august 2015

RACE RAPPORT; HAUGESUND TRIATHLON

I går var det klart for Haugesund triathlon.
... Årets første sprint triathlon


Sponset trishorts+ nummerbelte fra 2XU

Denne gangen gikk jeg for strategien "å hvile seg i form" før løpet.

Etter at jeg følte meg så kaputt under Bergen skogsmaraton forrige helg valgte jeg å ta kroppens signaler på alvor. Kroppen var sliten, og den trengte hvile etter ironman fulldistansen. Uken før Haugesund triathlon ble det masse mat, kun rolige turer i fjellet og hverdagsaktivitet i jobben min som personlig trener. Da søndagen kom følte jeg på overskudd. Jeg hadde ingen andre mål enn å perse, men drømmen var å komme i mål på under 1:30. Første mål skulle ikke så mye til ettersom jeg stilte HELT uforberedt før mine første sprint triahlon i fjor sommer. Jeg kunne ikke crawle, jeg hadde ikke hatt noen svømmeøkter ute og kondisjonstreningen ble nedprioritert til fordel for styrketrening. Jeg hadde forresten ett mål til, og det var å våge å gå utenfor komfortsonen og kjenne på syre. Jeg er glad i langdistanser, og kort og vondt er langt fra min favoritt.


Når jeg blir nervøs babler jeg med alle rundt meg

Mini var bortlånt til farmor og farfaren sin, og jeg kjørte alene til Haugesund tidlig søndag morgen. Jeg hilste på familien min før jeg tuslet ned og hentet startnummer og gjorde meg klar. Jeg kjente på nervene, fikk på meg våtdrakten (jeg valgte M1; 2XU sin enkleste våtdrakt denne gang; den er så kjapp å få av!) og gikk ned til start. Oi, vi var jo mange jo!


Føles rart å løpe etter svømming altså. Sponset våtdrakt fra 2XU.

Jeg stilte meg heeeelt ute til venstre for å unngå svømmekaos (jepp, jeg pingler med svømming i store grupper altså). Jeg kavet fælt, så jeg bestemte meg for å finne roen og bare svømme rolig. Jeg brukte en liten evighet; faktisk så holdt jeg samme snittfart som jeg holdt da jeg svømte 3800 meter på ironman fulldistansen. Jeg kom opp på land etter 780 meter svøm på gode 15 minutter, og løp opp mot skiftesonen med heiarop fra familien min. Tidtakingen stoppet rett før skiftesonen (det er ett godt stykke å løpe fra vannet fra vannet) og jeg klokket inn på 17:49. Ikke noe å skryte av, men jeg hadde i alle fall overskudd til resten av løpet.


I skiftesonen gikk det unna, tiden ble 02;42. Av med våtdrakt, badehette og briller, på med sokker, sykkelsko, hjelm og startnummer. Løp med sykkelen under armen til der vi fikk gå på sykkelen og så sykle for livet.

Jeg startet hardt, og kjente på syre nesten med en gang. I sykkeldelen skulle vi sykle 4 runder på 5 km hver. Hele først rundet måtte jeg nesten spy. Haugesund triathlon er draft- legal; altså man får ligge på hjul. Jeg fant ingen som holdt min fart; enten gikk det for fort eller så gikk det for sakte. Så første runde syklet jeg alene og kjempet med vinden. Godt ute i runde nummer to hang jeg meg på noen som syklet i ok fart. Jeg la meg på hjul og fikk ned pulsen fra 171 til 149. Jeg kjente fort at jeg hadde mer å hente, men da jeg prøvde å rykke fra brukte jeg bare mye krefter uten at det gikk så mye fortere enn å henge på den lille gruppen jeg hadde funnet meg. Så jeg lå på hjul resten av sykkeletappen, fikk syre ut av kroppen og samlet krefter til løpedelen.

Jeg begynte å irritere meg over at jeg ikke hadde studert løypekartet bedre. Jeg ante ikke hvor vi skulle ta av etter å ha syklet 4 runder. Heldigvis hadde de rundt meg syklet like mange runder, og de visste hvor vi skulle. Og da vi kom frem var det ingen tvil likevel.

Jeg kom inn i skiftesonen etter 20 km på 41 minutter.
Jeg kunne gitt mer, men er likevel fornøyd og glad for å ha lette bein etter sykkeletappen


Sammensunket løpestil på slutten der ja. Sliten!

Skiftesone nummer to gikk også ganske fort, på 02;10. Jeg løp med sykkel rundt alle sykkelstativene og tilbake til min plass. Av med sykkelutstyr, på med løpesko og caps. Tidligere har løpedelen helt klart vært min aller svakeste gren. Målet denne gangen var å løpe, ta i og ikke gå uansett hvor sliten jeg ble. Det var en fin strategi. Jeg presset meg hele veien og holdt jevnt tempo. Vi løp to runder i Vangen før vi kom inn på løpebanen bak Haraldshallen. Der måtte vi løpe to runder på bane, med masse publikum før vi krysset målstreken. Baneløping er utrolig tungt på slutten av et løp!

Jeg kom i mål etter 5 km og 27:22 minutter løping



SÅ fornøyd i mål, med verdens kuleste medalje!


Totalt brukte jeg 01:31:26
Med det kom jeg på 7. plass i min klasse. HURRA!

Og enda bedre; jeg perset skikkelig. Fordelen med å stille utrent til sitt første triathlon :-D

Jeg kan virkelig anbefale Haugesund triathlon. For ett arrangement det ble! Jeg var skikkelig positivt overrasket av arrangementet allerede før jeg møtte til start. Før løpet fikk vi masse info, og for en som utsetter å lese alt som må leses før siste liten var det perfekt å få servert løypekart og annen info litt etter litt på facebook og via mail. Veldig bra! Utrolig bra å kunne hente startnummer helt frem til start, utrolig hyggelige frivillige og fine løyper.

Jeg kommer tilbake.

RACE RAPPORT; BERGEN SKOGSMARATON

Bare to uker etter Coastman (ironman fulldistansen)
stod jeg "klar" for å være med på Bergen skogsmaraton.



Jeg er påmeldt "5 på Bergens jord" der man løper minst 5 halvmaraton eller maraton i Maratonkarusellen på ett år. Premien er en stor pokal, og de som kjenner meg vet hvor gira jeg blir når premier er i bildet. Pokalen er kanskje tidenes største og gloreste som man må ha en stor stue for å romme (og det har vi i alle fall ikke). Likevel har jeg lagt min elsk på pokalen; den bare MÅ jeg ha. Så da må jeg være med på de siste løpene for å rekke i mål, inkludert skogsmaratonet som gikk forrige helg. Restituert eller ei, fra start og til mål 3 runder og 25 km senere måtte jeg.



Det er viktig å smile og kose seg best mulig på løp. Sponset tights fra 2XU

Jeg ser at jeg har deltatt på en del mange løp i år.

Jeg har alltid slitt så veldig med nerver i forkant av løp. På lørdag var jeg utrolig rolig. Jeg skulle jo "bare" løpe 25 km. Jeg må smile litt når jeg tenker over det. I januar var 21 km superskummelt, nå er det bare ett lite løp. Men så hadde jeg ingen tidsmål heller, og det kan jo være en stor del av forklaringen.

Før start møtte jeg deltakere som også hadde vært med på Coastman. De sa de ikke var restituert enda, og at de bare skulle løpe 1-2 runder. Jeg begynte å ane ugler i mosen. Men jeg løp av gårde da startskuddet gikk, og jeg følte meg riktig så bra. Jeg holdt 11-12 km/t med bare 145 i puls. Dette lovet jo bra... Men så tok det ikke mer enn 6-7 km før pulsen bare steg, og la seg på rundt 168 (makspulsen min er ca 191 tror jeg. Jeg vet ikke eksakt, for jeg får hjerteklapp når jeg presser systemet mitt langt, og må gi meg når klokken viser hjerterytmeforstyrrelser med puls på 231 og jeg føler meg svimmel). Kroppen føltes blytung, og jeg hadde skikkelig lyst til å gi meg. Men å gi seg er uaktuelt så lenge det går fremover, så jeg fortsatte med rask gange og lett jogg. Jeg kom i snakk med flere deltakere som jeg holdt følge med en stund. Men jeg ble bare stillere og stillere; jeg måtte kjempe for å komme meg gjennom og jeg ble egentlig litt flau over hvor sakte det gikk. Men kroppen var sliten!



En smule mer anstrengt i smilet, og sammensunkne skuldre rett før mål

Null futt og null fart
men i mål kom jeg.

I morgen skal jeg være med på Haugesund triathlon, helgen etter Os triathlon. Det er 4 løp på 5 uker inkludert en ironman fulldistanse det. Og høsten ser neeesten like travel ut. Det blir ikke mange harde øktene mellom løpene for å si det slik.

TRIATHLON PAKKELISTE

Før hvert triathlonløp finner du meg virrende rundt
mens jeg lurer på hva jeg skal pakke med meg


Før mitt første sprint triathlon i fjor. Oppladning; Kun styrketrening, null crawlkunnskap, jeg hadde aldri testet en våtdrakt og jeg hadde hatt null søvn (les 3-5 timer døgnet) det siste året. Og jepp; jeg stilte med hybridsykkel

Derfor tenkte jeg at jeg skulle dele pakkelisten min med dere. Da er den også fint lagret til neste gang, slik at pakkekaoset skal gå lettere. Ikke at jeg har den store erfaringen med bare 2 sprint, 1 halv ironman og 1 fullironman distanse. Men jeg har jo vært med på litt, og jeg har funnet frem til en bra pakkeliste som fungerer bra for meg. Jeg liker best å ha på meg trishorts og sportsBH under våtdrakten, så det blir bittelitt mer å ta på meg i skiftesonene. Jeg bestemmer meg også kvelden før for hvilke to jakker jeg evt. skal stå mellom slik at jeg får lagt klar barer og gels i jakken før start (det gjorde jeg nemlig ikke i Haugesund, og der tapte jeg en del tid). Dessuten prioriterer jeg sokker, alltid :-D


Foto: Helene Marielle Hetlevik

PÅ/ MED MEG

  • Trishorts
  • SportsBH
  • Neoprenhette- og sokker (om kaldere enn 16 grader)
  • Svømmehette fra arrangøren
  • Våtdrakt
  • Svømmebriller
  • Ørepropper
  • Vaselin
  • Calfs
  • Pulsbelte og klokke
  • Vannflasker m sportsdrikke
  • Barer/ gels/ bananer etc. om lange løp
    (har med meg samme dagen om sykkel etc. må leveres dagen før)
  • Sokker/ joggebukse/ genser til før/etter start

 


Foto: Helene Marielle Hetlevik

T1

  • Sykkeltopp/ løpetopp/ jakke
    (alt ettersom vær og distanse)
  • Ullsokker
  • Hjelm
  • Startnummer og belte
  • Sykkelhansker
  • Sykkelsko
  • Pumpe, slange, dekkspade, umbrakonøkkel
  • Barer/ gels/ bananer etc. om lange løp
    (evt. verktøykasse på styret til barer/ gels)
  • Solbriller
  • Håndklede
  • Solkrem (!!!)
  • Ibux

 

 

 

T2

  • Løpesko
  • T-skjorte, supergenser, ulltopp, løpejakke
    (alt etter vær og distanse)
  • Ullsokker
  • Caps
  • Gels
  • Lite håndklede
  • Ibux

 

 

 

ETTERPÅ

  • Håndklede
  • Dusjsåpe, shampoo, balsam
  • Undertøy & sokker
  • Genser
  • Joggebukse
  • Topp
  • Joggesko
  • Noe godt å spise

 


Foto; Hanna Helgedatter Aksdal


Gode supportere er også viktig å pakke med seg. Mini har vært med på noen løp etter hvert. Nå roper han HEIA MAMMA med alt han har hver gang han ser noen svømme ute med badehette, sykler sykkelritt på TV (gjerne Tour de France) og når jeg finner frem landeveissykkelen min. Smelt. Over heier han meg (i rosa) inn i mål på halv ironman i Haugesund.

RACE RAPPORT COASTMAN 140,6

Da har jeg gjennomført mitt aller første fulldistanse ironmanløp.
3800 meter svøm, 180 km sykkel og 42 km løping


I motsetning til halv Ironman i Haugesund lot nervene vente på seg. Det var først dagen før løpet jeg våknet med sommerfugler i magen. Lørdag kveld var alle deltakerne på prerace møte. Og for en flott dag; det var strålende sol og nesten vindstille. Da ordføreren sa at vi hadde kommet dit på en av tre dager som det, og etter manisk sjekkuing av yr.no den siste uken begynte jeg å ane ugler i mosen om at været dagen etter ville bli en ane annerledes...

Det skulle nemlig blåse opp til sterk kuling/ liten storm.


Like før start.


Ved rundemerket. Bilde lånt fra Coastman sin facebookside.

På søndag var det opp og hoppe kl. 04.00. Jeg fikk i meg en god porsjon med havregryn før vi kjørte mot Øygarden. Det tok ikke lang tid etter at vi hadde kommet frem før nervene virkelig dukket opp. Det regnet, det blåste, det var kaldt, svømmeløypen virket uendelig lang og alle de andre virket så veldig mye tøffere enn meg. Vi fikk på oss våtdrakter og gjorde oss klare til start kl. 07.00. Jeg begynte å grue meg skikkelig for svømmingen, men fantastiske Nina fikk roet meg ned. Så var det bare å duppe seg under det kalde vannet og gjøre seg klar for start. Jeg stilte meg helt bakerst og lot de andre svømme litt før jeg hang meg på; jeg ville ikke havne i samme svømmekaos som i Haugesund. Det tok ikke mange sekundene før jeg fant roen. Dette skulle gå bra. Jeg fokuserte på hvert armtak, og det gikk fint fremover. Jeg plukket opp en- etter- en og jeg lå ikke lengre sist. Svømmeløypen var helt topp. Den var skjermet for vinden, det var bare helt ytterst vi svømte i bølger. Og det var en kjempekul opplevelse. Jeg følte meg litt tøff. Her svømte jeg i kaldt sjøvann (14 grader og null følelse i hender og føtter) sammen med maneter, tare og bølger. Jeg knuste "svømme i havet" forbien min, jeg fant rytmen og crawlet hele løypa. Selv da en feit brennmanet traff meg i nakken, og jeg skuffet vekk en brennmanet i ett armtak fikk jeg ikke panikk, men crawlet rolig videre. Da jeg kom i mål etter to runder hadde jeg masse energi på lager og sa meg fornøyd med at jeg kunne svømt mye lengre.


Sponset våtdrakt fra 2XU

Jeg svømte 3800 meter på 1;31.

Så var det 8 min i skiftesonen igjen før jeg kom meg ut på sykkel. Her skulle vi sykle 4 runder a 4 mil. Heldigvis var regnet dratt sin vei. Første lengde var tøff da vi fikk vinden midt mot oss (type 9 ms) mens det gikk lettere opp igjen. Jeg kjente på syre i lårene etter bare en runde, så jeg satte opp setet mitt noen få mm og prøvde å sette opp takten i tråkkingen. Det hjalp. Andre runde var ganske lik før det blåste skikkelig opp til stiv kuling i 3. runde (de målte 16- 20 ms), og jeg begynte å bli skikkelig sint. Jeg trødde det jeg hadde og i perioder lå jeg i 10-15 km/t. På den ene sletten i 4. runde tok det en stund før jeg tok igjen en mann som var begynt på løpingen. DET var demotiverende det. Her måtte jeg virkelig gå inn i meg selv, tenke positivt og bare trø videre. Jeg ble egentlig litt letta da jeg gikk tom for strøm på pulsklokken med GPS og distansemåler tidlig i 3. runde slik at jeg ikke fikk fulgt med hvor irriterende sakte det gikk de to siste rundene. Tingen med rundløyper er at man ser veldig godt hvordan de andre deltakerne ligger an; og jeg var skikkelig misunnelig på noen av mennene som var på vei inn til løpedelen og slapp de siste rundene i ekstrem vind. Det var en stund der jeg tenkte at sykkelen min skulle bli lagt ut til salg på finn.no så fort som mulig. Heldigvis har jeg hukommelse som en gullfisk; jeg har alt nesten glemt hvor tungt det var.


Rolling hills all the way.
Sponset trishorts fra 2XU



Bommerten jeg gjorde på sykkelen var at jeg ikke fikk i meg nok mat. Jeg hadde pakket med meg barer, gels og brødskiver. Jeg tåler ikke brødbakst så godt, så jeg hadde kjøpt et surdeigsbrød dagen før. Det viste seg å være tørrere enn papp, og jeg fikk ikke i meg så mange tygg. Vi planla samme dag at mannen skulle lange pølser til meg i drikkestasjonen, men det viste seg at han hadde kjøpt ostepølse, og jeg er allergisk mot melk. Så da ble det barer og energidrikke, og jeg kjente at magen vrei seg i sult. Barer funker ikke i lengden, så jeg må virkelig gå systematisk til verks og teste ernæring på langturer i fremtiden! Alle tips mottas med takk.

Jeg var superletta da jeg endelig kunne sette fra meg sykkelen.
18 mil sykling endte på hele 7:21


Kuling sa du? Jeg blåste nesten bort!

Etter 6 min i skiftesonen med klemmer fra familien og litt prating og tøysing med mini som var kommet for å heie begynte løpeetappen. Løpingen gikk overraskende greit. Etappen var slik at man løp 12 km inn til Rong sentrum. Derfra var det tre runder på 1 mil hver. I Haugesund løp jeg hele etappen med kramper i mage, og jeg var forberedt på å måtte gå hele maratonetappen. Nå var jeg ekstra obs og passet på å ikke drikke for mye på en gang. Jeg begynte med å gå fort til beina føltes ok. Deretter gikk jeg for lyktestolpemetoden de neste 18 km. Jeg løp 4 lyktestolper og gikk 1 lyktestolpe. Unntak var oppoverbakker; da fikk jeg gå, og nedoverbakker; da måtte jeg løpe. Jeg syntes det var langt mellom drikkestasjonene og munnen føltes som sandpapir. Når først drikkestasjonen kom ville jeg drikke to glass, men turde ikke pga magen. Så jeg fortsatte. Etter at et halvmaraton var tilbakelagt begynte det å bli tungt, virkelig tungt, og jeg holdt på å blåse bort. Andre runde gikk jeg for det meste; jeg hadde fått vannblemmer under begge føttene, langs helene og mellom tærene, og jeg hadde mistet piffen helt. Da jeg begynte på tredje runde tenkte jeg "nå er det bare 10 km igjen. Jeg kan like greit spise mye, risikere magekramper og bare gå resten". Jeg fikk med meg en hel banan fra drikkestasjonen, 1 bar og Vossafår. Jeg slukte nedpå to glass cola og tok med meg 1 glass vann (!!!). Jeg fikk i meg alt sammen og gikk på videre. Etter 3 km skjedde det noe magisk; energien kom tilbake og jeg begynte å løpe. Jeg klarte å løpe de siste 7 km, og følte plutselig at kroppen var med meg igjen. Vannblemmene var det bare å ignoere; jeg kunne lukte mål og jeg så på klokken at jeg kunne klare å komme i mål på under 15 timer.

Jeg "løp" 42 km på 5:48



Totalt brukte jeg 14:56 på hele løpet.

Det offisielle målet mitt var å klare det på cut-off tiden på 18:30. Mitt eget hovedmål var under 15 timer og delmål var mellom 13 og 14 timer. Men en hel dag i kuling er rimelig ekstremt, og jeg er superfornøyd med å klare det på under 15 timer selv om jeg føler at jeg burde og kunne ha presset meg mer. Dette er første gang jeg svømmer legre enn 3000 meter; og første gang jeg svømmer lengre enn 1100 meter i havet. Det er første gang i år jeg sykler over 16 mil og første gang jeg har løpt lengre enn halvmaraton. Bak meg har jeg bare to sprint triatlon og ett halv ironman, og dette er mitt første full ironman løp så jeg sier meg veldig fornøyd.

Jeg er glad. Og stolt. Og jeg vil mer!

Tusen, tusen takk til en fantastisk ektemann som har tro på at jeg kan klare hva som helst i verden, som fått meg ut døra på trening de dagene dørstokkmilen har vært lang og som stilte som god support. Tusen takk til flotte svigerforeldre som heier som få, som passet på minien vår i to dager og som satt våkne som barnevakt hjemme hos oss til langt utpå søndag kveld slik at mannen min kunne være med meg fra start til slutt. Tusen takk til arrangørene og alle de smilende frivillige på Coastman. Og tusen takk til alle dere som har heiet på meg, både dere flotte deltakere, alle dere på sosiale medier og alle de fine meldingene jeg har fått. Og takk til Nina som har svart på de dummeste spørsmål i ukene før løpet, og som backet meg opp underveis.

 

Jeg føler meg overraskende pigg i dag. Ingen vondter sett bort fra et digert gnagsår i nakken og en haug med vannblemmer under føttene, mellom tærene og langs helen (jeg håper jeg får på sko innen jeg starter ny baby bootcamp gruppe på onsdag). Og selvfølgelig gangsprerre :-)

christinestrening

christinestrening

31, Bergen

Hei. Jeg heter Christine, er gift og mamma til en gutt på snart 2 år. Jeg er utdannet sosionom, personlig trener og kostholdsveileder og jobber som gründer i egen bedrift med utetrening; www.christinestrening.com. Hos meg finner du effektive bootcamper og babybootcamper ulike steder i Bergens vakre natur; året rundt. Selv lever jeg for trening og friluftsliv, og elsker det meste av aktiviteter som foregår utendørs. Langtur er tingen, og sommeren 2011 syklet jeg Norge på langs helt alene. Etter det har jeg blitt gira på å begi meg ut på enda flere vågale drømmer- og drømmer er det ikke mangel på! Jeg trener mot mitt første ironman 70,3 i Haugesund juli 2015 og fulldistanse ironman (Coastman) i august 2015. Følg meg gjerne på veien. Mer info om meg; hjemmeside- www.christinestrening.com. Du finner meg også på instagram og facebook ved å søke christinestrening. Mail: christinelystrup@gmail.com.

Kategorier

Arkiv

hits