BERGEN- VOSS

Mannen min har syklet Bergen- Voss hvert år siden 2010.
Hvert år har jeg fulgt han til startstreken
... og hvert år skulle jeg ønske jeg stilte sammen med han.



Bergen- Voss 2011

I år har jeg syklet en god del, og da jeg hadde så mye å gå på under Skjærgårdsrittet for to helger siden fristet det å delta på flere sykkelritt. Den aller beste treningen er å stille på løp, for da presser man seg mer enn vanlig. Dessuten får man løpserfaring og en pekepinn på hvordan man ligger an formmessig i forhold til andre løp. Sykkeletappen på fullironman er 180 km, og Bergen- Voss var i år 163 km og 2100 høydemeter. Jeg lekte med tanken på å sykle Bergen- Voss i år for å ta løpet som en del av treningen mot ironman, men det satt litt inne å melde seg på da jeg så at Yr.no meldte 14 mm nedbør og mye vind. Og så er det jo skummelt å sykle sammen med andre, i lag. Men jeg fant en billig billett på finn.no 3 dager før løpet, jeg la inn bestilling på fint vær, og når man først er påmeldt noe lar man jo ikke la være å stille, uansett...



Jeg skulle sykle sammen med mannen min, svigerfar og sykkelgjengen deres. De hadde planer om å sykle mellom 5.30 og 6 timer, og min plan var å følge med de hele veien, og komme i mål under 6 timer.

Vi startet veldig rolig ut av Bergen, og det gikk veldig bra. Men jeg kjente fort at jeg var ganske tung i kroppen. Jeg hang på helt fint inn til Gullfjellet. Opp bakken falt jeg litt bak de fremmerste i feltet, men vi tok de igjen i nedoverbakkene fra Gullfjellet. Etter 3 mil begynte jeg å få skikkelig gnagsår midt mellom beina (rødme), og jeg klarte ikke lengre å sitte nedpå setet. Men å slippe feltet var uaktuelt. Jeg beit tenna sammen, og syklet videre uten å sitte. Rett før oppoverbakkene til Kvamskogen 3 mil senere var lårene mine fulle av syre, og jeg kunne ikke lengre holde hemmelig at jeg hadde gnagsår og hadde problemer med å henge på av den grunn. Mannen min insisterte på at vi skulle stoppe for å justere setet, and so we did. Straks ble verden litt bedre, og vi hentet fint inn resten av feltet vårt på pit- stoppet i Norheimsund. (de stopper tiden på toppen av bakkene før siste nedkjøring i Nordheimsund, og starter tiden igjen rett etter senter av Nordheimsund).


I Nordheimsund ble det et dostopp, litt påfyll av mat og drikke, og så syklet vi videre sammen med gjengen.

Jeg kjente mindre til gnagsåret, og jeg hadde bestemt meg for at det var uaktuelt å slippe feltet igjen. Jeg hang fint på hele veien¨, og så hørte vi et stort smell. En av lagkapteinene pungterte. Vi syklet videre, men feltet var ikke like strukturert etter det. Mannen min og jeg syklet fra, og lå alene helt til en mil før de bratte, svingete veiene før Skjervet. Vi kom oss fint opp bakken, og fra toppen og inn til Voss satt mannen min inn alle krefter. Jeg og svigerfar hang på, og vi syklet på alt vi hadde de siste 15 km til mål. Snittfarten ble 41 km/t (!!!) helt fra toppen av Skjervet og inn til Voss. Det føltes rått som en siste spurt.



Hm, hvem syklet først, tro? Grus i hele ansiktet; slik er det å henge på hjul i regnvær

Vi kom i mål på 6 timer og 3 minutter.

Jeg ble straks litt skuffet over at vi ikke nådde målet vårt på under 6 timer. Men så oppdagde jeg at jeg var 12. beste kvinne i min klasse, og da ble jeg litt glad likevel. I tillegg var ikke forholdene optimale med verkende gnagsår, masse veiarbeid, regn og felt i oppløsning. Men uansett så har jeg fullført mitt første Bergen- Voss, og det har jeg ikke lov til å være misfornøyd med...


Jeg vil sykle mer, jeg vil bli bedre
Og jeg har så lyst på en ny sykkel som passer meg at jeg nesten dør

 

4 kommentarer

Anette

07.06.2015 kl.19:06

Gratulerer med vel gjennomført! Litt uhell hører med - vi hadde en som punkterte 3 ganger!! Nå er det slutt på å si at du ikke tørr være med på BTC treninger - du er tøffere enn de fleste! Neste karusell er 18. juni....

christinestrening

09.06.2015 kl.13:56

Anette: Tusen takk, da kan jeg krysse av Bergen- Voss på "to do" listen også... Selv om jeg nok tar turen igjen :-) 3 punkteringer på samme person? Steikje, det er max uflaks det.

Jeg skal nok dukke opp på noen BTC treninger. Det er litt vanskelig å få til med en del kveldsjobbing og mann i turnus. Neste trikarusell jobber jeg, igjen. Men utesvømming, det MÅ bare prioriteres :-) Takk for oppmuntring og pushing, du er topp.

Sissel Juliana Linge

18.06.2015 kl.01:51

Så sprek du er!

christinestrening

26.06.2015 kl.20:45

Sissel Juliana Linge: Takk :-D

Skriv en ny kommentar

christinestrening

christinestrening

31, Bergen

Hei du :-) Så hyggelig at du besøker bloggen min. Jeg heter Christine og jeg har rukket å bli 31 år gammel. Jeg er gift og mamma til verdens beste gutt på 1,5 år. Jeg er gründer og har eget enkeltmannsforetak; www.christinestrening.com. Jeg er utdannet sosionom, personlig trener og kostholdsveileder og jobber hovedsakelig med personlig trening utendørs i små grupper, bootcamp og babybootcamp ulike steder i Bergens vakre natur; året rundt. Selv lever jeg for trening og friluftsliv, og elsker det meste av aktiviteter som foregår utendørs. Langtur er tingen, og sommeren 2011 syklet jeg Norge på langs helt alene. Etter det har jeg blitt gira på å begi meg ut på enda flere vågale drømmer- og drømmer er det ikke mangel på! Jeg trener mot mitt første ironman 70,3 i Haugesund juli 2015. Følg meg gjerne på veien. Mer info om meg; hjemmeside- www.christinestrening.com. Du finner meg også på instagram og facebook ved å søke christinestrening. Mail: christinelystrup@gmail.com.

Kategorier

Arkiv

hits