HILS PÅ LYNET

Nå har jeg drømt om sykkel lenge.
... Eller egentlig enda lengre enn lenge.

Planen var å kjøpe ny sykkel til høsten dersom triathlon virkelig gjorde meg hekta. Men så har jeg tenkt mye, og konklusjonen ble; hva er logikken med å kjøpe sykkel etter alle løpene jeg skal være med på i år? Ser du logikken i det? Ikke jeg heller. Til nå har sykkeltreningen vært en skikkelig dørstokkmil. Og den har jeg kjempet med 4 ganger i uken sirka. Grunnen er at jeg har sloss på veien med sykkelen jeg har arvet etter mannen min. Sykkelen til 3000 kr har vært godt brukt av mannen i 5 år, og den er i helt feil størrelse til meg. Jeg sykler mye for tiden, og nå synes jeg det var dags å gjøre en investering på sykkelfronten på en sykkel tilpasset meg.



Jeg falt for sykkelen Trek silque da vi var innom Boa sist.

Jeg har drømt mye om den svarte herligheten med rosa stripe. Men etter samtale med sjefen sjøl falt valget på en Trek Emonda. Jeg var på bike fit i hele 2,5 timer hvor vi målte grader og vinkler på alle tenkelige steder. Da jeg gikk ut med sykkelen under armen var jeg sikker på at gliset mitt ikke kunne blitt bredere, så glad var jeg. Sykkelen er den beste jeg har testet, i tillegg fikk jeg skryt av sykkelteknikken min (hvem misliker vel skryt?). Sykkelen fikk til og med være med inn i leiligheten, og den fikk bo her inne til jomfruturen dagen etter.


Turen gikk fra Sædalen til Os, over Fanafjell og bak Lagunen til Sædalen igjen, og hei hvor det gikk unna! Det ble nye perser over hele linja. Hadde jeg visst hvor mye bedre en bedre sykkel ville føles hadde jeg byttet den gamle ut for lenge siden. Den gamle sykkelen min gikk ca 28- 32 km/t på flatene. Den nye går i 30-38 km/t på flatene (jada, dere som ikke kjenner meg; jeg vet at sykkelen ikke bestemmer farten). Hovedforskjellen ligger nok i at sykkelen er i riktig størrelse, og at jeg sitter helt riktig på sykkelen (skal du kjøpe ny sykkel; sørg for at du får hjelp til skikkelig tilpasning; det er gull verd). Jeg kan sitte på setet (!!!), trå på med det jeg har av krefter i beina og sykkelen er over 2 kg lettere. Det merkes.





Jeg har fått nytt girsystem. Jeg bomgirer fortsatt, men det kommer seg. Tribaren tok jeg av, for den stanger så fælt i lårene når jeg står og sykler. Jeg tror ikke jeg klarer å bli fortrolig nok med den før søndag at det veier opp for at jeg ikke kan reise meg og trø over korte bakketopper. Så tribartilvenning får komme før Coastman.

Nå gleder jeg meg enda mer til ironman på søndag.
Ny våtdrakt har jeg også fått; mer om den i morgen.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

christinestrening

christinestrening

31, Bergen

Hei du :-) Så hyggelig at du besøker bloggen min. Jeg heter Christine og jeg har rukket å bli 31 år gammel. Jeg er gift og mamma til verdens beste gutt på 1,5 år. Jeg er gründer og har eget enkeltmannsforetak; www.christinestrening.com. Jeg er utdannet sosionom, personlig trener og kostholdsveileder og jobber hovedsakelig med personlig trening utendørs i små grupper, bootcamp og babybootcamp ulike steder i Bergens vakre natur; året rundt. Selv lever jeg for trening og friluftsliv, og elsker det meste av aktiviteter som foregår utendørs. Langtur er tingen, og sommeren 2011 syklet jeg Norge på langs helt alene. Etter det har jeg blitt gira på å begi meg ut på enda flere vågale drømmer- og drømmer er det ikke mangel på! Jeg trener mot mitt første ironman 70,3 i Haugesund juli 2015. Følg meg gjerne på veien. Mer info om meg; hjemmeside- www.christinestrening.com. Du finner meg også på instagram og facebook ved å søke christinestrening. Mail: christinelystrup@gmail.com.

Kategorier

Arkiv

hits