SKJÆRGÅRDSRITTET 2015

Da har jeg syklet mitt andre Skjærgårdsritt
... Og årets opplevelse var mange hakk opp fra i fjor


Bildet er lånt fra kondis.no

I fjor stilte jeg til start uten kondisjonstrening etter fødsel, med hybridsykkel, overkledd og uten felt. Du kan lese mer om turen HER. I år stilte jeg mange hakk mer forberedt, og opplevelsen var en helt annen. 

Vi stilte i pulje 10, og der var det noen som hadde leid inn en hyggelig kar som skulle få feltet i mål på under 3 timer (ruten er 85 km). Han organiserte feltet utrolig bra, og vi syklet rulle helt fra start. I rulle sykler man på to rekker. Når man kommer helt fremst i høyre side legger man seg over til venstre felt, og så kommer neste mann seg og legger seg foran der igjen helt til man ligger bakerst- da legger man seg over til høyre side og så ruller man frem igjen. Sånn fortsetter man hele veien, og slik får alle bidratt til gruppen uten at noen tapper seg for energi ved å ligge lenge fremmers. Det var en veldig fin opplevelse å sykle i et så organisert felt. Etter en liten time kom et felt bak oss som ville forbi. Det som skjedde var at like etter de hadde syklet forbi oss begynte det feltet å gå i oppløsning og veldig mange falt i fra. En god del av de hang seg på vårt felt, og da gikk ikke rullen like smertefritt videre. Det ble flere luker av folk som ikke klarte å henge seg på, feltet gikk saktere og det ble kaos. Kjedelig.


Bilde fra treningstur med mannen

Jeg var veldig usikker på om jeg ville klare å henge med feltet i år, men det var null problem.

Jeg hadde superoverskudd hele veien, og pulsen min lå på 135-145 store deler av tiden. Jeg ble veldig rastløs til tider, og jeg hadde lyst til å bruke krefter og sykle mye fortere. Planen var jo at rittet skulle bli en skikkelig terskeløkt, i stedet ble det en rolig langtur. Jeg fikk streng beskjed om at jeg ikke fikk sykle fortere enn feltet- og at jeg heller skulle ha meldt meg på en raskere gruppe dersom jeg ønsket mer fart. Jeg innså også raskt at feltet nok ikke kom til å komme i mål på under 3 timer så da var det bare å omstille seg, og ta turen som en rolig treningsøkt. De siste 5 km hadde jeg så mye krefter igjen at mannen min og jeg bestemte oss for å legge inn en spurt. Vi fikk med 6 stykker som vi rullet sammen med 1-2 km, og vi pushet alle til å sykle fort "kom igjen, sykle fortere, kom igjen, trø på, ikke gi dere, legg deg inn, tett luken, kom igjen", strengePTChristine dukket opp :-) De siste 3 km syklet mannen og jeg alene vi til syra tok oss, og det var gøy.

Vi kom i mål på 3:05 med en snittpuls på 141.
Skuffa over tiden til feltet, superglad for den lave snittpulsen og overskudd!



Om 4 uker skal jeg sykle distansen alene på halv ironman, og jeg drømmer om å holde samme snittfart der som vi holdt på Skjærgårdsrittet i går. Det blir mye tyngre :-) Jeg vet at jeg kommer meg fint gjennom; jeg sykler rundt Gullfjellet på 90 km alene en gang i uken så distansen er godt inne; det er bare tiden det står på...

Jeg devaluerer alltid min egen form og tenker at jeg ikke er noe sprek til tross for all treningen jeg legger ned. Jeg tør sjelden melde meg på sykkelritt i felt der jeg kjenner noen i redsel for å skulle sinke andre. Da er det herlig å oppdage at jeg har mye mer å gå på enn jeg selv tror. Det var en lett sak å henge på feltet i går, og jeg synes det var skikkelig gøy å kjenne på overskuddet. Dette frister til gjentakelse, og jeg sitter og vurderer å melde meg på Bergen-Voss (180 km) i år. Jeg vet bare ikke om jeg tør... Mannen skal sykle med 5:45 feltet, og jeg har lyst til å henge meg på... Der må jeg garantert grave i kjelleren for å klare å henge på feltet , spesielt i de bratte bakkene, og det er en super treningsøkt før ironman løpene.

Skal, skal ikke? 


Nå pakker jeg treningsbagen. 2000 meter svøm og progressiv løping står på planen.
... Så er det jobbing med markedsføring for de nye treningsgruppene mine :-)

Ha en super dag  

2 kommentarer

frank

26.05.2015 kl.11:11

Hvis du sykler ritt med såpass lav puls har du selvsagt mulighet til å sykle MYE fortere. Er selv relativt fersk landeveisyklist, og kom inn på ca. 2.30 i går, og det føltes sånn passe hardt, med snittpuls oppe på 155 (maks er på ca 175).

Du skal ikke være redd for å sinke andre på ritt, der skal redselen heller være at andre kjører fra deg :-)...

En som deltar på ironman mistenker jeg er god til å løpe, og da er motbakkene på bergen-voss bare en lek, de fleste gruppene tar det veldig rolig oppover, det er på flatene det kjøres ! Bare å smelle til med bergen-voss :-)

christinestrening

26.05.2015 kl.11:27

frank: Så bra sluttid du fikk da, gratulerer. Og takk for at du la igjen kommentar. Ja, jeg hadde mye mer å gå på og det var veldig irriterende å skulle holde igjen hele veien. Men jeg har ingen andre å skylde på enn meg selv som ikke meldte meg på et raskere felt :-) Ikke visste jeg at det skulle gå så mye bedre i år. Makspulsen min er 191, så 141 i snittpuls er lavt, i alle fall på ritt.

I ett hvilket som helst felt er jeg redd for at de skal sykle fra meg. Sykler jeg med folk jeg kjenner er jeg redd de holder følge med meg dersom jeg ikke skulle klare å holde tempo oppe. Men jeg burde selvsagt bare være takknemlig om de ønsker å følge meg likevel ;-) Det blir nok Bergen- Voss, så lenge vi får barnevakt. Jeg synes bakken opp Gullfjellet er tøff å sykle i over 10 km/ t. På triathlon er min sterkeste gren svømming, så kommer sykling og deretter løping...

Skriv en ny kommentar

christinestrening

christinestrening

31, Bergen

Hei du :-) Så hyggelig at du besøker bloggen min. Jeg heter Christine og jeg har rukket å bli 31 år gammel. Jeg er gift og mamma til verdens beste gutt på 1,5 år. Jeg er gründer og har eget enkeltmannsforetak; www.christinestrening.com. Jeg er utdannet sosionom, personlig trener og kostholdsveileder og jobber hovedsakelig med personlig trening utendørs i små grupper, bootcamp og babybootcamp ulike steder i Bergens vakre natur; året rundt. Selv lever jeg for trening og friluftsliv, og elsker det meste av aktiviteter som foregår utendørs. Langtur er tingen, og sommeren 2011 syklet jeg Norge på langs helt alene. Etter det har jeg blitt gira på å begi meg ut på enda flere vågale drømmer- og drømmer er det ikke mangel på! Jeg trener mot mitt første ironman 70,3 i Haugesund juli 2015. Følg meg gjerne på veien. Mer info om meg; hjemmeside- www.christinestrening.com. Du finner meg også på instagram og facebook ved å søke christinestrening. Mail: christinelystrup@gmail.com.

Kategorier

Arkiv

hits