OM Å SYKLE LANGTURER, ALENE

Jeg har veldig mange treningsøkter alene.
... Det er det ulike grunner til.




Hovedgrunnen er at jeg vil trene mest mulig mens mini er i barnehagen, og da må jeg være veldig effektiv i hverdagen. Jeg snører på meg løpeskoene mellom bootcampgruppene mine, jeg sykler meg en tur før en PT time og mye av treningen må puttes inn mellom dagens gjøremål. Veldig ofte skjer uforutsette ting som gjør at jeg må endre på planene mine, og da er det godt å ha fleksible treningsavtaler. Mannen min trener også mye, mest sykkel, og jeg liker best å sykle langturene mine sammen med han. Det sier seg selv at det ikke er så lett å la seg gjøre med en ettåring i hus. Jeg er litt redd for å henge meg på BTC, tilfelle jeg ikke skulle være sprek nok (noe som mest sannsynlig bare er tull, for jeg er en klegg som er ganske god til å bite meg fast i ryggen foran meg... Eller å ligge foran og dra på flater).



På søndag tok jeg turen rundt Gullfjellet igjen, som vanlig alene

... Men tingen er at jeg nesten aldri ender opp med å sykle alene likevel. Jeg opplever syklister som skikkelig utadvente. Når jeg tar igjen en gjeng på sykkel, eller et lite felt henger jeg meg freidig på hjul helt bakerst. Der blir jeg liggende helt til jeg blir jaget frem for å bidra med å dra på flater. Andre ganger blir jeg tatt igjen, og da blir det alltid litt snakking i forbifarten. Jeg er litt makelig anlagt og jeg sparer energi der jeg kan, så jeg pleier å henge meg på når store sykkelfelt suser forbi meg også jeg. Andre ganger, som på søndag, holder jeg samme fart som kompiser på tur. Da hender det at vi kommer i snakk, og sykler videre sammen. Tusen takk for turen på søndag, dere i Bergen sykkelklubb. Og tusen takk til alle dere andre langs veien som tar meg med på tur. Jeg liker det!



På søndag syklet jeg rundt Gullfjellet (9 mil) på 3 timer og 45 min, med snittpuls på 145. Fornøyd!

Jeg sliter litt med bekledning på sykkel. De siste langturene har jeg vært alt for godt kledd, så på søndag hadde jeg både tynn jakke og hansker. Jeg var iskald på hendene allerede før Arna. Ett lite stykke før Os begynte det å regne, og jeg ble kaldere enn kald. Da vi var i Os kunne jeg verken bremse eller gire, så jeg tok meg en kaffepause i Os for å varme opp fingrene. Nummenheten i fingrene hang i i 3 dager etterpå. Jeg håper ikke noe slikt skulle skje under Coastman... Da lover det dårlig gitt. En ting er å ikke kunne bremse (jeg skal vel ikke gjøre så mye av det vel), en anna ting er å ikke kunne gire. Jeg skal bli flink til å holde hendene varme, og bytte grep på sykkelstyret fremover, så ordner det seg nok.

8 kommentarer

siljesolstad93

13.05.2015 kl.19:51

ha en fin dag vidre! :D

Lene Helgesen

13.05.2015 kl.19:55

Det er jo greit å trene alene også da, selv om det er hyggelig å ha selskap av og til. Lykke til med treningen, og ha en fin uke videre :)

christinestrening

13.05.2015 kl.19:58

Lene Helgesen: Hehe, ja, jeg liker egentlig best å trene alene. Men når jeg trener 15-17 timer i uken er det hyggelig med litt selskap på veien også.

Ha en super uke og langhelg du også

christinestrening

13.05.2015 kl.19:58

siljesolstad93: Takk, det samme til deg :-) Deilig med langhelg

Vidar

15.05.2015 kl.13:32

Selv takk, trivelig tur, selv om jeg også mistet fingrene underveis.

Burde også tatt den kaffekoppen..

christinestrening

20.05.2015 kl.21:55

Vidar: Kjekt at du stakk innom her :-)

Jeg var litt redd jeg mistet følelsen bare pga for statisk grep... Men syklet rundt Gullfjellet i regnværet i går også, og da begynte jeg først å stivne da regnet kom seg gjennom de tykke vottene

Masse lykke til med treningen mot Bergen- Voss. Ikke lenge igjen :-D

Ole Petter

21.05.2015 kl.20:10

synes du er kjempetøff! :)

artig å lese i bloggen.. sees sikkert rundt gullfjellet en dag!

christinestrening

22.05.2015 kl.13:14

Ole Petter: Takk :-D Og så kjekt at du legger igjen kommentar. Du får si hei om du ser meg på den hvite sykkelen med rosa styretape rundt Gullfjellet :-D

Ha en super helg

Skriv en ny kommentar

christinestrening

christinestrening

31, Bergen

Hei du :-) Så hyggelig at du besøker bloggen min. Jeg heter Christine og jeg har rukket å bli 31 år gammel. Jeg er gift og mamma til verdens beste gutt på 1,5 år. Jeg er gründer og har eget enkeltmannsforetak; www.christinestrening.com. Jeg er utdannet sosionom, personlig trener og kostholdsveileder og jobber hovedsakelig med personlig trening utendørs i små grupper, bootcamp og babybootcamp ulike steder i Bergens vakre natur; året rundt. Selv lever jeg for trening og friluftsliv, og elsker det meste av aktiviteter som foregår utendørs. Langtur er tingen, og sommeren 2011 syklet jeg Norge på langs helt alene. Etter det har jeg blitt gira på å begi meg ut på enda flere vågale drømmer- og drømmer er det ikke mangel på! Jeg trener mot mitt første ironman 70,3 i Haugesund juli 2015. Følg meg gjerne på veien. Mer info om meg; hjemmeside- www.christinestrening.com. Du finner meg også på instagram og facebook ved å søke christinestrening. Mail: christinelystrup@gmail.com.

Kategorier

Arkiv

hits