april 2016

I'M BACK

Hei på dere

Plutselig er treningsgleden og treningsiveren tilbake for fult;
og vips så var blogglysten tilbake i samme slengen.

Etter 7 lange og tunge løp på bare 8 uker i fjor ble jeg mett på løp. Jeg må innrømme at det ble i overkant mye for en vanlig, dødelig sjel :-) Etter en vinter med litt mer hvile og trening etter lyst-og-overskudd prinsippet er treningsgleden tilbake sterkere enn før, og det kribler i hele kroppen over at det er vår. Treningssenteret mitt (naturen) er enda mer tilgjengelig enn i vinter, og det frister mer å sykle ute nå som tærene ikke faller av av frostskader, jeg kan løpe i fjellet uten snø til knes, trene styrke uten regntøy og bare trene akkurat det jeg vil uten lange forberedelser i forkant.
 




 

Jeg er godt i gang med tung styrketrening igjen

Nå jukser jeg litt og trener litt inne i tillegg til uteøktene mine. Min nye kollega i Bergen utetrening; Kristi Mjelde er herved min personlige trener, og jeg trener hjemme i det fantastiske gymmet i huset hennes to ganger i uken. Skikkelig luksus å bli trent av Bergens beste personlige trener (i tillegg til meg selv da ;-)) i rolige omgivelser og utstyr som om det skulle være et treningssenter. Etter bare en måned trening hos henne har jeg perset i knebøy; og jeg trener nå 3X8 reps med 75 kg i knebøy, over 100 kg i hoftehev, 3x8 reps med 75 kg i markløft, en haug med push ups og mye trening med pull ups. Jeg digger å kjenne meg sterk igjen, og jeg ser så vanvittig frem til å ta maksløft en gang snart.


 

Jeg trener meg opp til å bli "god" i terrengløp.

Forrige uke tok jeg "runden min" fra Montana til Ulriken, litt oppe på Vidden og ned igjen til Montana den lange veien langs ryggen, og jeg perset med hele 45 min. Nå skal det sies at jeg ikke har løpt i nedoverbakker før i år. Knærene mine har ikke tålt det tidligere, men etter to års jobbing med løpeteknikk og løpspesifikk styrketrening har jeg knær som en ungfole. Jeg elsker å løpe i terreng; da er alt annet glemt og jeg bare er "her og nå". Jeg har ikke ord for hvor godt jeg trives i naturen. Det har ikke blitt like mange og lange turer i naturen etter at jeg fikk barn, men jeg skal jammen meg være flikere til å bruke naturen rundt meg enda mer. En tur over Vidden er balsam for sjelen. Det trenger ikke være en tur Norge på langs eller over Jostedalsbreen for at det skal være kult nok lengre (selv om jeg fortsatt ikke har gitt opp drømmen om å gå Grønland på tvers og gå Norge på langs en dag).
 


 

Jeg trives fortsatt på sykkelsetet.

... Men det blir ikke like mye tid til langturer lengre nå som min egen business har blitt en fulltidsjobb og vi har en herlig gutt på 2,5 år som jeg bare elsker å være sammen med i helgene. Mannen har en del hårete sykkelmål i år, og etter at jeg ble såpass høyt prioritert på treningsfronten i fjor kjenner jeg på at det er hans tur til å få langturer i helgene i vår. Jeg er veldig fan av at man får tid til det man ønsker å få tid til, men akkurat nå kjenner jeg at jeg ønsker mer familietid fremfor lange sykkelturer. Jeg får meg en sykkeltur eller to i uken, og sier meg godt fornøyd med det. I helgen hadde vi besøk av minstesøs, og hun passet på mini søndag morgen slik at vi fikk tatt oss en tur fra Sædalen over Vallaheiene til Os, over Fanafjell og Vallaheiene igjen og hele veien opp til Sædalen til slutt. Ubeskrivelig deilig.
 

Svømming?

Ikke så mye den siste måneden dessverre, men jeg har svømt litt i vinter. Etter triathlonsamling med BTC og Kristin Lie fikk jeg vite at jeg bruker sånn VELDIG for mye beina når jeg svømmer, og at jeg tar for smaler armtak. Jeg elsker å terpe på teknikk, og jeg gleder meg til neste svømmeøkt kjenner jeg. Jeg får pakke ned badedrakt og sette nesen mot AdO i morgen. Og så GLEDER jeg meg skikkelig til utesvømmesesongen.

*Sukk* Det er ikke lett å få til både styrketrening, svømmetrening, løpetrening, sykkeltrening, fjellturer, slalom, ski og alt jeg liker å drive med hver uke altså ;-)
 


 

Så var det spørsmålet som "alle" stiller...
Hvilke løp skal du være med på i år?

Jeg kjenner jo på at jeg ikke har prioritert trening på samme måte som i fjor, og jeg har heller ikke gått ut med alle løpene jeg er påmeldt. Jeg fikk ikke imponerende tider på alle løpene mine i fjor, men til å kun sove opp til 5 timer i døgnet med en 1-2 åring i hus er jeg stolt av hva jeg presterte i 2015. I 2016 blir fokuset fortsatt å trene etter lyst og overskudd, og jeg følger en veldig sirka plan. Jeg har meldt meg på flere løp med mål om å bare gjennomføre og ta det som en treningsøkt. Null fokus på tider og det å prestere "bra nok".

Og til slutt noe jeg har tenkt mye på:

Jeg synes flere kunne legge ned listen på å delta på løp altså. Hvorfor er det slik at man må trene seg opp i ett år til et sprint triathlon slik at man skal kunne prioritere sitt aller beste? Er ikke det å bryte egne grenser, komme seg ut av sofan, trene til løp og delta på løp med smil om munnen bra nok? Jeg irriterer meg grønn over at førstegangsdeltakere i løp og ritt ikke blir skrytt mer av. For FOR en prestasjon det er å gjennomføre noe en i utgangspunktet ikke trodde en skulle få til. Og FOR en prestasjon det er å bite tenna sammen og komme i mål etter lang tid i ett løp. Å løpe Marathon på 6 timer er rått. Det er 6 timer på å presse seg jevnt og trutt det. Jeg synes sistemann er vel så tøff som førsteman jeg. Så til alle dere som drømmer om å delta på løp i år; meld deg på, tren frem mot løpet, gjennomfør så godt du kan og med ett smil om munnen... Så har du noe å perse på til en senere anledning om det frister til gjentakelse.

Puh; langt innlegg.
Takk for at du tok deg tid til å lese :-)

 

christinestrening

christinestrening

32, Bergen

Hei. Jeg heter Christine, er gift og mamma til en gutt på snart 2 år. Jeg er utdannet sosionom, personlig trener og kostholdsveileder og jobber som gründer i egen bedrift med utetrening; www.christinestrening.com. Hos meg finner du effektive bootcamper og babybootcamper ulike steder i Bergens vakre natur; året rundt. Selv lever jeg for trening og friluftsliv, og elsker det meste av aktiviteter som foregår utendørs. Langtur er tingen, og sommeren 2011 syklet jeg Norge på langs helt alene. Etter det har jeg blitt gira på å begi meg ut på enda flere vågale drømmer- og drømmer er det ikke mangel på! Jeg trener mot mitt første ironman 70,3 i Haugesund juli 2015 og fulldistanse ironman (Coastman) i august 2015. Følg meg gjerne på veien. Mer info om meg; hjemmeside- www.christinestrening.com. Du finner meg også på instagram og facebook ved å søke christinestrening. Mail: christinelystrup@gmail.com.

Kategorier

Arkiv

hits