på nå så er du sikret en supersprek vår med trening i små grupper ute i frisk luft.

Nytt i vår er at Christines trening har byttet navn til Bergen Utetrening, og at jeg har fått med meg superdyktige Kristi Mjelde på laget. Vi blir å finne i alle bydeler i Bergen. Vi tilbyr blant annet barseltrening, "før- og etter jobb trening", bootcamper på dagtid og kveldstid. Tidspunkt for drop-in trening i vinterferien samt datoer for løpekurs, seniortrening, kostholdskurs etc kommer fortløpende. Er vi ikke i din bydel enda? Ta kontakt så finner vi et tidspunkt som passer.

Oversikt over kurs og kontaktinfo kommer under bildet.
 


 

Mandag 4 april

  • Barseltrening Sletten, ved Tveitevannet kl 10.00. (PT Christine)
  • Barseltrening Fyllingsdalen, ved Ortunvannet kl. 10.00 (PT Kristi)
  • Barseltrening ved Siljustøl kl. 12.00 (PT Kristi)
  • Barseltrening Sædalen, ved Kringlebotn kl. 13.00 (PT Christine)
     
  • Etter jobb bootcamp ved Sandslihallen kl 15.15 (PT Kristi og PT Christine)
     
  • Bootcamp ved Sletten kl. 19.00 (PT Christine) NB! 3 ganger for 600 kr
  • Bootcamp ved Kanadaskogen kl. 19.00 (PT Kristi)
  • Bootcamp ved Søråshøgda skole kl. 20.30 (PT Christine)
  • Bootcamp ved Langeskogen kl. 20.30 (PT Kristi)
     

Tirsdag 5 april
 

  • Bootcamp ved Skansen kl. 19.00 (PT Kristi)
  • Bootcamp ved Montana kl. 20.30 (PT Christine)
     

Onsdag 6 april

  • "Før jobb trening" ved Sandslihallen kl. 06.15 (PT Christine og PT Kristi)
     
  • Barseltrening ved Langeskogen kl. 10.00 (PT Kristi)
  • Barseltrening ved Tveitevannet kl. 11.00 (PT Christine)
     
  • "Dag-bootcamp" bootcamp på Montana kl. 13.00 (PT Christine og PT Kristi)
    Perfekt for deg som jobber turnus, er student eller hjemmeværende og vil trene på dagtid.
     

Torsdag 7 april

  • Barseltrening på Skansen kl. 10.00 (PT Kristi)
  • Barseltrening på Montana kl. 11.00 (PT Christine)
  • Barseltrening ved Liavatnet Åsane kl. 12.00 (PT Kristi)
  • Barseltrening i Nygårdsparken kl. 13.00 (PT Christine)
     
  • Bootcamp på Natlandsfjell kl. 19.00 (PT Christine)
  • Bootcamp ved Liavatnet kl. 18.45
  • Bootcamp på Skansen kl. 20.30 (PT Kristi)


+ Løpekurs tirsdag 12. april. kl. 19.00 ved Isdalen
 


Vil du starte treningen alt nå? Ta kontakt for oversikt over treninger frem til påske.

Priser: 8 treninger over 8 uker for 1500 kr med fri etter skolens ferierute.
Vil du trene to ganger pr uke for ekstra rask fremgang får du gruppe nr to til halv pris.

Påmelding/ spørsmål til
PT Christine: christinelystrup@gmail.com
PT Kristi: kristi.mjelde@gmail.com

Vi er begge sertifiserte personlig trenere, kostholdsveiledere og har barchelor/ mastergrad i samfunnsfag. Vi har god erfaring med trening; både utendørs og inne i studio. I tillegg til utetrening i grupper har vi personlig trening utendørs både en-til-en og i små grupper. PT Kristi tilbyr trening i et velutstyrt privat-treningsrom på Straumsgrend, og PT Christine tilbyr online coaching mot kondisjonsløp etc.
 

UTETRENING I BERGEN 2016

Nå er det ikke lenge til januar og oppsart av en ny utetreningssesong.
Meld deg gjerne på nå, så er du klar for en supersprek start på 2016.

Jeg har baby bootcamp, kveldsbootcamp, løpegrupper, personlig trening og online coaching. Jeg starter også egne grupper i ditt nabolag ved forespørsel. Jeg har pr i dag treninger ved Sletten, i Kringlebotn, på Natlandsfjell, på Montana og i Nygårdsparken. Jeg har også hatt treninger ved Skjoldstølen, i Åsane, på Skansen og i Alvøen. Ta kontakt dersom du og dine venner/ kollegaer ønsker å trene sammen.

Påmelding/ spørsmål til
christinelystrup@gmail.com

Mer info om treningene: christinestrening.com



BABY BOOTCAMP

Mandag 25. januar
Tveitevannet (Sletten) kl. 10.00 (6 ledige plasser)

Onsdag 13. januar
Tveitevannet (Sletten) kl. 11.00 (2 ledige plasser. Du kan være med fra neste uke om du ønsker)

Torsdag 14. januar
i Nygårsdparken kl. 13.30 (4 ledige plasser)

Onsdag 20. januar: tyngre bootcamp. Åpen for alle og man kan ha med baby. Ser mer info under bildet.

8 treninger over 8 uker for 1500 kr.

*Babybootcamp er utendørs barseltrening med trygge øvelser tilpasset tiden etter graviditet og fødsel. Treningen passer alle formnivå


BOOTCAMP:

DAGTID:

Onsdag 20. januar (6 ledige plasser)
Ved Tufteparken (bak Fysakhallen) kl. 10.00

Kan gjerne ha med barnevogn om du er i permisjon. Anbefales tidligst etter 5-6 måneder etter fødsel OG når du kjenner at kroppen er klar for tyngre trening igjen. Bootcamp på dagtid har tyngre trening for kjernemuskulatur og inneholder mer løp og hopp og anbefales ikke den første tiden etter fødsel. Samme opplegg som på kveldstid

8 treninger over 8 uker for 1500 kr

KVELDSTID

Mandag 4. januar
Ved Søråshøgda skole kl. 20.30 (6 ledige plasser)

Tirsdag 5 januar
På Montana kl. 21.00 (FULL GRUPPE)

Torsdag 7. januar
På Natlandsfjell kl. 20.00 (4 ledige plasser)

Mandag 11. januar
Ved Tufteparken bak Fysakhallen kl. 19.15 (12 ledige plasser)

Bootcamp er utendørs trening i små grupper med tett oppfølging. Trening og kondisjonstrening tilpasset alle formnivå. 8 treninger over 8 uker for 1500 kr.


LØPEKURS


Mandag 11. januar kl. 18.00 ved Bergenshallen/ Sletten (7 ledige plasser. Du kan være med fra neste uke)

Torsdag 14 januar kl. 18.30 ved Søråshøgda skole (5 ledige plasser)

Løpekurset passer for nybegynnere innen løping og for deg som ikke har hatt særlig fokus på løpeteknikk tidligere. 5 treninger over 5 uker for 1000 kr.


ONLINE COACHING

Treningsplaner og/ eller kostholdsplaner med oppfølging via mail.

Trening mot diverse løp, vektoppgang/ vektreduksjon/ stramme opp, komme i bedre form etc.


UTENDØRS PERSONLIG TRENING

Styrketrening ute, intervalltrening etc. Trening mot DINE mål

BABYMATKURS

Onsdag 6 januar kl. 11.00- 13.00

RACE RAPPORT; COLOR MED RAD

For noen måneder siden fikk jeg telefon fra minstesøs
"Hei, blir du med på Color me rad, fargeløpet i Bergen i september?"

Så klart blir jeg det



Jeg hadde vært syk og skikkelig forkjølet i 1,5 uke før løpet.

Jeg var ikke helt frisk løpsdagen heller, og det føles fortsatt som om jeg pustet gjennom et sugerør ved anstrengelse. Heldigvis hadde vi avtalt at vi bare skulle jogge i rolig tempo, og være til stede for å få med oss stemningen. Vi våknet til skikkelig gufsent vær; 9 grader og regn. Brrr! Det var bare å få løps t-skjortene våre, så kjørte vi til Åsane og tok shuttlebuss videre til Breistein travpark.



Vi var tidlig ute, men det var allerede mange folk og full fest på travbanen.

Det føltes som om jeg hadde havnet midt oppi et skikkelig rave-party eller noe i den dur, og jeg følte meg plutselig litt gammel der jeg stod og prøvde å unngå å få farger på den fine jakken min mens jeg prøvde å speide etter dusjer til etter løpet. Jeg fant ut at det bare var en dusj i området, samtidig som jeg tenkte at nå måtte jeg bare slutte å pingle og være med på moroa. Vi fikk lagt fra oss veskene og den fine jakka mi i bag-droppen, og jeg mente bestemt at vi ikke kunne starte løpet med hvite t-skjorter. Vi stilte oss midt mellom alle galningene som danset foran senen og kastet farger opp i luften. Jeg ble Orange, rosa, gul og blå fra topp til tå, og jeg følte meg klar til å gå til start.



Klar, ferdig løp (Kremt, lunt).

Jeg tok lillesøs i armen, startet luntingen mens jeg lo med munnen på vidt gap. Psssssf sa det, og plutselig var alt rosa, og munnen min var fylt opp med rosa mel. Jeg hostet og harket og prøvde å spytte ut all malingen (som for øvrig skulle bestå av maismel uten farlige kjemikalier); nyttesløst! Opp med t-skjorten for å grave ut malingen. Jeg løp like bak lillesøs og ble overrasket over den fine løypen de hadde laget til. Alt foregikk på myk grus, løypen snodde seg langs fine stier rundt travparken og inne på travbanen. Vi slapp å løpe runder, og jeg koste meg der jeg kikket på alle deltakerne. Her var det folk i alle aldre, og utrolig mange festlige bekledninger.

For hver kilometer sirka stor det folk og kastet farge på oss fra digre bøtter. Jeg passet på å ta et dypt drag, ta på solbrillene og holde pusten forbi alle de 6 frivillige som kastet farge på oss i hver fargestasjon. Jeg klarte likevel å få munnen fyll opp med maling en gang til. Blæh! Perfekt medisin for en forkjølet astmatiker.



Mål kom fortere enn antatt; bare etter 4,5 km. Lillesøs er en racer på sluttspurter, og da jeg sa "se, der er mål" galloperte hun av gårde uten at jeg skjønte bæret. Jeg hang meg på og vips var vi ferdige. Så var det vår tur til å åpne fargeposene og hoppe rundt som noen galninger før jeg oppdagde at jeg var iiiskald og at hosten bare ble verre. Jeg forlot lillesøs, hentet bagasjen og fikk akkurat okkupert den ene dusjen. Digg!

Etter løpet var vi heldige som fikk plass på første buss fra travbanen.
Det var LANG kø, og jeg tipper en del måtte stå lenge.

 

RACE RAPPORT; SALOMON RACE TOUR

For en stund siden var jeg med på mitt første terrengløp
Salomon race tour; rett over 9 km på Bergens tak

 Jeg bare står her stiv som en pinne og smiler, jeg.

Jeg har lenge drømt om å løpe mer i terreng.

Jeg tror vi er født til å løpe, men vi er IKKE født til å løpe på asfalt. Jeg har likevel løpt min dose mil på asfalt opp gjennom årene, og jeg har skylt på at man må bestige høye fjell for å komme til terreng i Bergen, og DET er langt fra tidseffektivt. Likevel; å bli rimelig god på terrengløping har stått på planen min en stund, og hva var vel bedre enn å pangstarte treningsmålet mitt med et terrengløp en onsdags ettermiddag?

Jeg gjorde meg klar til å løpe og jeg visualiserte turen. Ruten gikk fra Montana, rett opp til Natlandsfjellet på en sti jeg aldri har testet før. Vi skulle løpe videre nedenfor Nubbevannet, over til Gløvrevannet, opp til turnerhytten på vidden og strake veien ned igjen til Montana. 9,1 km og 513 høydemetre. Jeg så for meg at jeg skulle sprette av gårde som en gaselle mens jeg nøyt Bergensfjellene i vakker utsikt.



Jeg fikk til og med tid til bildestopp!

Jeg stilte til start i nydelig solskinn, 3 dager etter Os triathlon.

Mitt 5 . løp (inkludert fulldistanse ironman og et skogsmaraton) på 5 uker (galskap; JA). Kroppen føltes tung og jeg var sliten før start. Jeg bestemte meg for å bare ta det som en testtur for å se om dette kunne være noe for meg. Planen var å gå i alle bakkene og løpe der det var noen lunde flatt. Jeg pratet med kjente på startstreken og da startskuddet gikk satte jeg ut i rask gange. Jeg gikk helt opp til Natlandsfjell, så jogget jeg over fine stier i en lett motbakke. Ikke lenge etter oppdaget jeg at jeg allerede hadde gått feil. Jeg måtte snu, løpe tilbake for å oppdage at jeg hadde løpt for langt tilbake for å snu en gang til og fortsette i riktig løype. Jeg løp i sølevann, i myr, på steiner... Og så trynte jeg kraftig med rompa på en vond stein. AUCH; det kjentes! Jeg har en vond bekkenlåsning som ikke vil forsvinne, og jeg sendte noen tanker til kiropraktoren min som nylig hadde bedt meg om å være forsiktig med kroppen min... Jeg nådde Gløvrevatnet der jeg går hyppige turer fra Sædalen og fortsatte med rask gange i den bratte, lange oppoverbakken mot turnerhytten. Dagens andre, og siste flate strekning. Ellers var det opp- opp- opp og ned- ned- ned. Noen gaselleløping ble det ikke, men jeg tok i samtidig som jeg klarte å nyte utsikten.


Her løper jeg med super utsikt. Foto fra arrangøren

Innen jeg passerte Turnerhytten var det lagt nye treningsmål; jeg skal bli flink til å løpe i Bergensfjellene! Jeg skal bli kvitt marsipanlaget på kroppen min og bli en spretten fjellgeit som klarer å løpe opp alle de vakre fjellstiene. Terrengløp ER noe for meg; jeg bare løp og tenkte fine tanker... Og oppdaget at jeg nok en gang hadde klart å løpe meg ut av de merkede stiene. Lav kveldssol blendet for de norske flaggene som ble brukt til løypemerking. Men, men. Det var en fin dag, jeg kost meg i fjellene, enda en ekstra avstikker i fjellet måtte gå greit. Jeg begynte nedoverstigningen og kom til verdens fineste, lille vann; nok et sted jeg ikke har besøkt før. Her skal jeg jammen meg ta med mann og barn og telte!


Foto: Vegard Breie. Tenk at jeg har fått ta del i dette da! Eventyrutsikt

Ved steinrøysen til Ulriken stod mann og barn og heiet. Jeg blir like glad for å se de i løypen; hver gang. Vi pratet en liten stund før jeg la inn en liten sluttjogg i de bratte nedoverbakkene...

Jeg kom vel i mål, med nye treningsmål og drømmer...
Terrengløping er topp!

Prøv det

RACE RAPPORT; OS TRIATHLON

I dag var det Os triathlon som stod for tur.
Enda ett sprint triathlon med 750 m svøm, 20 km sykkel og 5 km løp


Bilde fra Haugesund triathlon forrige helg. Sponset trishorts + nummerbelte fra 2XU

Denne gangen skulle jeg få gleden av å ha mannen min med. Han er en super syklist, og jeg har hele tiden tenkt at han egner seg skikkelig for triathlon. Dessuten liker jeg tanken på å være en ekte triathlonfamilie. Neste år er mini på 2 år gammel nok til å være med, og da håper jeg vi kan stille til start alle tre

Jeg hadde superkoselig besøk av ei god venninne hele helgen, så jeg tenkte heller lite på løpet som ventet på søndagen. Det gjenspeilte seg i pakkingen; jeg prøvde å finne frem alt jeg trengte i mørket på soverommet vårt mens mini lå og sov. Jeg kjørte til og med fra svømmebrillene mine. Heldigvis nevnte mannen svømmebriller i bilen slik at vi fikk snudd før vi kom altfor langt av gårde. Mini var med, og vi var heldige som fikk ordnet med barnevakt også. Fotograf fikk vi ikke med oss; derfor er det tynt med bilder her. Kanskje det kommer noen etter hvert?


Bilde fra arrangøren

Jeg var ikke like fokusert før start som jeg pleier å være.

Jeg sullet rundt og lette både etter mann og barn før start. Barn og barnevakt fant jeg aldri, men mannen fant jeg ved vannkanten. I år var starten delt opp i puljer; pulje 1 som skulle komme i mål under 1:25 og pulje 2 som hadde over 1:25 som mål. Jeg og mannen var i pulje 2. Jeg stilte meg helt fremst denne gang, kjente på vannet som holdt 15 grader og kysset mannen lykke til. Så kom starten, og jeg la meg i "Christine tempo". Denne gangen slapp jeg helt unna svømmekaoset, og jeg fant flyten. Jeg svømte rolig fra hovedfeltet i gruppen min, og tok igjen en del fra pulje 1. Da jeg kom til land småjogget jeg inn i skiftesonen og så at klokken viste 945 meter svøm; hele 200 meter lengre enn svømmedelen skal være. Jeg mistenker at klokken må ha målt feil, men jeg vet ikke. 

Jeg hørte speakeren si at jeg tikket inn på 16.31




Bilder fra arrangøren

I skiftesonen somlet jeg som vanlig. Av med våtdrakt, svømmehette og briller. På med ullsokker, sykkelsko, nummerbelte og hjelm. Ta sykkel av sykkelstativet og løpe ut av skiftesonen. Tiden ble 2:23

Denne gangen knotet jeg med pulsklokken av alle ting. Jeg var for ivrig med trykkingen, og plutselig var jeg på løpefunsjonen. Jeg trykket på stopp, og for å komme til ny sykkelprogram måtte jeg trykke meg gjennom oppsummeringene fra svømminen. Jeg fikk det til til slutt, men her styrte jeg for mye før jeg kom i gang med sykkeletappen. Så var det bare å sykle på. Os triathlon er non-drafting; altså man får ikke ligge på hjul og må ha minst 10 meter til syklisten foran seg. Jeg er så redd for å ligge for tett, og jeg pingler med å sykle forbi... Men etter hvert kom jeg inn i god driv. En stund etter snupunktet møtte jeg mannen min. Jeg ble så glad da jeg så at han var i god form, og jeg ropte JAAAA! Han kikket opp, smilte og ropte HEIA tilbake. Så ble målet å holde han bak meg resten av sykkeletappen. Jeg trødde på, og ble så glad da jeg kom til første bakketopp, det ventet hvile ned den lange bakken. Like etter tok jeg igjen en bil som kjørte i sneglefart. Jeg og en haug andre syklister ble hengende bak ned hele den fine bakken, over broen og bakken etter. Jeg ble så irritert; her tapte jeg masse tid. Videre mistet jeg litt futten mentalt, men syklet jevnt og kom inn i skiftesonen etter 20 kilometer og 42 minutter; like foran mannen min.


På vei inn i skiftesonen. Bilde fra arrangøren

Så var det å henge opp sykkel, slenge av hjelm og sykkelsko, på med løpesko. Jeg ropte på mannen min og jogget rolig ut av skiftesonen etter 1:38. Jeg håpte han skulle komme på siden av meg, men han lot vente på seg til vi kom ut på asfalten. Så løp vi side om side før han fant frem superJon. Han dro sakte men sikkert fra meg. Søren klype altså. Jeg var redd for å gå på en smell og turde ikke øke farten sammen med han. Men jeg så mannen løpe like foran meg, jeg syntes han så utrolig kjekk ut, og jeg ble forelska på ny. Veien til snupunktet er en laaaang slette i slak oppoverbakke. Jeg snudde like etter mannen min, for så å se han øke tempo. Jeg burde ha bitt tenna sammen og lagt meg bak han, men jeg trippet videre uten å få opp farten. Bare 500 meter fra mål gikk jeg litt også (!!!). Jeg møtte siste mann som så vidt var begynt på løpingen. Hun ropte "ikke gå nå, du er jo i mål jo". Jeg takket, heiet på henne og fikk opp farten igjen. Jeg la inn en sluttspurt og kom i mål etter 28 minutter løping.

Totalt brukte jeg 1:30:58.
NY PERS
2 minutter bak mannen min.
Hele 18 minutter raskere enn i fjor.

... Og 1 minutt raskere enn i Haugesund forrige helg. Men Os er mer kupert på sykkeldelen og det er ikke lov å ligge på hjul. I Haugesund ga jeg alt, og jeg visste med meg selv at jeg ikke kunne gitt så veldig mye mer da jeg kom i mål (kanskje litt på sykkel men da hadde det gått ut over løpingen). I dag ble jeg litt skuffa. Jeg hadde en god del mer å gå på, og jeg var bare 58 sekunder fra å komme i mål under 1:30. Det hadde vært ok om jeg hadde gitt mitt beste, men i dag holdt jeg igjen på syklingen og siste del av løpingen. Meeen slik kommer med erfaring. Dette er bare mitt 4. sprint og 6. triathlon løp totalt, og jeg har heller ikke trent på sprintetapper. Sånn sett skal jeg prøve å være fornøyd likevel. #alltidselvkritisk #kanjegikkebareværefornøyd?

Tusen takk for ett supert arrangement.
Det var til og med linet opp bokser til utstyr i skiftesonen. Helt supert!

Kvelden ble avsluttet med dugnadsarbeid. Deilig å få gjort plikten som BTC medlem; og det var jo null stress. Heia dugnad!

RACE RAPPORT; HAUGESUND TRIATHLON

I går var det klart for Haugesund triathlon.
... Årets første sprint triathlon


Sponset trishorts+ nummerbelte fra 2XU

Denne gangen gikk jeg for strategien "å hvile seg i form" før løpet.

Etter at jeg følte meg så kaputt under Bergen skogsmaraton forrige helg valgte jeg å ta kroppens signaler på alvor. Kroppen var sliten, og den trengte hvile etter ironman fulldistansen. Uken før Haugesund triathlon ble det masse mat, kun rolige turer i fjellet og hverdagsaktivitet i jobben min som personlig trener. Da søndagen kom følte jeg på overskudd. Jeg hadde ingen andre mål enn å perse, men drømmen var å komme i mål på under 1:30. Første mål skulle ikke så mye til ettersom jeg stilte HELT uforberedt før mine første sprint triahlon i fjor sommer. Jeg kunne ikke crawle, jeg hadde ikke hatt noen svømmeøkter ute og kondisjonstreningen ble nedprioritert til fordel for styrketrening. Jeg hadde forresten ett mål til, og det var å våge å gå utenfor komfortsonen og kjenne på syre. Jeg er glad i langdistanser, og kort og vondt er langt fra min favoritt.


Når jeg blir nervøs babler jeg med alle rundt meg

Mini var bortlånt til farmor og farfaren sin, og jeg kjørte alene til Haugesund tidlig søndag morgen. Jeg hilste på familien min før jeg tuslet ned og hentet startnummer og gjorde meg klar. Jeg kjente på nervene, fikk på meg våtdrakten (jeg valgte M1; 2XU sin enkleste våtdrakt denne gang; den er så kjapp å få av!) og gikk ned til start. Oi, vi var jo mange jo!


Føles rart å løpe etter svømming altså. Sponset våtdrakt fra 2XU.

Jeg stilte meg heeeelt ute til venstre for å unngå svømmekaos (jepp, jeg pingler med svømming i store grupper altså). Jeg kavet fælt, så jeg bestemte meg for å finne roen og bare svømme rolig. Jeg brukte en liten evighet; faktisk så holdt jeg samme snittfart som jeg holdt da jeg svømte 3800 meter på ironman fulldistansen. Jeg kom opp på land etter 780 meter svøm på gode 15 minutter, og løp opp mot skiftesonen med heiarop fra familien min. Tidtakingen stoppet rett før skiftesonen (det er ett godt stykke å løpe fra vannet fra vannet) og jeg klokket inn på 17:49. Ikke noe å skryte av, men jeg hadde i alle fall overskudd til resten av løpet.


I skiftesonen gikk det unna, tiden ble 02;42. Av med våtdrakt, badehette og briller, på med sokker, sykkelsko, hjelm og startnummer. Løp med sykkelen under armen til der vi fikk gå på sykkelen og så sykle for livet.

Jeg startet hardt, og kjente på syre nesten med en gang. I sykkeldelen skulle vi sykle 4 runder på 5 km hver. Hele først rundet måtte jeg nesten spy. Haugesund triathlon er draft- legal; altså man får ligge på hjul. Jeg fant ingen som holdt min fart; enten gikk det for fort eller så gikk det for sakte. Så første runde syklet jeg alene og kjempet med vinden. Godt ute i runde nummer to hang jeg meg på noen som syklet i ok fart. Jeg la meg på hjul og fikk ned pulsen fra 171 til 149. Jeg kjente fort at jeg hadde mer å hente, men da jeg prøvde å rykke fra brukte jeg bare mye krefter uten at det gikk så mye fortere enn å henge på den lille gruppen jeg hadde funnet meg. Så jeg lå på hjul resten av sykkeletappen, fikk syre ut av kroppen og samlet krefter til løpedelen.

Jeg begynte å irritere meg over at jeg ikke hadde studert løypekartet bedre. Jeg ante ikke hvor vi skulle ta av etter å ha syklet 4 runder. Heldigvis hadde de rundt meg syklet like mange runder, og de visste hvor vi skulle. Og da vi kom frem var det ingen tvil likevel.

Jeg kom inn i skiftesonen etter 20 km på 41 minutter.
Jeg kunne gitt mer, men er likevel fornøyd og glad for å ha lette bein etter sykkeletappen


Sammensunket løpestil på slutten der ja. Sliten!

Skiftesone nummer to gikk også ganske fort, på 02;10. Jeg løp med sykkel rundt alle sykkelstativene og tilbake til min plass. Av med sykkelutstyr, på med løpesko og caps. Tidligere har løpedelen helt klart vært min aller svakeste gren. Målet denne gangen var å løpe, ta i og ikke gå uansett hvor sliten jeg ble. Det var en fin strategi. Jeg presset meg hele veien og holdt jevnt tempo. Vi løp to runder i Vangen før vi kom inn på løpebanen bak Haraldshallen. Der måtte vi løpe to runder på bane, med masse publikum før vi krysset målstreken. Baneløping er utrolig tungt på slutten av et løp!

Jeg kom i mål etter 5 km og 27:22 minutter løping



SÅ fornøyd i mål, med verdens kuleste medalje!


Totalt brukte jeg 01:31:26
Med det kom jeg på 7. plass i min klasse. HURRA!

Og enda bedre; jeg perset skikkelig. Fordelen med å stille utrent til sitt første triathlon :-D

Jeg kan virkelig anbefale Haugesund triathlon. For ett arrangement det ble! Jeg var skikkelig positivt overrasket av arrangementet allerede før jeg møtte til start. Før løpet fikk vi masse info, og for en som utsetter å lese alt som må leses før siste liten var det perfekt å få servert løypekart og annen info litt etter litt på facebook og via mail. Veldig bra! Utrolig bra å kunne hente startnummer helt frem til start, utrolig hyggelige frivillige og fine løyper.

Jeg kommer tilbake.

RACE RAPPORT; BERGEN SKOGSMARATON

Bare to uker etter Coastman (ironman fulldistansen)
stod jeg "klar" for å være med på Bergen skogsmaraton.



Jeg er påmeldt "5 på Bergens jord" der man løper minst 5 halvmaraton eller maraton i Maratonkarusellen på ett år. Premien er en stor pokal, og de som kjenner meg vet hvor gira jeg blir når premier er i bildet. Pokalen er kanskje tidenes største og gloreste som man må ha en stor stue for å romme (og det har vi i alle fall ikke). Likevel har jeg lagt min elsk på pokalen; den bare MÅ jeg ha. Så da må jeg være med på de siste løpene for å rekke i mål, inkludert skogsmaratonet som gikk forrige helg. Restituert eller ei, fra start og til mål 3 runder og 25 km senere måtte jeg.



Det er viktig å smile og kose seg best mulig på løp. Sponset tights fra 2XU

Jeg ser at jeg har deltatt på en del mange løp i år.

Jeg har alltid slitt så veldig med nerver i forkant av løp. På lørdag var jeg utrolig rolig. Jeg skulle jo "bare" løpe 25 km. Jeg må smile litt når jeg tenker over det. I januar var 21 km superskummelt, nå er det bare ett lite løp. Men så hadde jeg ingen tidsmål heller, og det kan jo være en stor del av forklaringen.

Før start møtte jeg deltakere som også hadde vært med på Coastman. De sa de ikke var restituert enda, og at de bare skulle løpe 1-2 runder. Jeg begynte å ane ugler i mosen. Men jeg løp av gårde da startskuddet gikk, og jeg følte meg riktig så bra. Jeg holdt 11-12 km/t med bare 145 i puls. Dette lovet jo bra... Men så tok det ikke mer enn 6-7 km før pulsen bare steg, og la seg på rundt 168 (makspulsen min er ca 191 tror jeg. Jeg vet ikke eksakt, for jeg får hjerteklapp når jeg presser systemet mitt langt, og må gi meg når klokken viser hjerterytmeforstyrrelser med puls på 231 og jeg føler meg svimmel). Kroppen føltes blytung, og jeg hadde skikkelig lyst til å gi meg. Men å gi seg er uaktuelt så lenge det går fremover, så jeg fortsatte med rask gange og lett jogg. Jeg kom i snakk med flere deltakere som jeg holdt følge med en stund. Men jeg ble bare stillere og stillere; jeg måtte kjempe for å komme meg gjennom og jeg ble egentlig litt flau over hvor sakte det gikk. Men kroppen var sliten!



En smule mer anstrengt i smilet, og sammensunkne skuldre rett før mål

Null futt og null fart
men i mål kom jeg.

I morgen skal jeg være med på Haugesund triathlon, helgen etter Os triathlon. Det er 4 løp på 5 uker inkludert en ironman fulldistanse det. Og høsten ser neeesten like travel ut. Det blir ikke mange harde øktene mellom løpene for å si det slik.

TRIATHLON PAKKELISTE

Før hvert triathlonløp finner du meg virrende rundt
mens jeg lurer på hva jeg skal pakke med meg


Før mitt første sprint triathlon i fjor. Oppladning; Kun styrketrening, null crawlkunnskap, jeg hadde aldri testet en våtdrakt og jeg hadde hatt null søvn (les 3-5 timer døgnet) det siste året. Og jepp; jeg stilte med hybridsykkel

Derfor tenkte jeg at jeg skulle dele pakkelisten min med dere. Da er den også fint lagret til neste gang, slik at pakkekaoset skal gå lettere. Ikke at jeg har den store erfaringen med bare 2 sprint, 1 halv ironman og 1 fullironman distanse. Men jeg har jo vært med på litt, og jeg har funnet frem til en bra pakkeliste som fungerer bra for meg. Jeg liker best å ha på meg trishorts og sportsBH under våtdrakten, så det blir bittelitt mer å ta på meg i skiftesonene. Jeg bestemmer meg også kvelden før for hvilke to jakker jeg evt. skal stå mellom slik at jeg får lagt klar barer og gels i jakken før start (det gjorde jeg nemlig ikke i Haugesund, og der tapte jeg en del tid). Dessuten prioriterer jeg sokker, alltid :-D


Foto: Helene Marielle Hetlevik

PÅ/ MED MEG

  • Trishorts
  • SportsBH
  • Neoprenhette- og sokker (om kaldere enn 16 grader)
  • Svømmehette fra arrangøren
  • Våtdrakt
  • Svømmebriller
  • Ørepropper
  • Vaselin
  • Calfs
  • Pulsbelte og klokke
  • Vannflasker m sportsdrikke
  • Barer/ gels/ bananer etc. om lange løp
    (har med meg samme dagen om sykkel etc. må leveres dagen før)
  • Sokker/ joggebukse/ genser til før/etter start

 


Foto: Helene Marielle Hetlevik

T1

  • Sykkeltopp/ løpetopp/ jakke
    (alt ettersom vær og distanse)
  • Ullsokker
  • Hjelm
  • Startnummer og belte
  • Sykkelhansker
  • Sykkelsko
  • Pumpe, slange, dekkspade, umbrakonøkkel
  • Barer/ gels/ bananer etc. om lange løp
    (evt. verktøykasse på styret til barer/ gels)
  • Solbriller
  • Håndklede
  • Solkrem (!!!)
  • Ibux

 

 

 

T2

  • Løpesko
  • T-skjorte, supergenser, ulltopp, løpejakke
    (alt etter vær og distanse)
  • Ullsokker
  • Caps
  • Gels
  • Lite håndklede
  • Ibux

 

 

 

ETTERPÅ

  • Håndklede
  • Dusjsåpe, shampoo, balsam
  • Undertøy & sokker
  • Genser
  • Joggebukse
  • Topp
  • Joggesko
  • Noe godt å spise

 


Foto; Hanna Helgedatter Aksdal


Gode supportere er også viktig å pakke med seg. Mini har vært med på noen løp etter hvert. Nå roper han HEIA MAMMA med alt han har hver gang han ser noen svømme ute med badehette, sykler sykkelritt på TV (gjerne Tour de France) og når jeg finner frem landeveissykkelen min. Smelt. Over heier han meg (i rosa) inn i mål på halv ironman i Haugesund.

RACE RAPPORT COASTMAN 140,6

Da har jeg gjennomført mitt aller første fulldistanse ironmanløp.
3800 meter svøm, 180 km sykkel og 42 km løping


I motsetning til halv Ironman i Haugesund lot nervene vente på seg. Det var først dagen før løpet jeg våknet med sommerfugler i magen. Lørdag kveld var alle deltakerne på prerace møte. Og for en flott dag; det var strålende sol og nesten vindstille. Da ordføreren sa at vi hadde kommet dit på en av tre dager som det, og etter manisk sjekkuing av yr.no den siste uken begynte jeg å ane ugler i mosen om at været dagen etter ville bli en ane annerledes...

Det skulle nemlig blåse opp til sterk kuling/ liten storm.


Like før start.


Ved rundemerket. Bilde lånt fra Coastman sin facebookside.

På søndag var det opp og hoppe kl. 04.00. Jeg fikk i meg en god porsjon med havregryn før vi kjørte mot Øygarden. Det tok ikke lang tid etter at vi hadde kommet frem før nervene virkelig dukket opp. Det regnet, det blåste, det var kaldt, svømmeløypen virket uendelig lang og alle de andre virket så veldig mye tøffere enn meg. Vi fikk på oss våtdrakter og gjorde oss klare til start kl. 07.00. Jeg begynte å grue meg skikkelig for svømmingen, men fantastiske Nina fikk roet meg ned. Så var det bare å duppe seg under det kalde vannet og gjøre seg klar for start. Jeg stilte meg helt bakerst og lot de andre svømme litt før jeg hang meg på; jeg ville ikke havne i samme svømmekaos som i Haugesund. Det tok ikke mange sekundene før jeg fant roen. Dette skulle gå bra. Jeg fokuserte på hvert armtak, og det gikk fint fremover. Jeg plukket opp en- etter- en og jeg lå ikke lengre sist. Svømmeløypen var helt topp. Den var skjermet for vinden, det var bare helt ytterst vi svømte i bølger. Og det var en kjempekul opplevelse. Jeg følte meg litt tøff. Her svømte jeg i kaldt sjøvann (14 grader og null følelse i hender og føtter) sammen med maneter, tare og bølger. Jeg knuste "svømme i havet" forbien min, jeg fant rytmen og crawlet hele løypa. Selv da en feit brennmanet traff meg i nakken, og jeg skuffet vekk en brennmanet i ett armtak fikk jeg ikke panikk, men crawlet rolig videre. Da jeg kom i mål etter to runder hadde jeg masse energi på lager og sa meg fornøyd med at jeg kunne svømt mye lengre.


Sponset våtdrakt fra 2XU

Jeg svømte 3800 meter på 1;31.

Så var det 8 min i skiftesonen igjen før jeg kom meg ut på sykkel. Her skulle vi sykle 4 runder a 4 mil. Heldigvis var regnet dratt sin vei. Første lengde var tøff da vi fikk vinden midt mot oss (type 9 ms) mens det gikk lettere opp igjen. Jeg kjente på syre i lårene etter bare en runde, så jeg satte opp setet mitt noen få mm og prøvde å sette opp takten i tråkkingen. Det hjalp. Andre runde var ganske lik før det blåste skikkelig opp til stiv kuling i 3. runde (de målte 16- 20 ms), og jeg begynte å bli skikkelig sint. Jeg trødde det jeg hadde og i perioder lå jeg i 10-15 km/t. På den ene sletten i 4. runde tok det en stund før jeg tok igjen en mann som var begynt på løpingen. DET var demotiverende det. Her måtte jeg virkelig gå inn i meg selv, tenke positivt og bare trø videre. Jeg ble egentlig litt letta da jeg gikk tom for strøm på pulsklokken med GPS og distansemåler tidlig i 3. runde slik at jeg ikke fikk fulgt med hvor irriterende sakte det gikk de to siste rundene. Tingen med rundløyper er at man ser veldig godt hvordan de andre deltakerne ligger an; og jeg var skikkelig misunnelig på noen av mennene som var på vei inn til løpedelen og slapp de siste rundene i ekstrem vind. Det var en stund der jeg tenkte at sykkelen min skulle bli lagt ut til salg på finn.no så fort som mulig. Heldigvis har jeg hukommelse som en gullfisk; jeg har alt nesten glemt hvor tungt det var.


Rolling hills all the way.
Sponset trishorts fra 2XU



Bommerten jeg gjorde på sykkelen var at jeg ikke fikk i meg nok mat. Jeg hadde pakket med meg barer, gels og brødskiver. Jeg tåler ikke brødbakst så godt, så jeg hadde kjøpt et surdeigsbrød dagen før. Det viste seg å være tørrere enn papp, og jeg fikk ikke i meg så mange tygg. Vi planla samme dag at mannen skulle lange pølser til meg i drikkestasjonen, men det viste seg at han hadde kjøpt ostepølse, og jeg er allergisk mot melk. Så da ble det barer og energidrikke, og jeg kjente at magen vrei seg i sult. Barer funker ikke i lengden, så jeg må virkelig gå systematisk til verks og teste ernæring på langturer i fremtiden! Alle tips mottas med takk.

Jeg var superletta da jeg endelig kunne sette fra meg sykkelen.
18 mil sykling endte på hele 7:21


Kuling sa du? Jeg blåste nesten bort!

Etter 6 min i skiftesonen med klemmer fra familien og litt prating og tøysing med mini som var kommet for å heie begynte løpeetappen. Løpingen gikk overraskende greit. Etappen var slik at man løp 12 km inn til Rong sentrum. Derfra var det tre runder på 1 mil hver. I Haugesund løp jeg hele etappen med kramper i mage, og jeg var forberedt på å måtte gå hele maratonetappen. Nå var jeg ekstra obs og passet på å ikke drikke for mye på en gang. Jeg begynte med å gå fort til beina føltes ok. Deretter gikk jeg for lyktestolpemetoden de neste 18 km. Jeg løp 4 lyktestolper og gikk 1 lyktestolpe. Unntak var oppoverbakker; da fikk jeg gå, og nedoverbakker; da måtte jeg løpe. Jeg syntes det var langt mellom drikkestasjonene og munnen føltes som sandpapir. Når først drikkestasjonen kom ville jeg drikke to glass, men turde ikke pga magen. Så jeg fortsatte. Etter at et halvmaraton var tilbakelagt begynte det å bli tungt, virkelig tungt, og jeg holdt på å blåse bort. Andre runde gikk jeg for det meste; jeg hadde fått vannblemmer under begge føttene, langs helene og mellom tærene, og jeg hadde mistet piffen helt. Da jeg begynte på tredje runde tenkte jeg "nå er det bare 10 km igjen. Jeg kan like greit spise mye, risikere magekramper og bare gå resten". Jeg fikk med meg en hel banan fra drikkestasjonen, 1 bar og Vossafår. Jeg slukte nedpå to glass cola og tok med meg 1 glass vann (!!!). Jeg fikk i meg alt sammen og gikk på videre. Etter 3 km skjedde det noe magisk; energien kom tilbake og jeg begynte å løpe. Jeg klarte å løpe de siste 7 km, og følte plutselig at kroppen var med meg igjen. Vannblemmene var det bare å ignoere; jeg kunne lukte mål og jeg så på klokken at jeg kunne klare å komme i mål på under 15 timer.

Jeg "løp" 42 km på 5:48



Totalt brukte jeg 14:56 på hele løpet.

Det offisielle målet mitt var å klare det på cut-off tiden på 18:30. Mitt eget hovedmål var under 15 timer og delmål var mellom 13 og 14 timer. Men en hel dag i kuling er rimelig ekstremt, og jeg er superfornøyd med å klare det på under 15 timer selv om jeg føler at jeg burde og kunne ha presset meg mer. Dette er første gang jeg svømmer legre enn 3000 meter; og første gang jeg svømmer lengre enn 1100 meter i havet. Det er første gang i år jeg sykler over 16 mil og første gang jeg har løpt lengre enn halvmaraton. Bak meg har jeg bare to sprint triatlon og ett halv ironman, og dette er mitt første full ironman løp så jeg sier meg veldig fornøyd.

Jeg er glad. Og stolt. Og jeg vil mer!

Tusen, tusen takk til en fantastisk ektemann som har tro på at jeg kan klare hva som helst i verden, som fått meg ut døra på trening de dagene dørstokkmilen har vært lang og som stilte som god support. Tusen takk til flotte svigerforeldre som heier som få, som passet på minien vår i to dager og som satt våkne som barnevakt hjemme hos oss til langt utpå søndag kveld slik at mannen min kunne være med meg fra start til slutt. Tusen takk til arrangørene og alle de smilende frivillige på Coastman. Og tusen takk til alle dere som har heiet på meg, både dere flotte deltakere, alle dere på sosiale medier og alle de fine meldingene jeg har fått. Og takk til Nina som har svart på de dummeste spørsmål i ukene før løpet, og som backet meg opp underveis.

 

Jeg føler meg overraskende pigg i dag. Ingen vondter sett bort fra et digert gnagsår i nakken og en haug med vannblemmer under føttene, mellom tærene og langs helen (jeg håper jeg får på sko innen jeg starter ny baby bootcamp gruppe på onsdag). Og selvfølgelig gangsprerre :-)

RACE RAPPORT IRONMAN 70,3 HAUGESUND

Da har det allerede gått to uker siden halv ironman i Haugesund
og nå får jeg endelig summet meg til å skrive en race rapport.

Jeg sitter igjen med så mange opplevelser og tanker at det er vanskelig å finne ord som beskriver den store dagen. Jeg hadde tross alt drømt om dette i utrolig mange år, og jeg jobbet spesielt hardt mot løpet de siste 5 månedene. Hvordan kan man beskrive en så stor dag? Jeg prøver meg.


Sponset tights fra Salming

Dagene før løpet var jeg skikkelig nervøs.

Familien min bor i Haugesund, så vi dro ned onsdagen før løpet. Med en gang jeg var kommet meg på plass i Haugesund roet nervene seg mange hakk, men jeg kjente fortsatt nervene strømme på med jevne mellomrom. Jeg registrerte meg, hilste på de fantastiske damene på standen til en av sponsorene mine; Salming og kjente på spenningen i byen. Hovedfokus dagene før løpet var å spise næringsrik og god mat, tenke positive tanker og passe på at jeg hadde kontroll på alt i forbindelse med løpet. Jeg fikk også testsyklet siste del av sykkelløypen, og lagt inn flere rolige treningsøkter. Oi, jeg deltok også på irongirl, et 5 km løp sammen med lillesøs fredagen, bare under 1,5 døgn før ironman. Men det gikk fint; når lillesøs vil delta på løp sier man ikke nei. Virkelig ikke! Og det gikk skikkelig fint; jeg hjalp lillesøs med å perse med over 6 min på 5 km og vi kom i mål på respektive 30 min. Superstolt storesøster!



Lørdagen fikk vi storbesøk. Svigermor og svigerfar kom til Haugesund i ens ærend for å være heiagjeng. Tante og onkel kjørte forbi på reise og de ville overnatte og få med seg svømmedelen av løpet. Og så var mannen min og sønnen vår på plass for å heie. Svigermor og gutta mine var på shopping lørdagen og kom hjem med t-skjortene på bildet over. Da ble jeg rett og slett ganske så rørt, og det trillet ett par tårer allerede da. Lørdagen var også fylt med obligatorisk race info møte, pakking, innlevering av sykkel og alle skifteposene til den store dagen. Da alt var levert inn gjaldt det bare å hvile beina max, spise godt og sove godt. De to sistnevnte var ikke like enkelt. Jeg sov ikke mange timene natt til søndag, men jeg trøstet meg med at jeg i alle fall hadde ligget flatt i sengen i 10 timer.

Søndag morgen var jeg overraskende rolig. Jeg fikk i meg en god porsjon med havregrøt, godt med drikke og jeg gikk gjennom pakkelistene mine for siste gang. Mannen min fulgte meg til startområdet kl 07.20. Altfor tidlig ettersom vi jentene ikke skulle starte før kl. 09.00, men kl. 07.30 var aller siste sjanse for å komme inn på området for å unngå kræsjing med de som startet løpet tidlig på morgenen. Inne på området møtte jeg på flere fra svømmekurs, folk jeg har hilst på fra BTC og venner fra instagram. Hun ene kommenterte at hun håpet at jeg var hvit av solkrem, og ikke nerver. Da måtte jeg flire; jeg hadde tatt meg bryet med å smøre meg inn med vannfast solkrem; som viste seg å ikke trekke inn i huden. Jeg så ut som ett hvitt laken.



Ventetiden før start gikk overraskende fort og plutselig var det dags for å gå ned til svømmestart. Jeg stilte meg langt bak, inntlil merkelinjen. Jeg var merkelig rolig. Hun ene foran meg snudde seg og sa "ja, nå er det vel bare å svømme da". Jeg lo, og tok til meg ordene. Nå gjaldt det!

Starten kom og jeg la på svøm.

Det gikk irriterende sakte fremover, og det var akkurat like mye kaos som jeg hadde forberedt meg på. Folk svømte over meg, under meg og ett par frekkaser dro meg i hælen. Det var totalt kaos, og jeg slukte en halv liter vann; minst. Jeg kavet fryktelig de første 2-300 metrene. Deretter ble det litt spredning i feltet, og jeg kunne endelig crawle. Jeg hadde valgt feil svømmebriller og de begynte å verke veldig etter ca 900 meter. Jeg måtte omjustere på brillene under ryggsvømming flere ganger. Noen hadde kommet borti pulsklokken min i alt svømmekaoset, og jeg ante ikke hvor lang tid jeg hadde brukt. Jeg syntes jeg svømte ekstremt dårlig, og at det gikk så vanvittig treigt! Jeg var sikker på at jeg ikke kom til å nå makstiden på 1 time og 10 min og jeg tenkte ett lite øyeblikk at jeg like godt kunne svømme inn til land. Men til land måtte jeg uansett og da kunne jeg like godt gå i land ved målstreken. Jeg kom i mål etter 1900 meter svøm på 43;05 min. Helt ok svømmetid, spesielt med tankte på alt kaoset, og at jeg svømte så dårlig. Fornøyd alt i alt!


Så letta over å komme på land; med energi i behold godt innen tidsfristen

Jeg kom inn til skiftesonen og fy så lang tid jeg brukte.

Jeg er sikker på at heiagjengen begynte å lure på om jeg tok meg en siesta. Og det var ikke langt unna sannheten heller. Jeg fikk ikke av meg våtdrakten og kom ikke på å spørre om hjelp. Jeg hadde ikke pakket gels og barer i sykkeltrøyen, neida, de lå slengt nedi posen sammen med diverse utvalg av klær. Jeg styrte med å få på meg sykkeltrøye og... Ja, dette gikk treigt. Jeg brukte 6 lange minutter før jeg kom meg på sykkelen.




Og sykkel; hei for en glede.

Her overrasket jeg meg selv. Planen var å legge meg rett under terskel og holde det hele veien. Jeg storkoste meg der jeg suste av gårde. Jeg talte antall deltakere jeg syklet forbi. Jeg husker at nr. 8, 10 og 11 var menn. Jeg tenkte mye på at jeg befant meg midt i drømmen min, jeg drømte videre og så for meg flere løp i fremtiden. Jeg spiste barer og gels jevnt og trutt og drakk passe hele veien, jeg så på de andre deltakerne og snakket med mange jeg syklet forbi. Jeg så på utsikten og jeg følte meg rå hver gang jeg klarte å sykle 38-40 km/t på flatene. Da vi syklet inn mot sentrum så jeg heiagjengen min, og da ble jeg så glad og fikk nye krefter. Jeg trødde på, og før jeg visste ordet av det var 9 mil tilbakelagt på 3;12 timer. Ny sykkelpers uten drafting og skikkelig stolt!



I skiftesone to brukte jeg enda lengre tid. Jeg stresset med å få på kompresjonssokker, og brukte en evighet på å få de på. Jeg løp i sikk sakk for å finne do (!!! i tillegg viste det seg å være helt unødvendig). Så gikk jeg på en kjempebommert; Jeg tok ikke med meg drikke fra siste drikkestasjon, og jeg var så tørst at jeg trodde jeg skulle dø. Jeg fikk en flaske vann i skiftesonen, og jeg gulpet nedpå halve flasken (!!!) på en gang i panikk over å ikke vite når neste drikkestasjon ville komme. Etter 7:22 min i skiftesonen begynte jeg å løpe og magen vrengte seg meg en gang. Jeg møtte heiagjengen min igjen og ropte at "dette blir en lang og tung tur". Og det ble det. Magen kom seg ikke og ble bare verre for hver meter jeg la bak meg. En fra BTC ropte "stå på, det blir bedre". Jeg klarte ikke rette meg opp pga magekrampene og jeg løp hele halvmaraton med fremoverlent rygg. Det som var mest irriterende var at jeg hadde masse å gå på ellers. Pulsklokken viste 148-151; jeg ligger vanligvis opp mot 168 når jeg løper halvmaraton. Jeg hadde altså pulsmessig mye mer å gå på.


Jepp, jeg måtte gå flere ganger

Solen tittet frem og det ble VARMT. Vi fikk svamper med vann vi kunne avkjøle oss med, og flere langs veien stod med hagelsanger for å spyle oss ned. Årh, så deilig det var. Jeg møtte flere kjente langs veien og jeg ble litt flau over løpestilen min. Forfotløping kunne jeg se langt etter; jeg så heller ut som en gammel dame i rullator. Jeg koste meg likevel. Snakket med kjente og ukjente i løypen, løp det jeg klarte, gikk mye, drakk det jeg klarte og prøvde å fokusere på alt det positive. Etter 2:30 timer hadde jeg tilbakelagt over 21 km og jeg kunne passere målstreken.



Jeg vet ikke hva jeg følte. Jeg ropte bare "JA!!!"  (det er skikkelig ulikt meg) og snakket litt med familien gjennom gjerdet. Så satt jeg i skifteteltet for meg selv og prøvde å samle meg. Jeg spiste hamburger og drakk vann. Og så tenkte jeg "dette gjør jeg aldri igjen", for 2 minutter senere begynne å tenke på hva jeg skal gjøre annerledes neste gang.

Totaltiden ble 06:39.

Hovedmålet var å gjennomføre innen makstiden på 8:30
Delmålet var 7 timer
Drømmen var 6:30
Og dersom alt klaffet på en magisk dag tenkte jeg at jeg kunne klare det på 6 timer.

... Så jeg er superstolt over tiden på 6:39! Jeg har gjennomført drømmen min med glans. Jeg har høstet erfaringer, jeg har utfordrett meg selv og gjort det jeg ikke turde for flere år siden.

Triathlon er fortsatt en lidenskap
Jeg skal utfordre meg selv videre
Og om bare 3 uker skal jeg delta i fulldistanse på Sotra!

... Da skal jeg dobbelt så langt, og det er galsakp!

NYE BOOTCAMPKURS TIL HØSTEN

Jeg har satt opp nye kurs for utetrening høsten 2015
Meld deg på nå og sikre deg plass.




Baby bootcamper:

Onsdag 19 august kl. 10.00 ved Tveitevannet (FULT KURS); 
BABY BOOTCAMP. 
Styrke og kondisjonstrening tilpasset ditt nivå. Deltakelse tidligst 6 uker etter fødsel. Treningene blir tilrettelagt tiden etter fødsel. 7 treninger over 7 uker for 1300 kr.

Mandag 24. august kl. 10.00 ved Tveitevannet (FULT KURS)
BABY BOOTCAMP Beskrivelse ovenfor.  7 treninger over 7 uker for 1300 kr

Onsdag 2. september kl. 11.00 ved Tveitevannet. (4 LEDIGE PLASSER)
BABY BOOTCAMP. 8 treninger over 8 uker

 



BOOTCAMPER, kveldstid:

Mandag 17 august kl. 19.15. BOOTCAMP ved Tveitevannet (og av og til ved Tuftehallen bak Fysakhallen). Her bruker vi bl.a strikker, sandsekker, stenger og egen kroppsvekt for variert og effektiv styrke og kondisjonstrening. 7 treninger over 7 uker for 1300 kr. 1 LEDIG PLASS

Torsdag 20 august kl. 20.00. BOOTCAMP på Natlandsfjell. Her bruker vi bl.a strikker, sandsekker, elementer i naturen og egen kroppsvekt for variert og effektiv styrke og kondisjonstrening. 8 treninger over 8 uker for 1500 kr. 2 LEDIGE PLASSER




LØPEKURS; kveldstid:

Mandag 24 august kl 18.00 ved Bergenshallen (5 LEDIGE PLASSER)

LØPEKURS passer for deg som er nybegynner, eller som har løpt litt uten særlig fokus på løpeteknikk. Vi trener i form av teknikkdriller, stigningsløp og intervaller. Alle blir filmet og får tilbakemelding på egen løpeteknikk. 5 treninger over 5 uker for 1000 kr. Lavterskeltrening.



SUNT GODTERIKURS, dagtid FULT KURS

SUNNERE GODTERIKURS torsdag 13 august kl. 11.00- ca 13.30. Kurset foregår hjemme hos meg i Sædalen. Vi lager blant annet myke karameller, sunnere bountysjokkis, yoghurtnøtter, snickerskake og godiskuler som smaker på lik linje med vanlig godteri. Kurset koster 500 kr inkludert mange, gode smaksprøver.



BABYMATKURS, dagtid (FULT KURS)

Babymatkurs torsdag 20 august kl 11.00- ca. 13.30. Vi snakker om introduksjon av fast føde og hvordan dekke babyens behov for næringsstoffer gjennom vanlig mat. Så lager vi ulike retter, og det blir mange smaksprøver på både store og små. Babyene er selvsagt med. Kurset koster 500 kr pr.pers


Påmeldig/ spørsmål til christinelystrup@gmail.com.
Mer om meg på www.christinestrening.com

Jeg starter gjerne egne babybootcamper/ bootcamper i ditt nærmiljø dersom dere er en gjeng som vil trene sammen. Jeg har også babymatkurs i baby showers og sunnere godterikurs i utdrikningslag/ happenings hjemme hos deg eller hos meg.

NY VÅTDRAKT

Jeg har nettopp mottatt ny sponsorpakke fra 2XU
med en hel haug nytt stæsj.


Treningsinspirasjon i fleng. Produktene er sponset.

 

Jeg har også fått oppgradert våtdrakten min fra M:1 til R:3

Jeg har vært veldig fornøyd med M:1, og synes den er et veldig godt valg; spesielt som nybegynner. Men nå er jo planen å svømme både 1900 meter i halvironman og 3800 meter på fulldistansen, så jeg tenkte det var lurt å oppgradere våtdrakten litt. Jeg gikk derfor for en 2XU R:3 som er to hakk opp fra M:1 . Den er på mange måter tykkere i selve kroppen, men er mye mer bevegelig i skulderpartiet. Jeg har ikke svømt så langt i den enda, så jeg tenker å teste den i IM løypa i Haugesund i kveld. Men jeg liker følelsen den har gitt meg i vann så langt. Dessuten har den mer pynt, og jeg synes den ser mye finere ut også! Jeg liker farger.

 


Nå setter vi straks snuten mot Haugesund.

Jeg er så full av nerver at jeg har hatt løs mage i en uke nå, og har gått ned nesten 4 kg i samme slengen. Jeg håper magen stabiliserer seg på ett par Imodium, og at jeg er fit for fight med full av energi på søndag. Jeg håper også at regnet som er meldt på søndag bestemmer seg for å vente en dag eller to med å besøke Haugesund. Fredag kveld skal jeg løpe iron girl (5 km) sammen med lillesøs. Hun lurte meg til å tro at løpet var i kveld, så jeg tenkte det var plenty med tid til god restitusjon før søndag etter løpet. Etter løpet fredag kveld har jeg bare rett over ett døgn igjen, men satser på at det går bra likevel. Det er jo bare 5 km...

På lørdag blir det hvile, MASSE mental trening og pasta party på kvelden.
Og på søndag... Ja, da braker det løs!

God helg!

 

 

HILS PÅ LYNET

Nå har jeg drømt om sykkel lenge.
... Eller egentlig enda lengre enn lenge.

Planen var å kjøpe ny sykkel til høsten dersom triathlon virkelig gjorde meg hekta. Men så har jeg tenkt mye, og konklusjonen ble; hva er logikken med å kjøpe sykkel etter alle løpene jeg skal være med på i år? Ser du logikken i det? Ikke jeg heller. Til nå har sykkeltreningen vært en skikkelig dørstokkmil. Og den har jeg kjempet med 4 ganger i uken sirka. Grunnen er at jeg har sloss på veien med sykkelen jeg har arvet etter mannen min. Sykkelen til 3000 kr har vært godt brukt av mannen i 5 år, og den er i helt feil størrelse til meg. Jeg sykler mye for tiden, og nå synes jeg det var dags å gjøre en investering på sykkelfronten på en sykkel tilpasset meg.



Jeg falt for sykkelen Trek silque da vi var innom Boa sist.

Jeg har drømt mye om den svarte herligheten med rosa stripe. Men etter samtale med sjefen sjøl falt valget på en Trek Emonda. Jeg var på bike fit i hele 2,5 timer hvor vi målte grader og vinkler på alle tenkelige steder. Da jeg gikk ut med sykkelen under armen var jeg sikker på at gliset mitt ikke kunne blitt bredere, så glad var jeg. Sykkelen er den beste jeg har testet, i tillegg fikk jeg skryt av sykkelteknikken min (hvem misliker vel skryt?). Sykkelen fikk til og med være med inn i leiligheten, og den fikk bo her inne til jomfruturen dagen etter.


Turen gikk fra Sædalen til Os, over Fanafjell og bak Lagunen til Sædalen igjen, og hei hvor det gikk unna! Det ble nye perser over hele linja. Hadde jeg visst hvor mye bedre en bedre sykkel ville føles hadde jeg byttet den gamle ut for lenge siden. Den gamle sykkelen min gikk ca 28- 32 km/t på flatene. Den nye går i 30-38 km/t på flatene (jada, dere som ikke kjenner meg; jeg vet at sykkelen ikke bestemmer farten). Hovedforskjellen ligger nok i at sykkelen er i riktig størrelse, og at jeg sitter helt riktig på sykkelen (skal du kjøpe ny sykkel; sørg for at du får hjelp til skikkelig tilpasning; det er gull verd). Jeg kan sitte på setet (!!!), trå på med det jeg har av krefter i beina og sykkelen er over 2 kg lettere. Det merkes.





Jeg har fått nytt girsystem. Jeg bomgirer fortsatt, men det kommer seg. Tribaren tok jeg av, for den stanger så fælt i lårene når jeg står og sykler. Jeg tror ikke jeg klarer å bli fortrolig nok med den før søndag at det veier opp for at jeg ikke kan reise meg og trø over korte bakketopper. Så tribartilvenning får komme før Coastman.

Nå gleder jeg meg enda mer til ironman på søndag.
Ny våtdrakt har jeg også fått; mer om den i morgen.

 

TESTING AV IRONMAN LØYPEN

Forrige helg var jeg på husmorferie i Haugesund
for å teste deler av halv ironman løypen der

Jeg har blitt litt kjent med ei fantastisk jente i Haugesund triatlon klubb. Vi stod ved siden av hverandre ved starten i mitt aller første triathlon i Auklandshamn i juni i fjor. Godt uti sykkelløypen suste hun forbi meg, og kom med muntre heiarop. Etterpå har vi snakket litt sammen på mail, og nå har vi også møtts ett par ganger. Heldige meg skulle få hjelp til å finne frem i ironman løypen slik at jeg får testet løypene før det braker løs neste helg.



Fredag svømte vi en tur i Skeisvannet.

Løypen var allerede lagt opp. Jeg var skikkelig nervøs; jeg har nemlig litt vannskrekk etter at jeg veldig nesten druknet da jeg var 6 år. Jeg har bare crawlet ute en gang tidligere, men med god hjelp fra Nina gikk det bra. De første takene var nervøse og jeg sleit med pusten, men etter 100 meter klarte jeg å slappe av. Først da oppdagde jeg hvor kaldt det var (13 grader; brrr). Det føltes helt ok på kroppen, for våtdrakten min varmer veldig godt. Jeg har ikke neoprenhette, så der gikk jeg for en vanlig badehette med ullue oppå, og enda en badehette utenpå der igjen. Det funket gull. Men tærene; de holdt på å få kuldesjokk. Derfor var det bare å gasse på, og gi seg da jeg var kommet rundt en gang (ca. 1100 meter).

Veldig ok løype, og det gikk skikkelig fint å svømme ute. Det gikk mye lettere ettersom jeg slapp alle de dumme vendingene som jeg bruker ca 5 sek på hver eneste vending (helt seriøst). Jeg har funnet meg en ny favoritt!



Påfyll etter trening på kafè sammen med lillesøs

Lørdagen var det dags for sykkeltraseen.

Jeg ble skikkelig positivt overrasket over sykkeltraseen. Den begynner med et ganske flatt parti, så kom en haug med nedoverbakker og ett par korte oppoverbakker. Fra Auklandshamn og tilbake til hovedveien igjen var det småkupert, men ingen store bakker. Vi syklet rolig, og skravlet store deler av veien, men kom likevel rundt den lengste delen (65 km) med over 25 km/t i snitt.



Søndagen tok jeg turen igjen; den gang med min far i rolig tempo igjen. Herlig!

Jeg er hekta på sykling i Haugesund. Det er mye mindre trafikk der, hyggeligere bilister og veldig mye flatere enn her i Bergen. Jeg har ferie fra og med i dag, og lurer på å dra ned for å ta den siste rolige treningsuken der nede.

Tenk; om en uke så gjelder det.
Da er dagen jeg har drømt om i mange, mange år
og som jeg har trent målrettet mot i et helt år her.

Det er til å dø av... Nervene er på tyttebærtur allerede.

BERGEN- VOSS

Mannen min har syklet Bergen- Voss hvert år siden 2010.
Hvert år har jeg fulgt han til startstreken
... og hvert år skulle jeg ønske jeg stilte sammen med han.



Bergen- Voss 2011

I år har jeg syklet en god del, og da jeg hadde så mye å gå på under Skjærgårdsrittet for to helger siden fristet det å delta på flere sykkelritt. Den aller beste treningen er å stille på løp, for da presser man seg mer enn vanlig. Dessuten får man løpserfaring og en pekepinn på hvordan man ligger an formmessig i forhold til andre løp. Sykkeletappen på fullironman er 180 km, og Bergen- Voss var i år 163 km og 2100 høydemeter. Jeg lekte med tanken på å sykle Bergen- Voss i år for å ta løpet som en del av treningen mot ironman, men det satt litt inne å melde seg på da jeg så at Yr.no meldte 14 mm nedbør og mye vind. Og så er det jo skummelt å sykle sammen med andre, i lag. Men jeg fant en billig billett på finn.no 3 dager før løpet, jeg la inn bestilling på fint vær, og når man først er påmeldt noe lar man jo ikke la være å stille, uansett...



Jeg skulle sykle sammen med mannen min, svigerfar og sykkelgjengen deres. De hadde planer om å sykle mellom 5.30 og 6 timer, og min plan var å følge med de hele veien, og komme i mål under 6 timer.

Vi startet veldig rolig ut av Bergen, og det gikk veldig bra. Men jeg kjente fort at jeg var ganske tung i kroppen. Jeg hang på helt fint inn til Gullfjellet. Opp bakken falt jeg litt bak de fremmerste i feltet, men vi tok de igjen i nedoverbakkene fra Gullfjellet. Etter 3 mil begynte jeg å få skikkelig gnagsår midt mellom beina (rødme), og jeg klarte ikke lengre å sitte nedpå setet. Men å slippe feltet var uaktuelt. Jeg beit tenna sammen, og syklet videre uten å sitte. Rett før oppoverbakkene til Kvamskogen 3 mil senere var lårene mine fulle av syre, og jeg kunne ikke lengre holde hemmelig at jeg hadde gnagsår og hadde problemer med å henge på av den grunn. Mannen min insisterte på at vi skulle stoppe for å justere setet, and so we did. Straks ble verden litt bedre, og vi hentet fint inn resten av feltet vårt på pit- stoppet i Norheimsund. (de stopper tiden på toppen av bakkene før siste nedkjøring i Nordheimsund, og starter tiden igjen rett etter senter av Nordheimsund).


I Nordheimsund ble det et dostopp, litt påfyll av mat og drikke, og så syklet vi videre sammen med gjengen.

Jeg kjente mindre til gnagsåret, og jeg hadde bestemt meg for at det var uaktuelt å slippe feltet igjen. Jeg hang fint på hele veien¨, og så hørte vi et stort smell. En av lagkapteinene pungterte. Vi syklet videre, men feltet var ikke like strukturert etter det. Mannen min og jeg syklet fra, og lå alene helt til en mil før de bratte, svingete veiene før Skjervet. Vi kom oss fint opp bakken, og fra toppen og inn til Voss satt mannen min inn alle krefter. Jeg og svigerfar hang på, og vi syklet på alt vi hadde de siste 15 km til mål. Snittfarten ble 41 km/t (!!!) helt fra toppen av Skjervet og inn til Voss. Det føltes rått som en siste spurt.



Hm, hvem syklet først, tro? Grus i hele ansiktet; slik er det å henge på hjul i regnvær

Vi kom i mål på 6 timer og 3 minutter.

Jeg ble straks litt skuffet over at vi ikke nådde målet vårt på under 6 timer. Men så oppdagde jeg at jeg var 12. beste kvinne i min klasse, og da ble jeg litt glad likevel. I tillegg var ikke forholdene optimale med verkende gnagsår, masse veiarbeid, regn og felt i oppløsning. Men uansett så har jeg fullført mitt første Bergen- Voss, og det har jeg ikke lov til å være misfornøyd med...


Jeg vil sykle mer, jeg vil bli bedre
Og jeg har så lyst på en ny sykkel som passer meg at jeg nesten dør

 

AMBASSADØR FOR SALMING

Jeg er utrolig heldig som har gode sponsorer i ryggen
mot halvironman i Haugesund, og ironman fulldistanse i Øygarden i år.

Treningsklær brukes flittig, og jeg er så takknemlig over å få mye av det jeg trenger.


Capri-tights, singlet HER, løpesko HER, vindtett tights HER og hansker HER. Sponsede lenker


Jeg bor i treningsklær, hver dag hele året.

Jeg jobber jo som personlig trener ute, og jeg har på meg treningsklær hver dag på jobb. I tillegg trener jeg 1-2 ganger dagen. Det sier seg selv at forbruket av treningsklær er høyt i heimen, så jeg føler meg utrolig heldig som har sponsorer som stiller med det jeg trenger av utstyr. For ett par dager siden mottok jeg en ny fantastisk pakke fra Salming. Jeg har vært fan av merket siden jeg kjøpte mitt første par med løpesko fra de, og jeg er både stolt og takknemlig over at jeg får være ambassadør for de. De har alt fra gode sportsBHer og undertøy til treningsklær og løpesko. Tommel opp for freshe farger og god komfort.

Sjekk ut hele utvalget deres HER


Topp HER og sko HER. Sponsede lenker

 

Jeg gleder meg til en sprek uke
med mange nye klær

Påfyll i garderoben gjør i alle fall noe med min treningsinspirasjon.

 
Følg meg gjerne på instagram; du finner meg under christinelystrup

KNUSEPERS PÅ 9-MILA

I dag sleit jeg med dørstokkmila.

Det stod langtur på sykkel på planen, og jeg var så sliten og tung i kroppen etter gårsdagens tunge langintervalløkt på løping som varte over en time. Mann og barn skulle ut av huset på ekspedisjon og jeg ville helst ligge på sofan og se på TV. Men rastløs som jeg er visste jeg at jeg nok hadde best av litt trening... Dessuten ville jeg garantert ha angret i kveld om jeg ikke kom meg ut. Og man kommer ikke i bedre form på sofan, så jeg fikk stablet meg på beina, pakket sammen alt utstyret mitt og jeg la ut på veien, alene igjen.



Gullfjellet (9 mil og 1050 høydemetre totalt) stod for tur.

Jeg kjente fort at jeg hadde mye å gå på i dag. Alt stemte, og det overrasket meg. Jeg lå på 25-39 km/t på flatene helt fra Midttun til bunnen av Gullfjellet. Opp den bratte og eviglange bakken til Gullfjellet klarte jeg fint å ligge mellom 10 og 13 km/t med puls godt under 167. Jeg suste ned bakkene, og halvveis inn i løypa så jeg at jeg lå an til pers. Da var det bare å trø jevnt på videre, og jeg kom meg rundt på tiden 3;21 (gjennomsnittshastighet på 26,4 km/t)... Uten en eneste meter drahjelp på veien. Det er en pers på 25 minutter, og jeg hadde i tillegg enda mer energi på lager (snittpulsen endte på 143).



Jeg vet det er kleint med treningsskryt, men i dag må jeg bare.

Dette her var en såpass stor opptur for meg. Endelig er sykkelformen godt tilbake, og vel forbi der den var i 2011. Alle de timene med trening jeg legger ned hver uke gir avkastning. Jeg føler skikkelig mestring om dagen, og det er så deilig. Jeg svømmer bedre og bedre, og løpingen har jeg også hatt store fremskritt på siden mars. Jeg begynner å føle meg klar (i alle fall så klar man kan føle seg) til halv ironman i juli. Min største bekymring nå er sykdomsoppkjøring som jeg hadde før løpene mine i fjor... Jeg krysser alt jeg har for at mini har tatt med seg det som kan tas med hjem fra barnehagen før høsten igjen.



Nå kan lørdagen inntas med stor ro, og nå skal det hviles
... Helt til i morgen.

God helg til dere alle

BLI MED PÅ UTETRENING

Bli med på utetrening
... løpekurs, bootcamp og baby bootcamp.

For de som ikke har fulgt meg lenge; jeg er utdannet sosionom, personlig trener og kostholddsveileder, og jeg driver med utendørs personlig trening og kostholdsveiledning i eget enkeltmannsforetak. Jeg ELSKER det jeg driver med, og jeg er så glad for å kunne hjelpe andre med å finne treningsglede. Du finner meg på facebook og instagram ved å søke christinestrening og mer info om meg finner du på christinestrening.com.

Jeg tar ferie i juli, men setter opp en flere kurs for ulike typer utetreninger før sommerferien. Vanligvis varer kursene mine 8-9 uker, men nå setter jeg opp kortere kurs slik at vi blir ferdige før vi tar ferie. Dette er jo en super anledning til å teste treningen. 

Bli med på trening du også 



LØPEKURS

Mandag 1. juni kl. 18.00 på grusbanene ved Bergenshallen/ turnkassen.

Kurset passer deg som er nybegynner innen løping, eller for deg som har løpt en del uten stort fokus på løpeteknikk. Alle får analyse av egen løpestil, vi terper teknikk i form av ulike teknikkdriller og avslutter treningene med ulike typer intervaller. Det blir løpetrening en mandag i uken over 4 uker for 800 kr. Tidligere deltakere har fått enorm fremgang etter bare 4-5 uker. Bli med og boost løpeformen før sommerferien.





UTETRENING/ BOOTCAMP

Torsdag 4. juni kl. 20.00 på Natlandsfjell
Mandag 1. juni kl. 19.15 ved Tveitevannet/ Sletten

Her blir det utetrening i ekte bootcampstil, og treningen tilpasses DITT nivå. styrketrening og intervaller kjøres om hverandre. Gruppene er veldig sosiale, og deltakerne er flinke til å motivere hverandre til å ta i det de har. Trening en gang i uken over 4 uker for 800 kr. Vil du være med på Natlandsfjell allerede i kveld er det bare å gi en lyd.





BARSELTRENING/ BABY BOOTCAMP

Onsdag 3. juni kl. 11.00 ved Tveitevannet/ Sletten

Trygg trening i tiden etter graviditet og fødsel. Hovedfokus er styrketrening, men det blir også innslag av kondisjonstrening etter hvert. Jeg har kunnskap om hvilke øvelser man bør vente med til magemuskler har grodd sammen igjen, og bekkenbunn er mer på plass. Små grupper slik at alle får tett oppfølging hele veien. Trening en gang i uken over 4 uker for 800 kr. Sosial trening! Babyene kan ligge i vognene sine hele veien. De større barna kan tas med i treningen. 

 

 

DROP-IN TRENING

Ellers har jeg drop in trening på grusbanene ved Bergenshallen/ turnkassen fredager. kl.10.00. Da blir det sirkeltrening i ekte bootcampstil og intervalltrening til slutt. Kom med eller uten barnevogn; bare vær klar over at treningen er tyngre enn baby bootcamp så det er en fordel at kroppen er klar for tung trening etter fødsel. 1 time koster 200 kr.


PERSONLIG TRENING OG KOSTHOLDSVEILEDNING

Trening ute i naturen, tilpasset ditt nivå.
Jeg gir også kostholdsveiledning og lager kostplan tilpasset dine mål.


BABYMATKURS OG SUNT GODTERIKURS

Jeg kommer gjerne og holder kurs i utdrikningslag og baby shower
Ellers kjører jeg jevnlig kurs hjemme hos meg i Sædalen. Ta kontakt for dato

 

Påmelding/ spørsmål kan sendes til christinelystrup@gmail.com

 

#barseltrening #barseltreningbergen #utetrening #utetreningbergen #babybootcamp #babybootcampbergen #bootcamp #bootcampbergen #løpekurs #løpekursbergen

DEL VEIEN

Jeg sykler ute ca. 3 ganger i uken
... og jeg har enda ikke fått en tur uten sure bilister

Jeg elsker å trene. Faktisk er trening det aller beste jeg vet om. Selvsagt kjenner jeg også på dørstokkmilen i blant. Jeg gleder meg til lange løpeturer og svømmeturer i sone 2. Jeg sliter noe mer med dørstokkmila før veldig tunge intervalløkter. Men den virkelige dørstokkmila kjemper jeg med før sykkeløktene mine. Hovergrunnen til det er ufine bilister.



Jeg vil si at jeg er en syklist som sykler veldig pent.

Jeg holder med veldig nær den hvite linjen i veien. Av og til ligger jeg til og med bak linjen slik at bilene får hele veibanen for seg selv. Jeg sykler jevnt, jeg er flink til å gi tegn og jeg prøver å være så lite til bry som over hode mulig. Jeg prøver til og med å legge øktene mine utenfor rush-trafikken. Når jeg sykler sammen med mannen min eller andre menn jeg møter langs veien får jeg nesten alltid sykle i fred. Av og til kommer det en bilist som bare MÅ fløyte, men det er heller unntaket. Men når jeg sykler alene, jo da skjer det flere ganger på samme treningstur. Noen bilister senker til og med farten og sprøyter spyleveske på meg. Andre ruller ned vinduet sitt, kjører sakte forbi meg og skjeller meg ut...

En av de verste historiene må være da jeg syklet i 50 km/t (fartsgrensen) ned fra Sædalen.

En liten, rød bil la seg ved siden av meg. Inni bilen var det en mor og tre barn. Hun rullet ned vinduene og brølte at jeg måtte fjerne meg fra veien. Jeg var ei jæval hore som var i veien. Hun slengte ut de styggeste gloser, og barna kikket på meg fra baksetet. Jeg ble trist på hennes veiene. Er det slik hun ønsker å oppdra barna sine? At man kan kjøre som en bølle, og banne til fremmede folk som sykler i fartsgrensen? Det får meg også til å tenke videre... Ønsker hun virkelig at gangfeltet skal være full av syklister som sykler 30-60 km/t? I samme felt som skolebarn går til og fra skolen? Jeg tok henne igjen nede i krysset, og da så hun en annen vei... Hun turde ikke se meg inn i øynene, eller stå for oppførselen sin noen minutter tidligere.

D_W4xE7_7TI
Både syklister og bilister må vise hensyn... Trykk på bildet for video

 

Jeg opplever også at mange bilister ikke holder vikeplikten. Jeg sykler 50-60 km/t ned lange bakker, og jeg kommer like fort som bilene. Likevel kjører de ut i veien uten å vente til jeg er forbi. Det resulterer ofte i nesten ulykker, og så gir de MEG skylden...!?

Jeg syklet Norge på langs alene i 2011. Helt fra Nordkapp til Dovrefjell fikk jeg ingen ubehagelige opplevelser. Der fløytet folk på meg og ropte heiarop ut vinduet. Noen stoppet og spurte om jeg ville ha haik, mens andre ga meg mat (haha). Sør for Dovrefjell var saken en annen. Da var spylevæske og banneord en del av sykkelhverdagen min helt frem til Nissedal.

Jeg skal ikke påstå at jeg liker å kjøre forbi syklister selv når jeg kjører bil. Jeg er redd for å kjøre på de, og jeg bruker av og til litt tid før jeg finner et sted som er bra nok til å kjøre forbi. Men jeg har da vanlig folkeskikk selv om. Jeg ville aldri skjelt ut en fremmed på butikken bare fordi jeg hadde en dårlig dag, dyttet fotgjengere av fortauene i det jeg gikk forbi eller kastet melk på folk i køen i butikken... Jeg har heller ikke så dårlig tid at jeg ikke kan vente noen sekunder eller opp til et lite minutt før jeg finner et egnet sted å kjøre forbi.


Vær så snill; del veien.

... Når dette er sagt så er jo de aller fleste bilister fine
som holder god avstand og viser hensyn.
Takk for det :-)

 

SKJÆRGÅRDSRITTET 2015

Da har jeg syklet mitt andre Skjærgårdsritt
... Og årets opplevelse var mange hakk opp fra i fjor


Bildet er lånt fra kondis.no

I fjor stilte jeg til start uten kondisjonstrening etter fødsel, med hybridsykkel, overkledd og uten felt. Du kan lese mer om turen HER. I år stilte jeg mange hakk mer forberedt, og opplevelsen var en helt annen. 

Vi stilte i pulje 10, og der var det noen som hadde leid inn en hyggelig kar som skulle få feltet i mål på under 3 timer (ruten er 85 km). Han organiserte feltet utrolig bra, og vi syklet rulle helt fra start. I rulle sykler man på to rekker. Når man kommer helt fremst i høyre side legger man seg over til venstre felt, og så kommer neste mann seg og legger seg foran der igjen helt til man ligger bakerst- da legger man seg over til høyre side og så ruller man frem igjen. Sånn fortsetter man hele veien, og slik får alle bidratt til gruppen uten at noen tapper seg for energi ved å ligge lenge fremmers. Det var en veldig fin opplevelse å sykle i et så organisert felt. Etter en liten time kom et felt bak oss som ville forbi. Det som skjedde var at like etter de hadde syklet forbi oss begynte det feltet å gå i oppløsning og veldig mange falt i fra. En god del av de hang seg på vårt felt, og da gikk ikke rullen like smertefritt videre. Det ble flere luker av folk som ikke klarte å henge seg på, feltet gikk saktere og det ble kaos. Kjedelig.


Bilde fra treningstur med mannen

Jeg var veldig usikker på om jeg ville klare å henge med feltet i år, men det var null problem.

Jeg hadde superoverskudd hele veien, og pulsen min lå på 135-145 store deler av tiden. Jeg ble veldig rastløs til tider, og jeg hadde lyst til å bruke krefter og sykle mye fortere. Planen var jo at rittet skulle bli en skikkelig terskeløkt, i stedet ble det en rolig langtur. Jeg fikk streng beskjed om at jeg ikke fikk sykle fortere enn feltet- og at jeg heller skulle ha meldt meg på en raskere gruppe dersom jeg ønsket mer fart. Jeg innså også raskt at feltet nok ikke kom til å komme i mål på under 3 timer så da var det bare å omstille seg, og ta turen som en rolig treningsøkt. De siste 5 km hadde jeg så mye krefter igjen at mannen min og jeg bestemte oss for å legge inn en spurt. Vi fikk med 6 stykker som vi rullet sammen med 1-2 km, og vi pushet alle til å sykle fort "kom igjen, sykle fortere, kom igjen, trø på, ikke gi dere, legg deg inn, tett luken, kom igjen", strengePTChristine dukket opp :-) De siste 3 km syklet mannen og jeg alene vi til syra tok oss, og det var gøy.

Vi kom i mål på 3:05 med en snittpuls på 141.
Skuffa over tiden til feltet, superglad for den lave snittpulsen og overskudd!



Om 4 uker skal jeg sykle distansen alene på halv ironman, og jeg drømmer om å holde samme snittfart der som vi holdt på Skjærgårdsrittet i går. Det blir mye tyngre :-) Jeg vet at jeg kommer meg fint gjennom; jeg sykler rundt Gullfjellet på 90 km alene en gang i uken så distansen er godt inne; det er bare tiden det står på...

Jeg devaluerer alltid min egen form og tenker at jeg ikke er noe sprek til tross for all treningen jeg legger ned. Jeg tør sjelden melde meg på sykkelritt i felt der jeg kjenner noen i redsel for å skulle sinke andre. Da er det herlig å oppdage at jeg har mye mer å gå på enn jeg selv tror. Det var en lett sak å henge på feltet i går, og jeg synes det var skikkelig gøy å kjenne på overskuddet. Dette frister til gjentakelse, og jeg sitter og vurderer å melde meg på Bergen-Voss (180 km) i år. Jeg vet bare ikke om jeg tør... Mannen skal sykle med 5:45 feltet, og jeg har lyst til å henge meg på... Der må jeg garantert grave i kjelleren for å klare å henge på feltet , spesielt i de bratte bakkene, og det er en super treningsøkt før ironman løpene.

Skal, skal ikke? 


Nå pakker jeg treningsbagen. 2000 meter svøm og progressiv løping står på planen.
... Så er det jobbing med markedsføring for de nye treningsgruppene mine :-)

Ha en super dag  

HILS PÅ UTSTYRET MITT

Alan sier at for å begynne med triathlon trenger du bare
en badebukse, en sykkel, sykkelhjelm og ett par løpesko (kan leses HER).

Jeg stoler på Alan så jeg har tatt dette litt vel bokstavelig :-)
Hils på utstyret mitt til sommerens konkurranser.



Badebukse:

Ok da, her har jeg oppgradert fra badebukse til 2XU sin billigste våtdrakt, M1.

Den fungerte veldig bra da jeg brystsvømte med hodet over vann i ekte bestemorstil på begge sprintene mine. Nå har jeg jo lært meg å crawle, og dersom ikke all fornuft skulle forlate meg under startkaoset på halv Ironman i Haugesund i juli, så er jo planen å crawle hele veien. Jeg vurderer å kjøpe en ny drakt som er litt mer bevegelig rundt skuldrene, samtidig som jeg lurer på om våtdrakten kan brukes både under halvironman og ironman. Jeg får ta meg ett par test-turer med en gang gradestokken kryper opp litt til. Jeg trenger bare en badevenn eller to, for tanken på å skulle svømme rundt helt alene er litt skummel...



Sykkel:

I fjor stilte jeg til begge sprint triathlonene mine med en hybridsykkel.

Kona, Dr. Dew... Den samme sykkelen som jeg syklet Norge på langs med i 2011. Jeg har blitt så glad i den sykkelen, og jeg tenkte at det var en selvfølge at den skulle få være med på nye eventyr i triathlonverden. Jeg har imidlertid blitt overbevist om at det kan være lurt å bytte til en racersykkel... Mannen min har oppgradert på sykkelfronten etter en god del Bergen- Voss, og da har jeg overtatt omsorgsretten for hans billige sykkel. På rammen står det "it's like flying", jeg synes det sier litt om nivået på hele sykkelen. Men jeg har fått meg rosa styretape, nye sykkelhjul og straks kommer det på ett nytt kranklager, så den fungerer helt fint en sesong til. Men jeg drømmer mer om ny sykkel enn jeg vil inrømme for meg selv. Jeg har aldri vært noe utsyrsfrik på "hard wear" fronten, men i det siste tar jeg meg selv i å surfe etter nye sykler. Jeg har falt totalt for en svart Trek silque, med rosa skrift. Den er nok noen hakk over min prisklasse, så jeg får leve videre med drømmen. Jeg tror likevel at den hvite sykkelen med den rosa styretapen kan gjøre jobben. Og dersom alt skulle skjære seg under sykkeletappen kan det jo være godt å kunne skylde på at jeg ikke akkurat hadde den beste sykkelen.



Løpesko:

Her skal det ikke stå på utvalget.

Jeg har nok med sko, men det er "bare" 3 av disse parene jeg løper med, i tillegg til ett par nye Asics Gel Noosa Tri. Jeg løper i et nytt par på hver økt slik at føttene får variasjon. Jeg har bedret løpestilen min denne sesongen, og jeg har gått fra hæl-landing til forfotsløping. Det har fått opp farten flere km/t. Problemet nå er at Asics Gel Kayano som var mine tidligere favoritter ikke fungerer like bra lengre. Jeg er på jakt etter sko som gir demping samtidig som jeg kan lande mer på forfot, og som tåler at løpestilen svikter litt etter 10-15 km og at jeg da overpronerer mer .

 

Noen tips?
Legg gjerne igjen en kommentar

EN TYPISK TRENINGSUKE

Nytt blogginnlegg for Coastman. Gjengitt her på egen blogg:

Jeg tenkte jeg skulle dele hvordan en typisk treningsuke
mot Ironman ser ut for meg


Sponset tights fra 2xu og topp+ sokker fra Salming

Jeg har hatt halv ironman i Haugesund som mål siden i fjor sommer, og jeg har trent veldig målrettet på svømming siden da. Triathlon crawl kurs har virkelig gjort susen for min del, og jeg har gått fra å være drukneklar etter 25 meter crawl i oktober til å nå kunne crawle sammenhengende minst 3000 meter med mer energi på lager. Løpingen har jeg vært veldig flink med i perioder, men jeg har måttet ta hensyn til en vond hel og strekk i fotbuen siden februar. Egenmassasje med golfball har gjort susen, og nå er jeg endelig smertefri. De siste månedene har jeg jobbet en del med løpeteknikk, og nå løper jeg både raskere og mer økonomisk. Sykkelen min kom seg ut av boden lovlig sent i februar, men nå er jeg i alle fall i god driv innen alle tre disipliner.



Av og til må mini være med på trening

Jeg har oppjustert treningsmengden betraktelig etter at jeg ble påmeldt Coastman i forrige måned (3800 meter svøm, 180 km sykling og 42 km løping til slutt). Jeg ligger akkurat på grensen til hva kroppen min tåler, og det dukker hele tiden opp nye vondter. Men denne gangen har jeg vært superflink til å lytte til egen kropp. Får jeg smerter et nytt sted tilpasser jeg treningen, og vips så går det seg til. Jeg er faktisk skikkelig imponert over hva kroppen min tåler, og jeg takker meg lykkelig over en tilpasningsdyktig kropp som har tålt opptrapping av treningsmengde rimelig godt.


Av og til må rullen tas i bruk mens mini sover

Jeg er som sagt mamma til en ettåring (som snart allerede er en toåring), så ting går ikke alltid som planlagt. Men med litt tilpasning rekker jeg stort sett over alle øktene som står på planen. Av og til må 1-2 rolige økter vike for ting som dukker opp i familielivet, eller dersom kroppen er tyngre enn vanlig etter all treningen. Jeg er et skikkelig A-menneske, og jeg liker aller best å trene om morgenen (etter klokken 18 kommer dørstokkmila snikende). Jeg er heldig som har en fleksibel jobb som personlig trener i eget firma som gjør at jeg kan få trent en god del mellom jobboppdrag på dagtid mens sønnen min er i barnehagen. Slik får jeg unnagjort mye på dagtid.

Anyways; slik ser en typisk treningsuke ut.

Mandag:
30 min rolig løp
45 min svømming med fokus på teknikk

Tirsdag:
2 timer sykkel med mange tunge kortintervaller
Overgangsøkt til løp, 30 min

Onsdag:
1500-2000 meter svøm med ulikt innhold

Torsdag:
Langintervaller på løping, totalt ca. 1 time

Fredag:
Styrke fullkropp
90 min rolig sykkel

Lørdag:
TRIATHLONDAG med alle tre disipliner etter hverandre.
1500 meter kontinuerlig svøm
2 timer sykkel med høy puls, inkludert langintervaller
30 min løping

Søndag:
1 time rolig langtur løp, eller progressiv løping
2-4 timer rolig sykkel avhengig av tilgjengelig tid

Totalt ca. 15 timer

Jeg har fått hjelp fra Kari Lingsom med treningsplaner frem mot Coastman. Jeg synes det er veldig godt å ha en treningsplan fra noen som har erfaring fra triathlontrening. Det er deilig å slippe å legge opp øktene selv, tenke på hva jeg skal trene når, om jeg trener nok og om hvilke intensitetssoner jeg skal ligge i. Nå ligger alt klar for meg, og jeg vet hva jeg skal gjøre. Det kan jeg like.

 

 

 

OM Å SYKLE LANGTURER, ALENE

Jeg har veldig mange treningsøkter alene.
... Det er det ulike grunner til.




Hovedgrunnen er at jeg vil trene mest mulig mens mini er i barnehagen, og da må jeg være veldig effektiv i hverdagen. Jeg snører på meg løpeskoene mellom bootcampgruppene mine, jeg sykler meg en tur før en PT time og mye av treningen må puttes inn mellom dagens gjøremål. Veldig ofte skjer uforutsette ting som gjør at jeg må endre på planene mine, og da er det godt å ha fleksible treningsavtaler. Mannen min trener også mye, mest sykkel, og jeg liker best å sykle langturene mine sammen med han. Det sier seg selv at det ikke er så lett å la seg gjøre med en ettåring i hus. Jeg er litt redd for å henge meg på BTC, tilfelle jeg ikke skulle være sprek nok (noe som mest sannsynlig bare er tull, for jeg er en klegg som er ganske god til å bite meg fast i ryggen foran meg... Eller å ligge foran og dra på flater).



På søndag tok jeg turen rundt Gullfjellet igjen, som vanlig alene

... Men tingen er at jeg nesten aldri ender opp med å sykle alene likevel. Jeg opplever syklister som skikkelig utadvente. Når jeg tar igjen en gjeng på sykkel, eller et lite felt henger jeg meg freidig på hjul helt bakerst. Der blir jeg liggende helt til jeg blir jaget frem for å bidra med å dra på flater. Andre ganger blir jeg tatt igjen, og da blir det alltid litt snakking i forbifarten. Jeg er litt makelig anlagt og jeg sparer energi der jeg kan, så jeg pleier å henge meg på når store sykkelfelt suser forbi meg også jeg. Andre ganger, som på søndag, holder jeg samme fart som kompiser på tur. Da hender det at vi kommer i snakk, og sykler videre sammen. Tusen takk for turen på søndag, dere i Bergen sykkelklubb. Og tusen takk til alle dere andre langs veien som tar meg med på tur. Jeg liker det!



På søndag syklet jeg rundt Gullfjellet (9 mil) på 3 timer og 45 min, med snittpuls på 145. Fornøyd!

Jeg sliter litt med bekledning på sykkel. De siste langturene har jeg vært alt for godt kledd, så på søndag hadde jeg både tynn jakke og hansker. Jeg var iskald på hendene allerede før Arna. Ett lite stykke før Os begynte det å regne, og jeg ble kaldere enn kald. Da vi var i Os kunne jeg verken bremse eller gire, så jeg tok meg en kaffepause i Os for å varme opp fingrene. Nummenheten i fingrene hang i i 3 dager etterpå. Jeg håper ikke noe slikt skulle skje under Coastman... Da lover det dårlig gitt. En ting er å ikke kunne bremse (jeg skal vel ikke gjøre så mye av det vel), en anna ting er å ikke kunne gire. Jeg skal bli flink til å holde hendene varme, og bytte grep på sykkelstyret fremover, så ordner det seg nok.

TRENINGSMUFFINS

Jeg har en trøblete mage som gjør at det er en hel del jeg ikke kan spise.
Det gjør det skikkelig utfordrende i forhold til lur mat på lange treningsturer.

Jeg kan ikke spise egg, melkeprotein (som da inkluderer vanlig melkeprodukter i tillegg til laktosereduserte melkeprodukter), soya, gluten, noen nøttetyper og en god del frukt og grønnsaker. Da sier det seg selv at det ikke er så enkelt med mat. Med nøye planlegging finner jeg frem til ting jeg kan spise i hverdagen, men hva jeg kan ha med meg på lange treningsturer og løp er en større utfordring. Jeg har jukset en del på kostholdet den siste måneden og resultatet er en trøble mage som ikke tåler de tyngste treningsøktene. Slik kan jeg ikke ha det, så nå har jeg gått tilbake til å være nøye med kostholdet igjen.





Tilbake til overskriften!

Jeg har funnet frem til mine egne super-treningsmuffins. De er fulle av energi, men de kan være litt tunge å tygge dersom pulsen ligger veldig høyt... Men det gjør den sjelden på langturer, så da funker de gull for meg. Prøv de gjerne. De er også veldig gode til frokost. Både jeg, mannen min og mini på 1,5 år elsker de så jeg må alltid lage dobbel oppskrift for å få med meg nok på treningsturer.

Christines treningsmuffins

Til ca. 12 muffins

1 dl havregryn
2,5 dl valnøtter
1 dl solsikkekjerner
3 ss kokos
1/4 ts salt
2 bananer
5 ss appelsinjuice
3 ss knuste linfrø
1 ss smeltet kokosfett (eller rapsolje)
2 ss lønnesirup
Litt kanel og kardemomme (kan sløyfes)
4 ss rosiner/ tranebær (kan sløyfes)

 

Sett ovnen på 170 grader.
Hakk valnøtter
Bland alt det tørre i en bolle
Mos bananene godt og bland inn alt det våte
Bland alt godt sammen til en røre.
Fordel i muffinsformer og stek midt i ovnen i ca. 25 min

 

Enjoy!

BLOGGING FOR COASTMAN

Jeg har begynt å blogge om min vei mot ironman på nettsidene til Coastman. 
Følg meg gjerne, du finner bloggen min HER: 

Der kommer jeg til å skrive litt om treningen min og tanker jeg har mot årets store, hårete mål; å gjennomføre halv ironman i Haugesund i juli, og komme meg levende gjennom Coastman fulldistansen i august. Her har jeg gjengitt første innlegg på siden.

Jeg heter Christine Lystrup, er 31 år, gift og mamma til en gutt på 1,5 år. Jeg jobber som personlig trener utendørs i egen bedrift. Jeg er veldig glad i å være ute, og langturer er tingen. I 2011 syklet jeg Norge på langs alene, jeg har gått Jostedalsbreen på langs på bare to dager og jeg har besteget høye topper. Jeg liker å seile, padle kajakk, klatre og være i bevegelse ute i naturen. Jeg har et drag mot utendørs aktiviteter som er langt og hardt og utenfor komfortsonen min, så drømmen om ironman dukket ganske fort opp. Jeg kan huske at jeg leste en artikkel om triathlon da jeg var tenåring, og siden da har det vært en stor drøm å prøve meg på dette. Jeg tror jeg har sett det meste som handler om Norseman, jeg har lest bøker og blogger om folk som driver med denne sporten og jeg har latt meg inspirere skikkelig. På mange måter er jeg en tøffing, men på andre områder er jeg jeg ganske usikker, så det var først i fjor at jeg turde å melde meg på sprint triathlon. Jeg var akkurat blitt mamma til en liten gutt som ikke ville sove, og vi var mye syke, så oppkjøringen til mitt første løp i Auklandshamn ble heller dårlig. Men jeg stilte til start med minimalt med kondisjonstrening og jeg fullførte løpet med kramper i beina og et stort smil om munnen. Dette ville jeg gjøre igjen.

Jeg meldte meg på halv ironman i juli i fjor, med skjelvende fingre på tastaturet. Jeg hadde sommerfugler i magen allerede da. Ville jeg klare dette? I høst brukte jeg mye energi på å tenke på hvor vidt det kom til å gå, i stedet på å legge alt fokus på hva som skal til for å gjennomføre fullføre løpet. Men jeg meldte meg på triathlon crawl kurs i oktober, og fra å være drukneklar etter 25 meter med crawl kan jeg nå crawle minst 3.000 meter med energi på lager. Jeg begynte å tenke at jo, jeg skal jo kanskje klare å komme meg gjennom løpet i Haugesund. Jeg fant frem staheten min, begynte å sette meg små, konkrete treningsmål (som å delta på marathonkarusellen) og treningen ble mer målrettet.

Sponset tights fra 2XU

Under en fin søndagstur med familien fortalte jeg mannen min at jeg drømmer om fulldistanse ironman, og at jeg en dag, ja en dag skal melde meg på den nye løpet "Coastman". Da vi kom hjem den dagen satt mannen min og jeg med hver vår data. Plutselig sier mannen min "jeg har meldt deg på Coastman jeg". Jeg satte kaffen fast i halsen, og fikk frem et lite "hæ?". Jo, mannen mente alvor, og jeg så i innboksen i mailen min at jeg hadde fått bekreftelse på at jeg var påmeldt. Min første tanke var "det kan du bare drite i", men så skal det ikke så mye til for å utfordre meg heller. Etter ett par dager med sommerfugler i magen bestemte jeg meg for å gjøre mitt beste for å fullføre løpet innen cut-off tidene. I samme slengen ble nervene og all tvil om halv ironman borte... Nå er det Coastman som er det virkelige målet, halv ironman er testen.

Jeg er ingen ekspert i dette her, og jeg aner ikke om jeg vil klare å gjennomføre Coasman innen cut-off tidene eller om kroppen min vil tåle treningen helt inn mot løpet. Hadde jeg vært en fornuftig person hadde jeg nok brukt ett år til på å gjøre meg klar til en ironman distanse. Jeg lærte meg som sagt å crawle i høst, jeg fant frem sykkelen som jeg har arvet av min mann i februar i år, og jeg er en snegle på løping. Jeg har trent mye tidligere, men jeg er veldig ny på å trene målrettet mot et kondisjonsløp. Men en ting er sikkert; jeg skal gjøre alt jeg kan i forkant av løpene for at jeg skal kunne gjøre mitt aller beste. Jeg er sta, jeg er vant til å sette meg "store, hårete mål" og liker mye trening. I tillegg har jeg fått meg treningsplan fra Kari Lingsom, så nå er det bare opp til meg.

Det er veldig kjekt om du vil følge meg på veien; jeg trenger all support jeg kan få :-) Dere kommer til å finne meg her fremover. I tillegg er jeg å finne på instagram under "Christine Lystrup" og på bloggen www.chirstinestrening.blogg.no

 

ÅRETS VERSTE TRENINGSØKT

Du vet de dagene der en våkner og ikke vil noen ting?
Jepp, det er en SÅNN dag i dag.



Mannen og jeg bestemte oss for å finne på ting med mini hver for oss slik at begge får litt egentid i dag. Da de pakket sekken i dag tidlig så jeg frem til noen timer på sofaen, godisrester fra i går og en god film på TV. Vi småpratet litt da vi pakket gutta ut av huset.

Jeg: "Jeg burde egentlig ta meg en sykkeløkt"
Mannen: "Ja, det burde du"
Jeg: "ååå, det var feil svar. Jeg vil bare ligge på sofan og se på TV"
Mannen: "Da gjør du det"
Jeg: "Det ville du ikke sagt dersom du var coachen min"
Mannen: "Nei, kom deg ut på sykkeltur"

Mannen min er for øvrig verdens beste personlige trener. Han har tatt årevis med idrettsfag, og det meste jeg kan om trening har jeg lært av han. Etter en rolig sykkeløkt på 4 mil på fredag, og en rolig 5 km løpetur i går var det absolutt det fornuftige å dra ut på trening. Fornuften vant i dag også.


På hjul med mannen tidligere denne uken. Full av gjørme ja

Jeg skulle ønske jeg kunne skrive et sprudlende innlegg om hvor utrolig deilig det var å trene ute, i frisk luft da jeg først hadde seiret over dørstokkmilen. Men da ville jeg servert en saftig løgn. Dagens økt ble rett og slett årets verste treningsøkt.

Jeg syklet av gårde mens jeg så at himmelen bare ble mørkere for hver meter jeg tråkket. Så åpnet himmelen seg, og tidenes kraftigste haggelbyge dukket opp. Jeg syklet videre, og kunne bare se noen få meter foran meg siden haggelkuler på størrelse med tennisballer (i alle fall erter) pisket meg i ansiktet. Etter 15 km valgte jeg å snu. Jeg syklet inn i en ny regnbyge, og søledammene bygget seg opp rundt meg. Jeg var kald og gjennomvåt. En buss valgte å kjøre forbi meg i den største vanndammen av de alle, og hele dammen endte oppå meg. Jeg fikk lyst til å HYLE, and so I did. Jeg tenkte at jeg skulle ønske jeg var en gymrotte, og jeg sendte noen stygge gloser i retning av mannen min (som for øvrig befant seg på Sotra i solskinn. Han visste nok ikke en gang noe om elendigheten jeg befant meg i. Jeg så for meg at han nok uansett bare ville si noe a la "jaja, det slikt som gjør deg sterkere, konen").



Etter 5 km kom en ny haggelbyge, som ikke kan kalles byge (den stoppet nemlig aldri): Så begynte det å lyne og tordne. Jeg begynte å fantasere om å bli truffet av lynet, og tenkte at jeg var glad jeg i alle fall hadde fått skrevet på facebook i dag tidlig at jeg ønsker å donere bort organene mine. Veiene ble helt hvite, og jeg syklet rolig de siste 10 km hjem til varmen.

Jeg kom meg forresten hjem akkurat da solen dukket opp igjen. Typisk... Og det ser ut til at jeg får beholde organene mine for meg selv en stund til. Flaks!




Etter en varm dusj kan jeg bare skryte av 3 mil i dag (planen var 7). Men jeg kan i alle fall si meg fornøyd med at jeg har syklet 15 mil til sammen denne uken, svømt 5.000 meter, løpt 5 km og trent litt styrke. Og jeg slapp også å trykke i meg godis i dag tidlig, og nå smaker sofa, lunsj og smoothie SÅ mye bedre.

Jeg fikk forresten nettopp melding fra mannen min.

Mannen: "Vi kjørte inn i en heftig byge. Hvordan gikk det med deg?"
Jeg: "Jeg syklet også inn i en byge, som ikke var en byge. Haggel, lyn og torden og gjennomvåte klær; dette var årets verste treningsøkt"
Mannen: "Uffda, høres vått og kaldt ut. En økt for ekte tøffinger"

... Jepp, what doesn't kill you makes you stronger


Bilde fra BA i dag

OPPSKRIFT PÅ SUPERDRIKK

Jeg stikker en kort tur innom for å dele en herlig oppskrift
på en skikkelig superdrikk med dere.

Chia fresca



Chia fresca er en drikk jeg bare elsker

... Den er så forfriskende både før/ etter trening og i sommervarmen. Jeg hadde nesten glemt den ut til den dukket opp i teksten i boken jeg ikke klarer å legge fra meg; "Født til å løpe". Chia fresca er visstnok en superdrikk som løpefolket Tarahumaraene benytter seg av, og drikken skal visst gi uante krefter.

Hm, kanskje det var dette jeg skulle ta med meg på halv ironman og fulldistanse ironman i sommer...!?

 

Til ett stort glass chia fresca:

Bland sammen 1 ss chia frø og 1 dl vann.
La det hvile i kjøleskap i ca. 15 min til det blir en slags gelèmasse, 
Rør om ett par ganger under veis.

Tilsett så
Saften fra 1/2 sitron eller 1/2 lime
1 ss lønnesirup
2 dl vann

Rør godt om og nyt drikken kald i ett fint glass.



Nå skal jeg pakke på meg masse klær og dra ut på langtur på sykkel i kulden. Vi skal i familieselskap, og jeg skal sykle en lang omvei ut til Askøy slik at jeg får ca. 6 mil i beina før helgen mens mann og barn kjører etter i bil. Det blir en herlig start på påskehelgen :-)

Ha en super påske
- Smil fra Christine - 

TREN MED MEG

Nå er endelig våren virkelig på vei
... og vi er på vei inn i en fantastisk utetreningssesong.



Jeg starter flere nye kurs uken etter påske som varer mot sommeren.

Alle treningene foregår i små grupper utendørs, med tett oppfølging. Treningene inneholder både oppvarming i form av lek og latter, styrketrening og konsidjsonstrening. Treningene er for ALLE; øvelsene kan enkelt tilpasses ditt formnivå. Bli med på trening i små grupper med tett oppfølging, og opplev fantastisk samhold og supre resultater i frisk luft. Jeg har dagbootcamper, kveldsbootcamper, baby bootcamper, matkurs og personlig trening en til en ulike steder i Bergen. Bli med da vel.

Her er en oversikt over nye kurs etter påske:



- Mandag 13. april ved Tveitevannet/ Sletten:

  • Baby bootcamp kl. 10.00. 8 treninger, 1500 kr
  • Intervalltreninger kl. 18.00. 4 treninger, 800 kr
  • Kveldsbootcamp kl. 19.15. 7 treninger, 1200 kr

 

- Mandag 13. april ved Skjoldstølen:

  • Baby bootcamp kl. 12.00. 8 treninger, 1500 kr

 

- Tirsdager ved Liavatnet/ Åsane 

  • Baby bootcamp kl. 11.00. 8 treninger 1500 kr

 

- Torsdag april ved Skansemyren:

  • Baby bootcamp kl. 11.00. 6 treninger, 1100 kr

 

- Fredag 10. april ved Bergenshallen/ Sletten

  • Dagbootcamp kl. 10.00. 8 treninger 1500 kr.

 

- Sunt godterikurs:

  • Fredag 10 april kl. 13.00. 500 kr

 

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Mer info om meg; www.christinestrening.com
Påmelding/ Spørsmål: christinelystrup@gmail.com

 

 

#christinestrening #barseltreningbergen #babybootcampbergen #utetreningbergen #bootcampbergen

GALSKAPEN LENGE LEVE

Ååå, dette er så sprøtt, og jeg sitter paff i sofaen.
Hva var det som akkurat skjedde?


Sko, sokker og genser fra verdens beste Salming. Tights fra 2xu, Sponset.

Jeg er veldig flink til å drømme, og jeg liker å sette meg hårete (og gjerne veldig spontane) mål. Årets store mål har jo vært ironman 70,3 i Haugesund i juli. For meg har det vært et veldig skremmende mål, og jeg har brukt mye krefter på å fortelle meg selv at dette kan jeg klare. Denne måneden dukket det plutselig opp melding om at det blir arrangert ett fulldistanse ironman like i nabolaget. Jeg sa til mannen at en dag, ja en dag, da skal jeg delta der. Etter vi kom hjem fra tur i dag tidlig, og vi hadde lagt mini til powernapping så fikk vi en etterlengtet hvil i sofan. Mannen og jeg surfet på hver vår data.  

... og plutselig sier mannen
"du, jeg har meldt deg på Coastman ironman i august, jeg".



Jeg satt kaffen i halsen, og fikk frem "atte hva?". Jo, mannen mente alvor. Jeg sjekket mailen min og der lå bekreftelse på løpet. JEG er påmeldt 3800 meter svømming, 180 km sykkel og 42 km løping. Jeg, en helt vanlig mosjonist og mamma til en ettåring. Dette er ren galskap, og sånn ganske nøyaktig 26 mil utenfor komfortsonen min. Er det i det hele tatt mulig å komme i form til løpet innen august? Vil kroppen min tåle den mengden med trening som skal til? Mr. Google sier at det tar 1,5-2 år å trene seg opp til ett slikt løp. Mannen (som alltid har så sinnsykt stor tro på meg) er fast bestemt på at jeg kommer til å klare det med treningen jeg har lagt ned i vinter siden jeg har et bra grunnlag. Joda, jeg er en seiging, men jeg har ikke noe fart å skryte av. I alle fall ikke når det kommer til løping. Så selv er jeg en smule skeptisk. Men jeg har aldri sagt nei til en utfordring, så her er det bare å unngå nøling; dessuten slipper jeg å grue meg til halv ironman i Haugesund, for det blir jo rene barnematen i forhold.

Sjit altså, hva den mannen min finner på
... Og at jeg lar meg trekke så lett av utfordringer.


Skeptisk, jeg?

Jeg skal i alle fall gjøre mitt for at dette skal gå. Jeg skal legge ned det arbeidet som trengs. Jeg skal spise bra og legge meg senest kl. 21.00. Dersom jeg skulle måtte gi meg enten før løpet pga. skader eller underveis fordi jeg ikke skulle klare cut off tidene så får det heller bli sånn. Da har jeg i alle fall vågd... og jeg har satset. Og bare det skal jeg være stolt av. Og dersom jeg skulle klare det; jo da ville jeg føle meg som kongen på haugen; i flere år fremover.

GALSKAPEN LENGE LEVE
... For det blir ikke galnere enn dette.
I alle fall ikke i casa de Lystrup


JEG FØLER MEG LITT SOM EN TRIATLET

I det siste har jeg hatt skikkelig positivt tankesett
... og jeg begynner å føle meg som en triatlet.

Jeg har blitt skikkelig inspirert av de treningssamlingene de siste to ukene med 2000 meter svøm, 2,5 timer spinning og løping rett etter hverandre. Jeg planlegger treningsukene mine godt, og jeg ser frem til helgene; for da har jeg tid til lange økter igjen. Jeg klør i beina etter å trene, og jeg sukker over treningsfrie dager. Jeg er rett og slett inne i en god flyt om dagen. Jeg trener bra, jeg spiser bra og sovingen begynner jaggu meg å komme seg den også.



Nå som jeg har begynt å blogge igjen bør jeg ta med meg kamera på eventyr igjen
... Dere får se på mobilbilder enn så lenge.

I dag sendte jeg melding til mannen og spurte om å få litt egentid i ettermiddag. Jeg fikk egentiden innvilget, og jeg fikk på meg sykkelklær og jeg pakket sekken med løpeutstyr. Planen var å sykle en omvei til Hordnesskogen, løpe 8 km og sykle en lang omvei hjem igjen. Jeg hadde også planer om å ligge under 150 i puls hele veien. Jeg har altfor mange harde økter, og med treningsmengden jeg er på nå går ikke det for da går jeg fort på en smell.



Økten begynte bra, og jeg syklet av gårde med positive tanker og lette bein. Etter 14 km var jeg fremme i Hordnesskogen. Det ble ett par selfies, så byttet jeg til løpetøy. Dette er første gangen jeg har løpt i Hordnesskogen, og jeg kan ikke fatte at jeg ikke har løpt det tidligere. Der er det 3 ulike rundløyper på grus og småkupert terreng hvor lengste er på 8 km. Jeg løp 8 rolige km. Da jeg skylle ta på meg sykkelklærne igjen kjente jeg at magen gnagde av sult, og jeg kom på at jeg ikke hadde spist på en hel evighet. Jeg hadde heller ikke pakket med meg mat i treningsiveren min. Urutinert altså. Det i kombinasjon med iskalde fingre (jeg klarte til slutt ikke å gire) valgte jeg å sykle korteste (og superbratteste) vei hjem igjen.



Jeg tok meg i å ikke føle meg bra nok som ikke gjennomførte økten som planlagt. Men hei; dette var en spontan treningsøkt på over to timer; med over 3 mil på sykkel og en liten mil løping. Jeg har ikke lov til å se på det som nederlag!

Jeg ser at det blir vel mye lapskaustrening på meg for tiden (hvorfor skal det være så himla vanskelig å være sin egen PT, når det går så lett å trene andre?) Derfor har jeg skaffet meg selveste Kari Lingsom (en supertriatlet) for hjelp med treningsplaner mot halv ironman i Haugesund i juli. Jeg har lett for å trene litt for mye etter lyst prinsippet, og jeg har for mange tunge økter. Jeg skal få hjelp av henne til å planlegge øktene mine best mulig, og optimalisere treningen frem mot løpet. Jeg vil så gjerne bli god på dette her, og da er det greit med ett par ekspert tips på veien.

Jeg GLEDER meg til en super treningsvår
... og jeg håper alle skader skal holde seg unna (helen min er alt en god del bedre)

TRENING MED MENING

Jeg har lenge tenkt på dette med trening
... Personlig trenere, treningssentre og hele mølja.

En av de mange grunnene til at jeg valgte å starte som personlig trener utendørs, helt for meg selv er at jeg ikke føler jeg passer inn i "den vanlige treningsbransjen". Det finnes veldig mange fantastiske personlige trenere, treningssentre og treningstilbud med mange engasjerte mennesker som ønsker å spre treningsglede, fremme folkehelsa og møte hver enkelt kunde på en bra måte. Men jeg føler også at kroppsfokuset er enormt stort. Det finnes så mange "Få bort babykiloene" "finn bikiniformen" "du har fortsatt mulighet til å se bra ut på stranda" kampanjer. Hvor ligger treningsGLEDEN her? Og hva med mestringsgleden og bevegelsesgleden? 

Hvordan tror du det er for en med kroppskomplekser å gå inn på ett treningssenter som fronter slike kampanjer? Hvordan er det for de som "faller utenfor" den strenge malen å søke hjelp hos en spretten personlig trener for å komme i gang med endring av livsstil? Og hvordan er det å trene kun med mål om å forme kroppen?

Jeg ønsket meg ut av dette kroppsfokuset. Jeg ville fokusere mye mer på ren trenigsGLEDE ute i frisk luft, i grupper som er med på å motivere hverandre og hvor det er rom for mangfold av kroppsformer og treningserfaring.

Her kommer noen ord fra meg!



Mammatrening:

Jeg har nok et ekstra rom i hjertet mitt for trening for nybakte mødre.

Treningssentrene har også fokus på denne gruppen, og "bli kvitt babykiloene" kampansjer florerer. Tilbudene har variert innhold, men jeg reagerer på de som har fokus på vekt i treningsoppleggene for nybakte mødre met fokus på å bli kvitt de ekstra kiloene fortest mulig. Jeg kunne aldri i verden bedt en nybakt mamma om å gå på en vekt få uker (eller måneder for den saks skyld) etter fødsel for å måle hvordan det ligger an med kroppsvekt, fettprosent og biologisk alder slik mange treningssentre gjør i barselstreningsprogrammene de tilbyr. Det er etter min mening hjerterått. Tiden med et nytt familiemedlem er stressende nok i seg selv, om man ikke også skal få vite at man har en biologisk alder på 56 år, at fettprosenten er høyere enn anbefalt og at muskelmassen er ikke-eksisterende. Jeg setter det litt på spissen her, men jeg synes ikke tiden etter fødsel er riktig tid for et slikt fokus når man skal komme i gang med trening igjen. Barseltiden er en tid der man skal få lov til å roe ned, få på plass nye rutiner og bli godt kjent med det nye mennesket. Overskuddet vil også variere i denne tiden. Selvsagt er det også viktig med aktivitet, men den første tiden i permisjon er ikke tiden for å gå fort ned i vekt og få en superhot mammakropp; i alle fall ikke for alle. Å få harde tall som en slik vekt kan vise kan være tungt å forholde seg til før man har fått hverdagen og overskuddet på plass igjen.

Alle mødre har ulikt utgangspunkt. Noen har trent både før og under graviditet, og for mange av de er det lettere å komme i gang med gode treningsrutiner igjen. Andre har kanskje ikke trent på en stund, og ønsker å bruke barseltiden på å komme i god form. Uansett utgangspunkt og forutsetninger; det er viktig å kjenne godt etter på kroppen når man tar opp igjen treningen, trappe opp i rolig tempo og kjenne etter på kroppens signaler. Det kan ta tid før magemuskler og bekkenbunn er klar for tung styrketrening og løp og hopp. Enkelte mageøvelser skal man også holde seg unna til magemusklene har vokst sammen igjen. Vil du ha hjelp til å komme i gang med trening igjen kan det være lurt å kontakte noen med kunnskap om trening etter fødsel (det har langt i fra alle personlige trenere). Jeg tenker at trening den første tiden skal gjøres ut fra eget overskudd, og gi rom til at man kanskje ikke får sove så mye, ammeproblemer, søskensjalusi og at verden har snudd seg helt opp ned over natten. Ting går seg til etter hvert, og når man er klar for det kan man øke treningsmengden i takt med overskudd og hvordan kroppen har kommet seg etter graviditet og fødsel. Med et sunt kosthold og trening etter eget utgangspunkt et det gode muligheter til å komme tilbake til formen igjen.

Fokuser på trening som gjør deg GLAD og som gir deg overskudd. Legg ned de strenge kravene, gå tur med babyen, tren skånsom styrketrening (her er det store individuelle forskjeller på hva man tåler) og trapp rolig opp løping når du er klar for det. Du kommer tidsnok inn i de gamle buksene igjen med et bra kosthold og trening etter egne forutsetninger. There is no hurry! 


Dette skiltet gir mening for meg ialle fall

"Sprettrompetrening":

Selv har jeg trent utelukkende for å se bra ut. Jeg trente tung styrke 5 ganger i uken inne på treningssenter, året rundt for å få sprettrumpe, definert mage og armer. Jeg fikk streng beskjed om å ikke drive for mye kondisjonstrening, for da ville jeg få hengerumpe og styrketreningen ville være bortkastet. Jeg veide all maten jeg skulle spise slik at fettprosenten skulle kontrolleres. Og jeg veide meg regelmessig på en "treningssentervekt" som viste muskelmasse og fettprosent. Joda, jeg fikk en bra kropp, men ble jeg så mye lykkeligere?

Det var selvsagt gøy å bli sterkere, løfte tungt og se at drømmekroppen begynte å vises. Men jeg elsker å løpe i fjellet, jeg elsker å dra på langtur med tung sekk og pulk, jeg elsker å svømme lengre enn langt; på samme måte som jeg digger styrketrening. For at jeg skal bli den beste versjonen av meg må jeg bruke mye tid i fjellet, i naturen og ikke utelukkende inne på ett senter. Og et kosthold der alt er nøye planlagt, med matvarer som skal måles og veies gir i alle fall ikke meg hverdagslykke, til tross for definerte muskler. Jeg trives med et sunt kosthold med rom for utskeielser. Jeg trives også med variert trening som gjør meg bedre, ikke bare deiligere :-D Jeg blir motivert av å perse på halvmaraton og 2000 meteren. Det gir meg mestringsglede og treningsglede; sprettrompe får kanskje komme i andre rekke. Skulle jeg trent utelukkende for å se bra ut hadde jeg blitt sprø. Og hvordan skulle jeg egentlig visst når målet mitt var nådd? Blir vi noen gang fornøyd over det vi ser i speilet? For meg gir det i alle fall mer boost å løpe bakkeintervallene mine litt raskere, og perse på ett løp enn å gå ned noen kilo.

For meg er bra trening det som gir overskudd i en hektisk hverdag, trening som får meg til å føle meg bra, som tar meg mot målene mine, som gir mestring og viktigst av alt; trening som gjør meg glad. Finner du en treningsform som får deg til å smile er sjansene store for at du vil fortsette med gode treningsvaner. Jeg elsker trening der man kan være seg selv, ha noen kilo ekstra, være råsterk og være nybegynner. Du er bra akkurat som du er, og jeg synes treningsbransjen skulle ha større fokus på dette fremfor alle kampanjene som dreier seg om jaget etter drømmekroppen mange ikke klarer å oppnå... Vi skal trene for å bli gladere, føle mestring, få bra helse (og selvsagt, gå ned noen kilo og bli fastere i fisken om det er det som er målet). Jeg skulle så gjerne ønske at flere kunne få erfare dette.


JA til treningsglede og treningsfellesskap. Bilde fra en av bootcampgruppene mine

Til slutt; jeg vet at vi alle er forskjellige. Jeg vet at vi trives med ulik trening og at vi trives med ulikt fokus. Jeg vet også at alle personlige trenere og treningssentre er forskjellige, og det er ikke feil. Jeg vil bare frem til at for mange kan det være lurt å gå litt bort fra et kroppsjag og skyhøye kroppsidealer, og mer over til trening som gjør en glad og som gir helsegevinster.

----------------------------------------------------------------------------------------------

Vil du trene med meg? Du finner mer info på www.christinestrening.com
og på facebook under christinestrening

 

#christinestrening #barseltreningbergen #bootcampbergen #babybootcampbergen #utetreningbergen

SWIM, BIKE, RUN

I helgen var jeg med på "Nissemann"
med Bergen triathlon klubb.

Det er en fin treningssamling BTC arrangerer gjennom vinteren hvor man svømmer i 1,5 time, spinner i 2,5 timer og avslutter med å løpe 12 km. Jeg har ikke vært med tidligere, men arrangementet er veldig likt jentehelgen jeg var med på for to helger siden.


Kult å få hilse på Kari Lingsom
 

På lørdag skinte solen for alle penga, og egentlig brurde vi dratt til fjells. Men livet er heldigvis ikke bare burde, burde. Dessuten var jeg overklar for å svømme, sykle og løpe igjen og føle meg som en skikkelig tøffas. Det er jo litt sånn galskap å gjøre alle tre tingene rett etter hverandre; men det er som de sier; de galne har det godt så jeg hadde ikke noe annet valg enn å stille på Nissemann til tross for unntakstilstander med sol i Bergen by.

Vi startet økten i bassenget på studentsenteret. Jeg klinte til og svømte 2050 meter på under 55 min inkludert en hel haug med pratepauser. Jeg ser at jeg ligger ganske så godt an med svømmingen, og jeg tror det er på høy tid (!!!) å fokusere mer på sykling og løping. Rett etter et raskt klesskift var det dags for spinning i sykkelsalen. Jeg er veldig fornøyd med instruktøren. De ble lagt opp til lange intervaller på 6 min- 8 min- 12 min- 16 min- 20 min- 12 min- 8 min og 7 min og korte pauser mellom hvert drag. Det ble hele 2,5 timer sykling, og jeg følte meg helt rå. Endelig har jeg fått pusset litt rust av sykkelbeina mine, og nå får jeg opp pulsen uten å stivne i beina først. Jeg skal sykle mye mer fremover; det er jo tross alt det som er den største etappen på halv ironman og jeg har hatt altfor lite fokus på den biten.



Etter nok et klesskift gjorde vi oss klare for å løpe inn Isdalen. Og auch; her hadde jeg ikke like stor kapasitet. For en løpegjeng i Bergen triathlon klubb altså. Jeg hadde nok ikke fått i meg nok mat under sykkeletappen (jeg synes det er utfordrende å finne frem til karborike matvarer jeg kan spise under trening med alle intoleransene mine og lavfodmap diett til sensitive mager. Neste gang skal jeg ha med meg en haug med bananpannekaker) og beina føltes tunge da vi satte i gang. Jeg må ærlig si at jeg kortet ned på løypen, beina mine protesterte med tanke (og testing) av motbakkeløp (hva da, falt løype??) inn Isdalen så jeg løp 6 km i stedet for de planlagte 12.

Men jeg er VELDIG fornøyd med treningen og innsatsen.
Aller meste fornøyd var jeg med nye bekjentskaper og masse energi etter endt trening.
... Og nei, det er ikke skummelt å trene sammen med BTC likevel, og hurra for det!


Det er fint å få trent alle tre disipliner etter hverandre av og til for å forberede kroppen til løp, samt få en pekepinn på hvordan jeg ligger an. Det ble totalt rett over 4 timer trening med mange gode opplevelser. Dessuten er det kjekt å trene sammen med andre med samme mål. Jeg fikk mange gode tips til halv ironman, trening og ulike treningssamlinger i klubben. Nå har jeg meldt meg på "treningsleir" i Strandebarm 1. mai helgen og da skal det bli masse trening i godt lag. Jeg gleder meg

 

Les mer i arkivet » Mai 2016 » April 2016 » Februar 2016
christinestrening

christinestrening

32, Bergen

Hei. Jeg heter Christine, er gift og mamma til en gutt på snart 2 år. Jeg er utdannet sosionom, personlig trener og kostholdsveileder og jobber som gründer i egen bedrift med utetrening; www.christinestrening.com. Hos meg finner du effektive bootcamper og babybootcamper ulike steder i Bergens vakre natur; året rundt. Selv lever jeg for trening og friluftsliv, og elsker det meste av aktiviteter som foregår utendørs. Langtur er tingen, og sommeren 2011 syklet jeg Norge på langs helt alene. Etter det har jeg blitt gira på å begi meg ut på enda flere vågale drømmer- og drømmer er det ikke mangel på! Jeg trener mot mitt første ironman 70,3 i Haugesund juli 2015 og fulldistanse ironman (Coastman) i august 2015. Følg meg gjerne på veien. Mer info om meg; hjemmeside- www.christinestrening.com. Du finner meg også på instagram og facebook ved å søke christinestrening. Mail: christinelystrup@gmail.com.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits