juni 2014

2XU ER TOPP

Jeg er så heldig at jeg har fått 2xu
som sponsor til mitt første triathlon.

Heldige meg fikk sponset både trisuit, svømmehette, svømmebriller og kompresjonstights i forkant av løpet. I tillegg fikk jeg våtdrakt til en god pris.

Av våtdrakt valgte jeg modellen M:1

M:1 er den mest allsidige drakten til 2xu. Den egner seg både til brystsvømming, crawl og andre vannaktiviteter. Jeg valgte denne drakten ettersom jeg ikke visste om jeg kom til å kicke på triathlon. Denne kan jeg også bruke til paddle board (jeg skal skaffe meg et slikt, eller en kajakk før neste lange seilferie. Jeg blir nemlig så rastløs etter noen dager i båt). Nå har jeg ikke så mye å sammenligne våtdrakten med; jeg har bare brukt våtdrakt til rafting og slike ting tidligere, men jeg er veldig fornøyd med drakten til svømming. Jeg fløyt godt og følte at jeg hadde god bevegelighet da jeg svømte. Jeg kommer til å bruke den mye i sommer; jeg har nemlig masse å gå på når det gjelder utesvømming, og jeg har bare 2 mnd å øve på før neste løp. Så gjenstår det å se om jeg må oppgradere før halv ironman i Haugesund neste år!

2xu race svømmebriller

Disse er jeg superfornøyd med. De har et ganske mørkt glass, de slipper ikke inn en dråpe med vann og de dugger ikke. Disse er min favoritt av svømmebriller så langt!

2xu trisuit

Jeg var veldig spent på om jeg ville tørre å bruke drakten; makan til et tettsittende (dog superpraktisk) plagg! Trisuit er shorts og singlet i ett, den har en supertynn sykkelpute inni som man også kan løpe med, og stoffet er så tynt at det tørker med en gang. Helt genialt. Da løpsdagen kom kastet jeg alle hemninger og kjørte videre i drakten; med en sykkelgenser over til sykkeldelen (vi leker ikke frysepinn) og uten genser på løpedelen, og jeg er veldig glad for den avgjørelsen. Jeg tørket opp på null komma niks og den var kjempebehagelig på.

Vi fikk utdelt svømmehette på løpet som vi måtte bruke, men jeg er veldig fornøyd med 2xu badehetten også. Og den klassiske kompresjonstightsen som jeg har ønsket meg i årevis. Jeg er 177 cm høy og har lange bein, så den er litt kort til meg. Jeg har hørt rykter om at de har kommet med en modell som er for oss langbeiner, så den må testes i fremtiden.

Jeg er supertakknemlig som har fått 2xu som sponsor;
Jeg er så utrolig fornøyd med alt jeg fikk, og jeg føler meg som verdens heldigste jente!

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
*Sponset innlegg

BIG, HAIRY GOALS

Årh, jeg er hekta
... på triathlon


Jeg synes måten å trene på er helt fantastisk; det er så variert, og det inkluderer både svømming, sykling, løping og styrke. Jeg har endelig funnet min lidenskap innen treningsverden. Ikke at den har manglet tidligere altså. Jeg har alltid likt å gå turer i fjellet, løpe, sykle og spesielt trene tung styrke. Men jeg har alltid trent ut fra dagslyst, og har ikke trent målrettet mot en ting tidligere. I alle fall ikke mot noe som ikke innebærer forming av kroppen. Nå trener jeg fordi jeg ønsker å bli bedre, dessuten blir jeg ikke så lett skadet når jeg trener så variert.

Flere løp må settes på listen
Og nå har jeg satt meg noen hårete mål for 2014/ 2015.


Meg helt nede til venstre ved siden av "Head mannen" i 2xu våtdrakt

De minste målene er ganske geie; I slutten av august skal jeg gjennomføre Os triathlon, og perse fra forrige løp. Jeg håper jeg klarer å gjennomføre treningsplanen i sommer; jeg skal nemlig ta PT-utdanning via SAFE education i løpet av juli og august. Det blir undervisning nesten hver dag fra kl. 09.00 til kl. 18.00 eller 19.00 hver dag. I tillegg skal jeg lese, og være med verdens beste lille gutt (uff, så jeg kommer til å savne han!), så treningen får jeg ta så langt det lar seg gjøre. I løpet av høsten blir det noen små løp; Aibelsprinten på 5 km i Haugesund sammen med lillesøs. I følge henne er Aibelsprinten det løpet med flest premier; og vi liker premier :-) Jeg må jo også løpe Djupadalten på 10 km i Haugesund i oktober; det er fast på planen. I mai skal jeg perse heftig på Skjærgårdsrittet, og da er planen å henge med feltet jeg har valgt meg ut hele veien inn.




Og så det store, skumle målet. I juli 2015 skal jeg gjennomføre Ironman 70,3 i Haugesund innen cut-off tiden som er på 8,5 timer. Dette har vært drømmen i flere år, og jeg har sagt at jeg skal delta... en dag. Men så snakket jeg med Janne, og hun sa noe som "neste år er det din tur". Jeg tenkte "ha, ha", men det tok ikke lange tiden før jeg lekte mer med tanken sånn helt på ordentlig. Hvorfor ikke? Jeg skal vel klare å gjennomføre etter ett år med målrettet trening...!? Jeg snakket med Janne igjen og spurte om hun virkelig mente det kunne la seg gjøre, og ja, det mente hun. Så snakket jeg med mannen min. "Er det greit at 2014/ 2015 blir mitt treningsår?" Og jo, det skulle gå greit.

Jeg gleder meg! ... og jeg gruer meg.

Det er en del hindre som må overvinnes her. Dette er virkelig utenfor komfortsonen til en styrkejente som meg. Treningskunnskapen min ligger innen styrke, teknikk, forming av kropp og skadeforebyggende trening. Jeg skal innrømme at jeg ikke kan like mye om kondisjonstrening; enda.

Svømme 1900 meter? Jeg har en skikkelig lang vei når det gjelder å få crawlen til å sitte inne, og ikke minst- klare å crawle ute. Jeg skal melde meg inn i Bergen triathlon klubb, og håpe på at jeg får noen gode råd der. Sykle 90 km? Jeg har jo syklet hele Norge på langs, så det må da kunne la seg gjennomføre med en god dose trening. På Norge på langs syklet jeg riktignok ikke på tid, men jeg hadde dagsetapper på 90-140 km hver dag med 30 kg baggasje i 27 dager, så da skal jeg klare å trene meg til å sykle 90 km på tid også! Jeg håper i alle fall det :-) Løpe 21 km? Dette er det største bøygen for min del. Jeg blir så lett skadet av  løpe, og jeg får løpekne med en gang jeg trener på å løpe over 10 km. Her trengs det langsom tilvenning, og systematisk trening.

Da gjelder det å lage seg en god opptrappings-treningsplan, og holde seg skadefri.
Har du noen gode råd jeg kan ta med meg?

... Så håper jeg at vi får sovebaby snart, slik at restitusjonen blir bra!


#triatlon #trening #ironman #pt #3atlet

MITT FØRSTE TRIATLON

I freakin' did it
Jeg har fullført mitt første triathlon og jeg er hekta!

Som sagt så har jeg ikke akurat fått til en drømmeoppkjøring med 3,5 ukers sykdom og treningsfri i hele 4 uker. Heldigvis ble jeg i bedre form i løpet av torsdagen og fredagen, og da jeg våknet i dag tidlig var det bare hosten som satt igjen. Jeg sov faktisk veldig godt i natt, men da jeg stod opp satt nervene i hele kroppen. De varte hele veien til Auklandshamn. Det første som møtte meg der var en flokk med spreke mannfolk med de kuleste syklene og de tøffeste draktene. Jeg følte meg ikke så høy i hatten da jeg karret meg ut av bilen med hybridsykkelen min bakpå (jeg rakk ikke å bli trygg på racersykkelen pga sykdom før løpet).


Rimelig full i nerver


Jeg kom i snakk med mange hyggelige deltakere, og vips så var det tid for å sykle samlet ned til vannet og startområdet. I det jeg satte meg på sykkelen forsvant alle nervene. Endelig var det min tur til å bli triatlet, og sette liv i drømmen min fra tenårene. 

 
1. Ankomst til startområdet 2. Klar i sponsorvåtdrakten fra 2xu 3. På med tidtakerbriikken, som måtte av igjen; jeg fikk et fint hint om at den ikke var vanntett 4. Skifting 5. Verdens fineste heiagjeng


Jeg fikk på meg 2xu våtdrakten, og jeg linet alt av sykkelutstyr til neste etappe. Så var det å kjenne på badetemperaturen som var behagelige 17 grader, og fylle våtdrakten med vann. Det er første gang jeg har svømt med våtdrakt, og jeg fløyt som en kork! Det var en ny og positiv opplevelse :-) Jeg snakket med alle rundt meg, og stemningen var så utrolig god. Plutselig var det nedtelling, og det var dags for å svømme for livet!



Jeg hadde heldigvis snakket med Janne (treningsbobla.blogg.no) på forhånd, og fått flere gode tips. Det ene var å plassere seg på siden, helt til venstre. På den måten slapp jeg unna alle armer og bein fra alle som ønsket å komme først frem. Jeg svømte noen tak før jeg oppdage at jeg ikke pustet, iallefall ikke nesten; jeg hyperventilerte nesten. Jeg fokuserte på å finne rytme i pusten og bare starte med å svømme rolig bryst. Jeg svømte rolig helt frem til første bøye før jeg satte opp farten... Men jeg svømte bryst hele veien. Og jeg som har terpet så masse teknikk i bassenget de siste 6 mnd. Alt sammen fløy fra hodet mitt i det jeg gikk ut i vannet. Her har jeg jammen noe å øve på. 

750 meter ble tilbakelagt på under 20 min. Raskere enn antatt 



Jeg brukte en del tid i skiftesonen, men kom meg av gårde på sykkelen. Jeg slukte en del vann i svømmeetappen, og det kjentes godt i magen. Men jeg fikk fart på beina og første halvdel av sykkeltrasseen gikk rimelig greit unna. Så kom bakkejaget. Det gikk opp og ned, opp og ned og det kjentes i beina. Men jeg gravde dypt og fokuserte på å holde beina i gang. De siste 3 km kjente jeg samme krampe fra Skjærgårdsrittet melde seg i begge lår, men langt fra så ille som sist, så jeg kjørte på helt inn til skiftesonen. 

Sykkeltrasseen på 26 km ble tilbakelagt på 60 min.


I skiftesonen til løpeetappen. 


I det jeg gikk av sykkelen kjente jeg hvor stive beina mine faktisk var. Jeg tok en slurk av sportsgel (ÆSJ!!!) og satt i gang med siste etappe. Etter bare 10 meter kom krampen i lårene for fult, og det var nesten umulig å løpe. Jeg gikk for det meste, men løp litt mellom krampene. 

Løpeetappen ble tidenes treigeste 5 km, på hele 40 min!!!


Fornøyd i mål, med kramper i begge lår. Sponsortrisuit fra 2xu


Jeg må være verdens gladeste triatlet. 

Jeg synes det var supergøy, og jeg er hekta. Dette skal jeg gjøre masse mer, og nå har jeg jammen gode muligheter til å perse neste gang. Oppkjøringen var langt fra optimal etter sykdom og jeg fullførte med en form som var sånn halvveis. Jeg er så stolt over at jeg deltok likevel, og fullførte.

Nå gleder jeg meg til 31 august; da står Os triathlon for døren. 


#3atlet #triatlon #trening #auklandshamntriathlon #2xu

 

TO DAGER TIL TRIATHLON

Det er to dager til mitt første triathlon
... Og jeg hoster fortsatt som en gammel røyker!

Jeg har ligget flatt ut med snørr, vond hals og en helt sinnsyk hoste i over tre uker. Jeg var så sikker på at jeg skulle bli frisk til lørdag, men jeg begynner å bli litt skeptisk. Det er to dager igjen til startskuddet går. Kroppen føles bedre men jeg sliter fortsatt med pusten og hostekuler som ikke ligner grisen. Jeg har en baby som fortsatt ikke sover om natten og jeg har ikke trent på 4 uker. Jeg skal ikke skryte av at kroppen føles klar til å svømme 750 meter, sykle 26 km og løpe 5 km om bare to dager.


Sommerdager på terassen. Jeg hiver innpå meg masse frukt og grønt!
Christinelystrup/ christinestrening på instagram


Men så er spørsmålet; dersom jeg blir litt bedre, skal jeg stille likevel? Legen min sa at "det er jo bare et løp og det kommer mange flere i tiden fremover". HVA, bare et løp du liksom. Dette har vært drømmen min siden jeg var tenåring, og det har vært planen i tre år. Endelig er løpet her og så har jeg bare fått til litt lapskaustrening, oppkjøring med 4 ukers sykdom og lite søvn, og fortsatt en laber form. Men samtidig så tenker jeg "skal jeg bare stille med mål om å gjennomføre?" Da har jeg jo i alle fall testet hva triathlon går ut på, og jeg stiller mer klar til Os triathlon i august. Men på den andre siden er det ikke gøy å pushe seg selv fysisk i 2-3 timer når kroppen ikke vil samarbeide.

Arg, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Lysten sier en ting, fornuften en annen. Jeg har en ettermiddag og en dag igjen på meg, så må avgjørelsen tas. Jeg venter på et mirakel, og krysser alt jeg har; jeg har å ubeskrivelig lyst, og blir så skuffa om det ikke går!

 

UFRIVILLIG PAUSE

Arg, nå klikker jeg snart.
Hele den lille familien min ligger flatt ut med feber, halsbetennelse og ørebetennelse.


Det har heldigvis blitt noen sunne måltider i tillegg til det usunne disse ukene

Nå er det over tre uker siden sist jeg trente, og i kalenderen står det oppført at jeg skal delta på Auklandshamn triathlon om 8 dager. Jeg har hatt tidenes beste oppkjøring med hoste, feber, søvnløse netter, babybæring (småen har hatt feber i snart to uker, og har både ørebetennelse og halsbetennelse. Det er ingen spøk å være liten altså) og... godterispising av nye dimensjoner. Jeg føler meg som en sliten bolle uten en muskel i kroppen, og jeg visualiserer at lårene mine kommer til å heie meg frem i løpeetappen med ivrige "flappa, flappa" lyder (som jeg for øvrig skal oversette til heiarop). Da jeg ble syk for tre uker siden var jeg lettet for at jeg i alle fall ble syk da, og ikke når løpet mitt skulle være. Jeg var temmelig ok i formen før forrige helg, men etter et superfint bryllup for lillesøs, og flytur med slem air condition er jeg tilbake til start. Nå sitter jeg her uten stemme, med kraftig hoste, snørr, dotter i ørene og øyebetennelse, og løpet står like utenfor dørterskelen.


Bryllupsfine søstre

Men neida, denne jenta har ikke tenkt å trekke seg altså, i alle fall ikke uten kamp. Jeg SKAL nemlig bli frisk i løpet av uken, så får jeg heller møte til start uten trening på over fire uker! Det kommer til å bli tungt, og sisteplassen er allerede loddet ut til meg. Men så lenge jeg er frisk skal jeg delta. Dersom jeg hoster like hysterisk som nå, og har en nese som nekter å bli brukt til pusting så har jeg ikke annet valg enn å trekke meg. Men det orker jeg ikke tenke på enda. For jeg skal som sagt bli frisk snart.

Et oppgitt sukk og noen høye host fra meg!


#triathlon #trening #syk #bryllup

christinestrening

christinestrening

31, Bergen

Hei. Jeg heter Christine, er gift og mamma til en gutt på snart 2 år. Jeg er utdannet sosionom, personlig trener og kostholdsveileder og jobber som gründer i egen bedrift med utetrening; www.christinestrening.com. Hos meg finner du effektive bootcamper og babybootcamper ulike steder i Bergens vakre natur; året rundt. Selv lever jeg for trening og friluftsliv, og elsker det meste av aktiviteter som foregår utendørs. Langtur er tingen, og sommeren 2011 syklet jeg Norge på langs helt alene. Etter det har jeg blitt gira på å begi meg ut på enda flere vågale drømmer- og drømmer er det ikke mangel på! Jeg trener mot mitt første ironman 70,3 i Haugesund juli 2015 og fulldistanse ironman (Coastman) i august 2015. Følg meg gjerne på veien. Mer info om meg; hjemmeside- www.christinestrening.com. Du finner meg også på instagram og facebook ved å søke christinestrening. Mail: christinelystrup@gmail.com.

Kategorier

Arkiv

hits