mai 2015

AMBASSADØR FOR SALMING

Jeg er utrolig heldig som har gode sponsorer i ryggen
mot halvironman i Haugesund, og ironman fulldistanse i Øygarden i år.

Treningsklær brukes flittig, og jeg er så takknemlig over å få mye av det jeg trenger.


Capri-tights, singlet HER, løpesko HER, vindtett tights HER og hansker HER. Sponsede lenker


Jeg bor i treningsklær, hver dag hele året.

Jeg jobber jo som personlig trener ute, og jeg har på meg treningsklær hver dag på jobb. I tillegg trener jeg 1-2 ganger dagen. Det sier seg selv at forbruket av treningsklær er høyt i heimen, så jeg føler meg utrolig heldig som har sponsorer som stiller med det jeg trenger av utstyr. For ett par dager siden mottok jeg en ny fantastisk pakke fra Salming. Jeg har vært fan av merket siden jeg kjøpte mitt første par med løpesko fra de, og jeg er både stolt og takknemlig over at jeg får være ambassadør for de. De har alt fra gode sportsBHer og undertøy til treningsklær og løpesko. Tommel opp for freshe farger og god komfort.

Sjekk ut hele utvalget deres HER


Topp HER og sko HER. Sponsede lenker

 

Jeg gleder meg til en sprek uke
med mange nye klær

Påfyll i garderoben gjør i alle fall noe med min treningsinspirasjon.

 
Følg meg gjerne på instagram; du finner meg under christinelystrup

KNUSEPERS PÅ 9-MILA

I dag sleit jeg med dørstokkmila.

Det stod langtur på sykkel på planen, og jeg var så sliten og tung i kroppen etter gårsdagens tunge langintervalløkt på løping som varte over en time. Mann og barn skulle ut av huset på ekspedisjon og jeg ville helst ligge på sofan og se på TV. Men rastløs som jeg er visste jeg at jeg nok hadde best av litt trening... Dessuten ville jeg garantert ha angret i kveld om jeg ikke kom meg ut. Og man kommer ikke i bedre form på sofan, så jeg fikk stablet meg på beina, pakket sammen alt utstyret mitt og jeg la ut på veien, alene igjen.



Gullfjellet (9 mil og 1050 høydemetre totalt) stod for tur.

Jeg kjente fort at jeg hadde mye å gå på i dag. Alt stemte, og det overrasket meg. Jeg lå på 25-39 km/t på flatene helt fra Midttun til bunnen av Gullfjellet. Opp den bratte og eviglange bakken til Gullfjellet klarte jeg fint å ligge mellom 10 og 13 km/t med puls godt under 167. Jeg suste ned bakkene, og halvveis inn i løypa så jeg at jeg lå an til pers. Da var det bare å trø jevnt på videre, og jeg kom meg rundt på tiden 3;21 (gjennomsnittshastighet på 26,4 km/t)... Uten en eneste meter drahjelp på veien. Det er en pers på 25 minutter, og jeg hadde i tillegg enda mer energi på lager (snittpulsen endte på 143).



Jeg vet det er kleint med treningsskryt, men i dag må jeg bare.

Dette her var en såpass stor opptur for meg. Endelig er sykkelformen godt tilbake, og vel forbi der den var i 2011. Alle de timene med trening jeg legger ned hver uke gir avkastning. Jeg føler skikkelig mestring om dagen, og det er så deilig. Jeg svømmer bedre og bedre, og løpingen har jeg også hatt store fremskritt på siden mars. Jeg begynner å føle meg klar (i alle fall så klar man kan føle seg) til halv ironman i juli. Min største bekymring nå er sykdomsoppkjøring som jeg hadde før løpene mine i fjor... Jeg krysser alt jeg har for at mini har tatt med seg det som kan tas med hjem fra barnehagen før høsten igjen.



Nå kan lørdagen inntas med stor ro, og nå skal det hviles
... Helt til i morgen.

God helg til dere alle

BLI MED PÅ UTETRENING

Bli med på utetrening
... løpekurs, bootcamp og baby bootcamp.

For de som ikke har fulgt meg lenge; jeg er utdannet sosionom, personlig trener og kostholddsveileder, og jeg driver med utendørs personlig trening og kostholdsveiledning i eget enkeltmannsforetak. Jeg ELSKER det jeg driver med, og jeg er så glad for å kunne hjelpe andre med å finne treningsglede. Du finner meg på facebook og instagram ved å søke christinestrening og mer info om meg finner du på christinestrening.com.

Jeg tar ferie i juli, men setter opp en flere kurs for ulike typer utetreninger før sommerferien. Vanligvis varer kursene mine 8-9 uker, men nå setter jeg opp kortere kurs slik at vi blir ferdige før vi tar ferie. Dette er jo en super anledning til å teste treningen. 

Bli med på trening du også 



LØPEKURS

Mandag 1. juni kl. 18.00 på grusbanene ved Bergenshallen/ turnkassen.

Kurset passer deg som er nybegynner innen løping, eller for deg som har løpt en del uten stort fokus på løpeteknikk. Alle får analyse av egen løpestil, vi terper teknikk i form av ulike teknikkdriller og avslutter treningene med ulike typer intervaller. Det blir løpetrening en mandag i uken over 4 uker for 800 kr. Tidligere deltakere har fått enorm fremgang etter bare 4-5 uker. Bli med og boost løpeformen før sommerferien.





UTETRENING/ BOOTCAMP

Torsdag 4. juni kl. 20.00 på Natlandsfjell
Mandag 1. juni kl. 19.15 ved Tveitevannet/ Sletten

Her blir det utetrening i ekte bootcampstil, og treningen tilpasses DITT nivå. styrketrening og intervaller kjøres om hverandre. Gruppene er veldig sosiale, og deltakerne er flinke til å motivere hverandre til å ta i det de har. Trening en gang i uken over 4 uker for 800 kr. Vil du være med på Natlandsfjell allerede i kveld er det bare å gi en lyd.





BARSELTRENING/ BABY BOOTCAMP

Onsdag 3. juni kl. 11.00 ved Tveitevannet/ Sletten

Trygg trening i tiden etter graviditet og fødsel. Hovedfokus er styrketrening, men det blir også innslag av kondisjonstrening etter hvert. Jeg har kunnskap om hvilke øvelser man bør vente med til magemuskler har grodd sammen igjen, og bekkenbunn er mer på plass. Små grupper slik at alle får tett oppfølging hele veien. Trening en gang i uken over 4 uker for 800 kr. Sosial trening! Babyene kan ligge i vognene sine hele veien. De større barna kan tas med i treningen. 

 

 

DROP-IN TRENING

Ellers har jeg drop in trening på grusbanene ved Bergenshallen/ turnkassen fredager. kl.10.00. Da blir det sirkeltrening i ekte bootcampstil og intervalltrening til slutt. Kom med eller uten barnevogn; bare vær klar over at treningen er tyngre enn baby bootcamp så det er en fordel at kroppen er klar for tung trening etter fødsel. 1 time koster 200 kr.


PERSONLIG TRENING OG KOSTHOLDSVEILEDNING

Trening ute i naturen, tilpasset ditt nivå.
Jeg gir også kostholdsveiledning og lager kostplan tilpasset dine mål.


BABYMATKURS OG SUNT GODTERIKURS

Jeg kommer gjerne og holder kurs i utdrikningslag og baby shower
Ellers kjører jeg jevnlig kurs hjemme hos meg i Sædalen. Ta kontakt for dato

 

Påmelding/ spørsmål kan sendes til christinelystrup@gmail.com

 

#barseltrening #barseltreningbergen #utetrening #utetreningbergen #babybootcamp #babybootcampbergen #bootcamp #bootcampbergen #løpekurs #løpekursbergen

DEL VEIEN

Jeg sykler ute ca. 3 ganger i uken
... og jeg har enda ikke fått en tur uten sure bilister

Jeg elsker å trene. Faktisk er trening det aller beste jeg vet om. Selvsagt kjenner jeg også på dørstokkmilen i blant. Jeg gleder meg til lange løpeturer og svømmeturer i sone 2. Jeg sliter noe mer med dørstokkmila før veldig tunge intervalløkter. Men den virkelige dørstokkmila kjemper jeg med før sykkeløktene mine. Hovergrunnen til det er ufine bilister.



Jeg vil si at jeg er en syklist som sykler veldig pent.

Jeg holder med veldig nær den hvite linjen i veien. Av og til ligger jeg til og med bak linjen slik at bilene får hele veibanen for seg selv. Jeg sykler jevnt, jeg er flink til å gi tegn og jeg prøver å være så lite til bry som over hode mulig. Jeg prøver til og med å legge øktene mine utenfor rush-trafikken. Når jeg sykler sammen med mannen min eller andre menn jeg møter langs veien får jeg nesten alltid sykle i fred. Av og til kommer det en bilist som bare MÅ fløyte, men det er heller unntaket. Men når jeg sykler alene, jo da skjer det flere ganger på samme treningstur. Noen bilister senker til og med farten og sprøyter spyleveske på meg. Andre ruller ned vinduet sitt, kjører sakte forbi meg og skjeller meg ut...

En av de verste historiene må være da jeg syklet i 50 km/t (fartsgrensen) ned fra Sædalen.

En liten, rød bil la seg ved siden av meg. Inni bilen var det en mor og tre barn. Hun rullet ned vinduene og brølte at jeg måtte fjerne meg fra veien. Jeg var ei jæval hore som var i veien. Hun slengte ut de styggeste gloser, og barna kikket på meg fra baksetet. Jeg ble trist på hennes veiene. Er det slik hun ønsker å oppdra barna sine? At man kan kjøre som en bølle, og banne til fremmede folk som sykler i fartsgrensen? Det får meg også til å tenke videre... Ønsker hun virkelig at gangfeltet skal være full av syklister som sykler 30-60 km/t? I samme felt som skolebarn går til og fra skolen? Jeg tok henne igjen nede i krysset, og da så hun en annen vei... Hun turde ikke se meg inn i øynene, eller stå for oppførselen sin noen minutter tidligere.

D_W4xE7_7TI
Både syklister og bilister må vise hensyn... Trykk på bildet for video

 

Jeg opplever også at mange bilister ikke holder vikeplikten. Jeg sykler 50-60 km/t ned lange bakker, og jeg kommer like fort som bilene. Likevel kjører de ut i veien uten å vente til jeg er forbi. Det resulterer ofte i nesten ulykker, og så gir de MEG skylden...!?

Jeg syklet Norge på langs alene i 2011. Helt fra Nordkapp til Dovrefjell fikk jeg ingen ubehagelige opplevelser. Der fløytet folk på meg og ropte heiarop ut vinduet. Noen stoppet og spurte om jeg ville ha haik, mens andre ga meg mat (haha). Sør for Dovrefjell var saken en annen. Da var spylevæske og banneord en del av sykkelhverdagen min helt frem til Nissedal.

Jeg skal ikke påstå at jeg liker å kjøre forbi syklister selv når jeg kjører bil. Jeg er redd for å kjøre på de, og jeg bruker av og til litt tid før jeg finner et sted som er bra nok til å kjøre forbi. Men jeg har da vanlig folkeskikk selv om. Jeg ville aldri skjelt ut en fremmed på butikken bare fordi jeg hadde en dårlig dag, dyttet fotgjengere av fortauene i det jeg gikk forbi eller kastet melk på folk i køen i butikken... Jeg har heller ikke så dårlig tid at jeg ikke kan vente noen sekunder eller opp til et lite minutt før jeg finner et egnet sted å kjøre forbi.


Vær så snill; del veien.

... Når dette er sagt så er jo de aller fleste bilister fine
som holder god avstand og viser hensyn.
Takk for det :-)

 

SKJÆRGÅRDSRITTET 2015

Da har jeg syklet mitt andre Skjærgårdsritt
... Og årets opplevelse var mange hakk opp fra i fjor


Bildet er lånt fra kondis.no

I fjor stilte jeg til start uten kondisjonstrening etter fødsel, med hybridsykkel, overkledd og uten felt. Du kan lese mer om turen HER. I år stilte jeg mange hakk mer forberedt, og opplevelsen var en helt annen. 

Vi stilte i pulje 10, og der var det noen som hadde leid inn en hyggelig kar som skulle få feltet i mål på under 3 timer (ruten er 85 km). Han organiserte feltet utrolig bra, og vi syklet rulle helt fra start. I rulle sykler man på to rekker. Når man kommer helt fremst i høyre side legger man seg over til venstre felt, og så kommer neste mann seg og legger seg foran der igjen helt til man ligger bakerst- da legger man seg over til høyre side og så ruller man frem igjen. Sånn fortsetter man hele veien, og slik får alle bidratt til gruppen uten at noen tapper seg for energi ved å ligge lenge fremmers. Det var en veldig fin opplevelse å sykle i et så organisert felt. Etter en liten time kom et felt bak oss som ville forbi. Det som skjedde var at like etter de hadde syklet forbi oss begynte det feltet å gå i oppløsning og veldig mange falt i fra. En god del av de hang seg på vårt felt, og da gikk ikke rullen like smertefritt videre. Det ble flere luker av folk som ikke klarte å henge seg på, feltet gikk saktere og det ble kaos. Kjedelig.


Bilde fra treningstur med mannen

Jeg var veldig usikker på om jeg ville klare å henge med feltet i år, men det var null problem.

Jeg hadde superoverskudd hele veien, og pulsen min lå på 135-145 store deler av tiden. Jeg ble veldig rastløs til tider, og jeg hadde lyst til å bruke krefter og sykle mye fortere. Planen var jo at rittet skulle bli en skikkelig terskeløkt, i stedet ble det en rolig langtur. Jeg fikk streng beskjed om at jeg ikke fikk sykle fortere enn feltet- og at jeg heller skulle ha meldt meg på en raskere gruppe dersom jeg ønsket mer fart. Jeg innså også raskt at feltet nok ikke kom til å komme i mål på under 3 timer så da var det bare å omstille seg, og ta turen som en rolig treningsøkt. De siste 5 km hadde jeg så mye krefter igjen at mannen min og jeg bestemte oss for å legge inn en spurt. Vi fikk med 6 stykker som vi rullet sammen med 1-2 km, og vi pushet alle til å sykle fort "kom igjen, sykle fortere, kom igjen, trø på, ikke gi dere, legg deg inn, tett luken, kom igjen", strengePTChristine dukket opp :-) De siste 3 km syklet mannen og jeg alene vi til syra tok oss, og det var gøy.

Vi kom i mål på 3:05 med en snittpuls på 141.
Skuffa over tiden til feltet, superglad for den lave snittpulsen og overskudd!



Om 4 uker skal jeg sykle distansen alene på halv ironman, og jeg drømmer om å holde samme snittfart der som vi holdt på Skjærgårdsrittet i går. Det blir mye tyngre :-) Jeg vet at jeg kommer meg fint gjennom; jeg sykler rundt Gullfjellet på 90 km alene en gang i uken så distansen er godt inne; det er bare tiden det står på...

Jeg devaluerer alltid min egen form og tenker at jeg ikke er noe sprek til tross for all treningen jeg legger ned. Jeg tør sjelden melde meg på sykkelritt i felt der jeg kjenner noen i redsel for å skulle sinke andre. Da er det herlig å oppdage at jeg har mye mer å gå på enn jeg selv tror. Det var en lett sak å henge på feltet i går, og jeg synes det var skikkelig gøy å kjenne på overskuddet. Dette frister til gjentakelse, og jeg sitter og vurderer å melde meg på Bergen-Voss (180 km) i år. Jeg vet bare ikke om jeg tør... Mannen skal sykle med 5:45 feltet, og jeg har lyst til å henge meg på... Der må jeg garantert grave i kjelleren for å klare å henge på feltet , spesielt i de bratte bakkene, og det er en super treningsøkt før ironman løpene.

Skal, skal ikke? 


Nå pakker jeg treningsbagen. 2000 meter svøm og progressiv løping står på planen.
... Så er det jobbing med markedsføring for de nye treningsgruppene mine :-)

Ha en super dag  

HILS PÅ UTSTYRET MITT

Alan sier at for å begynne med triathlon trenger du bare
en badebukse, en sykkel, sykkelhjelm og ett par løpesko (kan leses HER).

Jeg stoler på Alan så jeg har tatt dette litt vel bokstavelig :-)
Hils på utstyret mitt til sommerens konkurranser.



Badebukse:

Ok da, her har jeg oppgradert fra badebukse til 2XU sin billigste våtdrakt, M1.

Den fungerte veldig bra da jeg brystsvømte med hodet over vann i ekte bestemorstil på begge sprintene mine. Nå har jeg jo lært meg å crawle, og dersom ikke all fornuft skulle forlate meg under startkaoset på halv Ironman i Haugesund i juli, så er jo planen å crawle hele veien. Jeg vurderer å kjøpe en ny drakt som er litt mer bevegelig rundt skuldrene, samtidig som jeg lurer på om våtdrakten kan brukes både under halvironman og ironman. Jeg får ta meg ett par test-turer med en gang gradestokken kryper opp litt til. Jeg trenger bare en badevenn eller to, for tanken på å skulle svømme rundt helt alene er litt skummel...



Sykkel:

I fjor stilte jeg til begge sprint triathlonene mine med en hybridsykkel.

Kona, Dr. Dew... Den samme sykkelen som jeg syklet Norge på langs med i 2011. Jeg har blitt så glad i den sykkelen, og jeg tenkte at det var en selvfølge at den skulle få være med på nye eventyr i triathlonverden. Jeg har imidlertid blitt overbevist om at det kan være lurt å bytte til en racersykkel... Mannen min har oppgradert på sykkelfronten etter en god del Bergen- Voss, og da har jeg overtatt omsorgsretten for hans billige sykkel. På rammen står det "it's like flying", jeg synes det sier litt om nivået på hele sykkelen. Men jeg har fått meg rosa styretape, nye sykkelhjul og straks kommer det på ett nytt kranklager, så den fungerer helt fint en sesong til. Men jeg drømmer mer om ny sykkel enn jeg vil inrømme for meg selv. Jeg har aldri vært noe utsyrsfrik på "hard wear" fronten, men i det siste tar jeg meg selv i å surfe etter nye sykler. Jeg har falt totalt for en svart Trek silque, med rosa skrift. Den er nok noen hakk over min prisklasse, så jeg får leve videre med drømmen. Jeg tror likevel at den hvite sykkelen med den rosa styretapen kan gjøre jobben. Og dersom alt skulle skjære seg under sykkeletappen kan det jo være godt å kunne skylde på at jeg ikke akkurat hadde den beste sykkelen.



Løpesko:

Her skal det ikke stå på utvalget.

Jeg har nok med sko, men det er "bare" 3 av disse parene jeg løper med, i tillegg til ett par nye Asics Gel Noosa Tri. Jeg løper i et nytt par på hver økt slik at føttene får variasjon. Jeg har bedret løpestilen min denne sesongen, og jeg har gått fra hæl-landing til forfotsløping. Det har fått opp farten flere km/t. Problemet nå er at Asics Gel Kayano som var mine tidligere favoritter ikke fungerer like bra lengre. Jeg er på jakt etter sko som gir demping samtidig som jeg kan lande mer på forfot, og som tåler at løpestilen svikter litt etter 10-15 km og at jeg da overpronerer mer .

 

Noen tips?
Legg gjerne igjen en kommentar

EN TYPISK TRENINGSUKE

Nytt blogginnlegg for Coastman. Gjengitt her på egen blogg:

Jeg tenkte jeg skulle dele hvordan en typisk treningsuke
mot Ironman ser ut for meg


Sponset tights fra 2xu og topp+ sokker fra Salming

Jeg har hatt halv ironman i Haugesund som mål siden i fjor sommer, og jeg har trent veldig målrettet på svømming siden da. Triathlon crawl kurs har virkelig gjort susen for min del, og jeg har gått fra å være drukneklar etter 25 meter crawl i oktober til å nå kunne crawle sammenhengende minst 3000 meter med mer energi på lager. Løpingen har jeg vært veldig flink med i perioder, men jeg har måttet ta hensyn til en vond hel og strekk i fotbuen siden februar. Egenmassasje med golfball har gjort susen, og nå er jeg endelig smertefri. De siste månedene har jeg jobbet en del med løpeteknikk, og nå løper jeg både raskere og mer økonomisk. Sykkelen min kom seg ut av boden lovlig sent i februar, men nå er jeg i alle fall i god driv innen alle tre disipliner.



Av og til må mini være med på trening

Jeg har oppjustert treningsmengden betraktelig etter at jeg ble påmeldt Coastman i forrige måned (3800 meter svøm, 180 km sykling og 42 km løping til slutt). Jeg ligger akkurat på grensen til hva kroppen min tåler, og det dukker hele tiden opp nye vondter. Men denne gangen har jeg vært superflink til å lytte til egen kropp. Får jeg smerter et nytt sted tilpasser jeg treningen, og vips så går det seg til. Jeg er faktisk skikkelig imponert over hva kroppen min tåler, og jeg takker meg lykkelig over en tilpasningsdyktig kropp som har tålt opptrapping av treningsmengde rimelig godt.


Av og til må rullen tas i bruk mens mini sover

Jeg er som sagt mamma til en ettåring (som snart allerede er en toåring), så ting går ikke alltid som planlagt. Men med litt tilpasning rekker jeg stort sett over alle øktene som står på planen. Av og til må 1-2 rolige økter vike for ting som dukker opp i familielivet, eller dersom kroppen er tyngre enn vanlig etter all treningen. Jeg er et skikkelig A-menneske, og jeg liker aller best å trene om morgenen (etter klokken 18 kommer dørstokkmila snikende). Jeg er heldig som har en fleksibel jobb som personlig trener i eget firma som gjør at jeg kan få trent en god del mellom jobboppdrag på dagtid mens sønnen min er i barnehagen. Slik får jeg unnagjort mye på dagtid.

Anyways; slik ser en typisk treningsuke ut.

Mandag:
30 min rolig løp
45 min svømming med fokus på teknikk

Tirsdag:
2 timer sykkel med mange tunge kortintervaller
Overgangsøkt til løp, 30 min

Onsdag:
1500-2000 meter svøm med ulikt innhold

Torsdag:
Langintervaller på løping, totalt ca. 1 time

Fredag:
Styrke fullkropp
90 min rolig sykkel

Lørdag:
TRIATHLONDAG med alle tre disipliner etter hverandre.
1500 meter kontinuerlig svøm
2 timer sykkel med høy puls, inkludert langintervaller
30 min løping

Søndag:
1 time rolig langtur løp, eller progressiv løping
2-4 timer rolig sykkel avhengig av tilgjengelig tid

Totalt ca. 15 timer

Jeg har fått hjelp fra Kari Lingsom med treningsplaner frem mot Coastman. Jeg synes det er veldig godt å ha en treningsplan fra noen som har erfaring fra triathlontrening. Det er deilig å slippe å legge opp øktene selv, tenke på hva jeg skal trene når, om jeg trener nok og om hvilke intensitetssoner jeg skal ligge i. Nå ligger alt klar for meg, og jeg vet hva jeg skal gjøre. Det kan jeg like.

 

 

 

OM Å SYKLE LANGTURER, ALENE

Jeg har veldig mange treningsøkter alene.
... Det er det ulike grunner til.




Hovedgrunnen er at jeg vil trene mest mulig mens mini er i barnehagen, og da må jeg være veldig effektiv i hverdagen. Jeg snører på meg løpeskoene mellom bootcampgruppene mine, jeg sykler meg en tur før en PT time og mye av treningen må puttes inn mellom dagens gjøremål. Veldig ofte skjer uforutsette ting som gjør at jeg må endre på planene mine, og da er det godt å ha fleksible treningsavtaler. Mannen min trener også mye, mest sykkel, og jeg liker best å sykle langturene mine sammen med han. Det sier seg selv at det ikke er så lett å la seg gjøre med en ettåring i hus. Jeg er litt redd for å henge meg på BTC, tilfelle jeg ikke skulle være sprek nok (noe som mest sannsynlig bare er tull, for jeg er en klegg som er ganske god til å bite meg fast i ryggen foran meg... Eller å ligge foran og dra på flater).



På søndag tok jeg turen rundt Gullfjellet igjen, som vanlig alene

... Men tingen er at jeg nesten aldri ender opp med å sykle alene likevel. Jeg opplever syklister som skikkelig utadvente. Når jeg tar igjen en gjeng på sykkel, eller et lite felt henger jeg meg freidig på hjul helt bakerst. Der blir jeg liggende helt til jeg blir jaget frem for å bidra med å dra på flater. Andre ganger blir jeg tatt igjen, og da blir det alltid litt snakking i forbifarten. Jeg er litt makelig anlagt og jeg sparer energi der jeg kan, så jeg pleier å henge meg på når store sykkelfelt suser forbi meg også jeg. Andre ganger, som på søndag, holder jeg samme fart som kompiser på tur. Da hender det at vi kommer i snakk, og sykler videre sammen. Tusen takk for turen på søndag, dere i Bergen sykkelklubb. Og tusen takk til alle dere andre langs veien som tar meg med på tur. Jeg liker det!



På søndag syklet jeg rundt Gullfjellet (9 mil) på 3 timer og 45 min, med snittpuls på 145. Fornøyd!

Jeg sliter litt med bekledning på sykkel. De siste langturene har jeg vært alt for godt kledd, så på søndag hadde jeg både tynn jakke og hansker. Jeg var iskald på hendene allerede før Arna. Ett lite stykke før Os begynte det å regne, og jeg ble kaldere enn kald. Da vi var i Os kunne jeg verken bremse eller gire, så jeg tok meg en kaffepause i Os for å varme opp fingrene. Nummenheten i fingrene hang i i 3 dager etterpå. Jeg håper ikke noe slikt skulle skje under Coastman... Da lover det dårlig gitt. En ting er å ikke kunne bremse (jeg skal vel ikke gjøre så mye av det vel), en anna ting er å ikke kunne gire. Jeg skal bli flink til å holde hendene varme, og bytte grep på sykkelstyret fremover, så ordner det seg nok.

TRENINGSMUFFINS

Jeg har en trøblete mage som gjør at det er en hel del jeg ikke kan spise.
Det gjør det skikkelig utfordrende i forhold til lur mat på lange treningsturer.

Jeg kan ikke spise egg, melkeprotein (som da inkluderer vanlig melkeprodukter i tillegg til laktosereduserte melkeprodukter), soya, gluten, noen nøttetyper og en god del frukt og grønnsaker. Da sier det seg selv at det ikke er så enkelt med mat. Med nøye planlegging finner jeg frem til ting jeg kan spise i hverdagen, men hva jeg kan ha med meg på lange treningsturer og løp er en større utfordring. Jeg har jukset en del på kostholdet den siste måneden og resultatet er en trøble mage som ikke tåler de tyngste treningsøktene. Slik kan jeg ikke ha det, så nå har jeg gått tilbake til å være nøye med kostholdet igjen.





Tilbake til overskriften!

Jeg har funnet frem til mine egne super-treningsmuffins. De er fulle av energi, men de kan være litt tunge å tygge dersom pulsen ligger veldig høyt... Men det gjør den sjelden på langturer, så da funker de gull for meg. Prøv de gjerne. De er også veldig gode til frokost. Både jeg, mannen min og mini på 1,5 år elsker de så jeg må alltid lage dobbel oppskrift for å få med meg nok på treningsturer.

Christines treningsmuffins

Til ca. 12 muffins

1 dl havregryn
2,5 dl valnøtter
1 dl solsikkekjerner
3 ss kokos
1/4 ts salt
2 bananer
5 ss appelsinjuice
3 ss knuste linfrø
1 ss smeltet kokosfett (eller rapsolje)
2 ss lønnesirup
Litt kanel og kardemomme (kan sløyfes)
4 ss rosiner/ tranebær (kan sløyfes)

 

Sett ovnen på 170 grader.
Hakk valnøtter
Bland alt det tørre i en bolle
Mos bananene godt og bland inn alt det våte
Bland alt godt sammen til en røre.
Fordel i muffinsformer og stek midt i ovnen i ca. 25 min

 

Enjoy!

BLOGGING FOR COASTMAN

Jeg har begynt å blogge om min vei mot ironman på nettsidene til Coastman. 
Følg meg gjerne, du finner bloggen min HER: 

Der kommer jeg til å skrive litt om treningen min og tanker jeg har mot årets store, hårete mål; å gjennomføre halv ironman i Haugesund i juli, og komme meg levende gjennom Coastman fulldistansen i august. Her har jeg gjengitt første innlegg på siden.

Jeg heter Christine Lystrup, er 31 år, gift og mamma til en gutt på 1,5 år. Jeg jobber som personlig trener utendørs i egen bedrift. Jeg er veldig glad i å være ute, og langturer er tingen. I 2011 syklet jeg Norge på langs alene, jeg har gått Jostedalsbreen på langs på bare to dager og jeg har besteget høye topper. Jeg liker å seile, padle kajakk, klatre og være i bevegelse ute i naturen. Jeg har et drag mot utendørs aktiviteter som er langt og hardt og utenfor komfortsonen min, så drømmen om ironman dukket ganske fort opp. Jeg kan huske at jeg leste en artikkel om triathlon da jeg var tenåring, og siden da har det vært en stor drøm å prøve meg på dette. Jeg tror jeg har sett det meste som handler om Norseman, jeg har lest bøker og blogger om folk som driver med denne sporten og jeg har latt meg inspirere skikkelig. På mange måter er jeg en tøffing, men på andre områder er jeg jeg ganske usikker, så det var først i fjor at jeg turde å melde meg på sprint triathlon. Jeg var akkurat blitt mamma til en liten gutt som ikke ville sove, og vi var mye syke, så oppkjøringen til mitt første løp i Auklandshamn ble heller dårlig. Men jeg stilte til start med minimalt med kondisjonstrening og jeg fullførte løpet med kramper i beina og et stort smil om munnen. Dette ville jeg gjøre igjen.

Jeg meldte meg på halv ironman i juli i fjor, med skjelvende fingre på tastaturet. Jeg hadde sommerfugler i magen allerede da. Ville jeg klare dette? I høst brukte jeg mye energi på å tenke på hvor vidt det kom til å gå, i stedet på å legge alt fokus på hva som skal til for å gjennomføre fullføre løpet. Men jeg meldte meg på triathlon crawl kurs i oktober, og fra å være drukneklar etter 25 meter med crawl kan jeg nå crawle minst 3.000 meter med energi på lager. Jeg begynte å tenke at jo, jeg skal jo kanskje klare å komme meg gjennom løpet i Haugesund. Jeg fant frem staheten min, begynte å sette meg små, konkrete treningsmål (som å delta på marathonkarusellen) og treningen ble mer målrettet.

Sponset tights fra 2XU

Under en fin søndagstur med familien fortalte jeg mannen min at jeg drømmer om fulldistanse ironman, og at jeg en dag, ja en dag skal melde meg på den nye løpet "Coastman". Da vi kom hjem den dagen satt mannen min og jeg med hver vår data. Plutselig sier mannen min "jeg har meldt deg på Coastman jeg". Jeg satte kaffen fast i halsen, og fikk frem et lite "hæ?". Jo, mannen mente alvor, og jeg så i innboksen i mailen min at jeg hadde fått bekreftelse på at jeg var påmeldt. Min første tanke var "det kan du bare drite i", men så skal det ikke så mye til for å utfordre meg heller. Etter ett par dager med sommerfugler i magen bestemte jeg meg for å gjøre mitt beste for å fullføre løpet innen cut-off tidene. I samme slengen ble nervene og all tvil om halv ironman borte... Nå er det Coastman som er det virkelige målet, halv ironman er testen.

Jeg er ingen ekspert i dette her, og jeg aner ikke om jeg vil klare å gjennomføre Coasman innen cut-off tidene eller om kroppen min vil tåle treningen helt inn mot løpet. Hadde jeg vært en fornuftig person hadde jeg nok brukt ett år til på å gjøre meg klar til en ironman distanse. Jeg lærte meg som sagt å crawle i høst, jeg fant frem sykkelen som jeg har arvet av min mann i februar i år, og jeg er en snegle på løping. Jeg har trent mye tidligere, men jeg er veldig ny på å trene målrettet mot et kondisjonsløp. Men en ting er sikkert; jeg skal gjøre alt jeg kan i forkant av løpene for at jeg skal kunne gjøre mitt aller beste. Jeg er sta, jeg er vant til å sette meg "store, hårete mål" og liker mye trening. I tillegg har jeg fått meg treningsplan fra Kari Lingsom, så nå er det bare opp til meg.

Det er veldig kjekt om du vil følge meg på veien; jeg trenger all support jeg kan få :-) Dere kommer til å finne meg her fremover. I tillegg er jeg å finne på instagram under "Christine Lystrup" og på bloggen www.chirstinestrening.blogg.no

 

christinestrening

christinestrening

31, Bergen

Hei du :-) Så hyggelig at du besøker bloggen min. Jeg heter Christine og jeg har rukket å bli 31 år gammel. Jeg er gift og mamma til verdens beste gutt på 1,5 år. Jeg er gründer og har eget enkeltmannsforetak; www.christinestrening.com. Jeg er utdannet sosionom, personlig trener og kostholdsveileder og jobber hovedsakelig med personlig trening utendørs i små grupper, bootcamp og babybootcamp ulike steder i Bergens vakre natur; året rundt. Selv lever jeg for trening og friluftsliv, og elsker det meste av aktiviteter som foregår utendørs. Langtur er tingen, og sommeren 2011 syklet jeg Norge på langs helt alene. Etter det har jeg blitt gira på å begi meg ut på enda flere vågale drømmer- og drømmer er det ikke mangel på! Jeg trener mot mitt første ironman 70,3 i Haugesund juli 2015. Følg meg gjerne på veien. Mer info om meg; hjemmeside- www.christinestrening.com. Du finner meg også på instagram og facebook ved å søke christinestrening. Mail: christinelystrup@gmail.com.

Kategorier

Arkiv

hits