> MEST LESTE INNLEGG (christinestrening)

MEST LESTE INNLEGG

Hvordan få kontakt med rompa!

Da jeg trente i gymmet til Silje Mariela var det mye fokus på rompa. Rumpa er en av de viktigste musklene i kroppen vår, og en sterk rumpe gir mange fordeler. Den forebygger skader i blant annet knærne og ryggen, samtidig som den reduserer risikoen for strekk i lysken og hamstringen. Dessuten er det ikke feil med en rund og spretten bakende ;-)

Men å faktisk få kontakt med rompa er ikke alltid like lett. På grunn av mye stillesitting har mange lite aktivert rompemuskel. Jeg var ingen unntak. I Oslo fikk jeg høre det! Silje bare "KNIIIP SAMMEN ROMPA, CHRISTINE!!!" Og jeg bare "Ååååå, jeg squizer jo alt jeg kan jo". Ja, jeg gjorde det, men jeg fikk ikke ordentlig kontakt med glutsa. Etter noen tips fra Silje har det endelig gått opp noen lys for meg, og det er superdigg å endelig få ordentlig kontakt. Jeg kjenner stor forskjell.

Anyway... Jeg tenkte å gi dere et par tips til hvordan aktivere rompa!

Steg 1:
Er du usikker på om rompa di faktisk er aktivert når du squizer alt du kan? Gjør dette:

Ligg med beina og overkroppen opp fra underlaget. Kjenn på rompa di. Slik skal den kjennes ut når rompa er aktivert! Mye strammere enn da jeg stod oppreist og trodde at rompa var på plass. Jeg hadde altså noe å gå etter. Men hvordan skulle jeg få til å få den samme følelsen på trening?

Steg 2:
Øve, øve, øve.

... Også utenfor treningssalen. Squiz rompa sammen når du går i trapper, når du står på bussen, når du sitter i sofan. Øvelse gjør mester! Silje Mariela sitt råd til meg var å få rompa støl og god. Da er det lettere å kjenne når en får kontakt.

Gode rompeaktiveringsøvelser:

1: Glutebridge

Ligg på ryggen med beina i hoftebredde.
Squiiiz rompa.
Løft rompa helt opp.
Pass på at knærne ikke går innover.

2. Glutebridge med stang

Samme øvelse som over, men med belastning.

Legg vektstanga under hoftebeinet
(legg gjerne noe mellom slik at det ikke gjør så vondt der stanga hviler).
Squiz rompa sammen.
Pass på at knærne ikke går innover under øvelsen.

3. Goblet squat

Hold en vektmanual.
Squiz rompa
Ha spenn i mage og rygg
Sett deg ned i "knebøystilling"
Hold deg i bunnposisjon i 3 sek.
Press gjerne knærne ut med albuene
Pass på også her at kærne ikke peker innover på vei opp eller ned.

4. Bulgarske utfall


 

For flere tips og gode øvelser- les DENNE artikkelen.

Veldig bra og nyttig lesing! Følger du rådene over, og i artikkelen vil du kunne se forskjell på både form, fasong og styrke etter 4-8 uker.

Svar på spørsmålsrunden

Jeg vil gjerne høre om din aller beste tur, sånn friluftsmessig, som du har vært på.

Lett :-) Jeg har 3 store turminner.
Alle er fra 2011. Det var et år der jeg utviklet meg mye- selvtillitssmessig.

Den første er da vi gikk Skåla opp (Norges lengste motbakke) på slalåmutstyr.

Jeg hadde aldri vært på nesten 2.000 meter høyde før. Vi var på tur med noen venner som hadde gått turen noen dager tidligere. De mente jeg ikke var fysisk klar for å gå toppen med tunge slalåmski. Der og da ble det min aller største "must do". Mannen min og jeg planla å gå turen allerede to dager etterpå. Den store dagen våknet  vi og gjorde oss klare for tur- i regnvær og tåke! Vi var veldig usikre på om vi skulle gå pga. været men mannen min var 100% sikker på at det kom til å bli sol senere på dagen. Det ble det. Vi kom over skylaget på 1.500 m høyde og livet var fantasisk. Da vi kom opp var det strålende sol, og jeg fikk se hele Jostedaldbreen, og mange av 2.000 meter toppene jeg drømmer om. Der og da fikk jeg en tro på at jeg kan klare ALT jeg vil bare jeg går inn for det.

Du kan lese mer om turen HER

Neste store tur var Jostedalsbreen på langs, og min første 2.000 meters topp.
Det var i tillegg en veldig bratt topp som krevde klyving. Skummelt, men SÅ hærlig!!!

Det kan du lese mer om HER

Tredje store, store tur var da jeg syklet Norge på langs, helt alene.
Det var en fantastisk mestringsfølelse!!! Og jeg opplevde så masse bra!!!

Du kan lese om hele turen HER


Hva var det som gjorde at du fikk øynene opp for styrketrening?
Hvor lenge har du trent styrke?

Dette var et vanskelig spørsmål- jeg aner faktisk ikke. I oppveksten var jeg aktiv med friidrett og volleyball, og på treningene var det også noe fokus på styrke. Jeg tror jeg begynte å trene med lette frivekter da jeg ble 18 år. Ikke lenge etter drømte jeg om å søke politihøyskolen, og jeg begynte å trene til opptaksprøven der. Det varte bare 1 lite år før jeg heller begynte på sosionomutdanningen, og jeg gikk over til å trene med lettere vekter, og i aerobicsalen... Det var vel først for 3 år siden at det gikk opp for meg at man ikke blir diger av å trene tung styrke, og begynte å gi gass. Nå er jeg hekta, og drømmer om å bli sterkere i alle øvelser, og mer markert i muskulaturen.




Kanskje du kan skrive mer om hvordan styrke du trener?

Jeg begynner veldig fort å kjede meg når jeg har en treingsplan, og det ideelle for meg er nye treningsplaner- ofte. Jeg er veldig glad i styrketrening med høyt tempo som får pulsen opp og svetten til å sile. Jeg elsker kjappe og effektive styrkeøkter.

Vanligvis lager mannen min treningsplanene til meg, men i sommer har jeg fulgt Femme Fatale. Det var det ny treningsplan hver uke, noe som passet meg perfekt. Denne måneden har jeg trent i gymmet til Silje Mariela tre ganger i uken. Når jeg kommer hjem til Bergen vil jeg følge denne månedens treningsplan på nytt ettersom den ikke har blitt fulgt slavisk på treningene. På planen er styrketrening med høyt tempo hvor man ofte parrer to og to øvelser. Jeg vil også avslutte styrketreningsøktene med noen serier tabata.




Jeg kunne gjerne tenkt meg litt småtips angående turting, type smarte ting som vi som ikke har mye erfaring med annet enn gåturer kan ha bruk for å vite.

Hmmm, hva skal jeg trekke frem her?

Mitt gode tips er riktig bekledning.

Mange jenter (meg inkludert) fryser lett på tur, og jeg tror noe av grunnen ligger i at vi kler oss for godt mens vi går. Da svetter vi mye, og når vi da stopper opp blir vi akutt iskalde og får ikke varmen igjen. Mitt tips er å gå med lite klær slik at man svetter mindre. Å fryse litt helt i begynneslen når man går er bra... Om vinteren i minusgrader kan jeg fint gå med kun ett lag superundertøy, skibukse, lue og votter. Dersom det er veldig kaldt og det ikke snør har jeg en jakke som puster godt- ikke Gore Tex. Man blir lett fuktig av svette i Gore Tex, og da fryser man også lettere. I pauser drar jeg på dunjakken, og på toppen bytter jeg alt jeg har gått med til tørt ull, ekstra ullgenser og så drar på meg dunjakka. Den er ALLTID med, til og med om sommeren.

Jeg er frysepinne nr. 1 (og hater derfor pauser på tur), men det har blitt bedre etter jeg har gjort som beskrevet ovenfor.



Lykken er et fjell, og veien ut av en spiseforstyrrelse

For meg representerer et fjell så mye mer enn fysisk aktivitet- det er selve livet.



Så lenge jeg kan huske har jeg vært glad i naturen. Det tror jeg at jeg kan takke min far for. Da jeg var liten dro han meg med på lange dagsturer i skogen- til fots og på ski. Jeg har mange fine turminner fra barndommen. I alle år har naturen vært et fristed for meg, et sted hvor jeg kan være meg selv- fult og helt. I naturen tenker jeg ikke, jeg bare er, og DET er ufattelig deilig.



Jeg har alltid drømt om å klatre, bestige høye topper og gå på ski over store vidder. Men det er først de siste par årene at jeg har turd å begi meg ut på alt det morsomme vi finner på. Jeg har nemlig 10 år bak meg med spiseforstyrrelser. Jeg hadde elendig selvtillitt og jeg hadde en grunntanke om meg selv at jeg ikke kunne få ting til, og om at ingen kunne like meg. Jeg var sikker på at "alle andre" så på meg og syntes at jeg var diger. Og at de tenkte at en som var så stor som meg ikke kunne klatre eller å bestige høye fjell på ski. Jeg trodde ikke selv at jeg kunne klare det heller, så jeg holdt meg i trygge skoger i lavlandet.

... Jeg var så redd for å feile!

Det var først da jeg møtte mannen min at det endret seg. Det var nyttårsaften, og jeg var akurat kommet hjem fra Guatemala. Jeg var på fest med venner. Plutselig kom Jon kom inn døren, frisk og glad. Vi kom fort i snakk og jeg ble fasinert av at han dreiv med alt jeg drømte om. Han var akurat blitt verdensmester i seiling, han kunne klatre, han brukte vinteren på å gå toppturer, stå på slalåm og telemarkski. Han sa han elsket naturen. Og han meg. Vi ble sammen, og han utfordret meg til å bli med på galskapen han dreiv med.

... Og han hadde troen på meg!

For meg har det å bryte grenser i naturen blitt veien ut av spiseforstyrrelsen. For etter hvert turde jeg å prøve å klatre. Jeg fikk det til. Jeg ble med på slalåmski- og etter noen ganger gikk det bra. Etter hvert ble det offpiste kjøring ned fjellsider, og jeg fikk meg nye randone ski av mannen min. Da vi gikk Norges lengste motbakke (Skålatårnet) med fult slalåmutsyr, og jeg for første gang var på en topp rett under 2.000 meter var lykken til å ta og føle på. Jeg var glad, tvers gjennom. Jeg fikk det til!!! Jeg fikk stå på Norges tak (føltes iallefall slik) og jeg så den fineste utsikten over hele Jostedalsbreen. Der og da vokste det frem mange drømmer. Litt senere gikk vi Jostedalsbreen på langs, og jeg fikk det til. Jeg syklet Norge på langs, helt alene og jeg fikk det til!!!

... Jeg fikk det til :-)



Jeg jobber fortsatt med å ha tro på meg selv. Jeg sliter med å tro at jeg kan få ting til, og at jeg er likbar. Men ved å tilbringe tid i naturen blir jeg hele tiden med komplett. Og glad. Og selvsikker.

Nå spiser jeg maten min, for jeg vet at kroppen min trenger mat for å kunne bestige topper!

Naturen er full av muligheter for mestring man kan vokse på!
Bruk den :-)

 

Før- etter bilder, Femme Fatale

... Nå tar jeg sosialt selvmord her...
Jeg har mannet meg opp til å legge ut før/etter Femme Fatale bilder.



Bildene er tatt med 3 ukers mellomrom. "Før bildet" til venstre er fra dagen jeg startet på Femme Fatale, og "etter bildet" til høyre er tatt i uke 3. Jeg legger ut disse bildene delvis for å vise at det er mulig med stor fremgang på bare 3 uker! Kan jeg, kan du :-) Og JA, man kan trene bort cellulitter. Og så vil jeg å utfordre meg selv til å ikke ta kroppen min så seriøst. Dette er nemlig jenta som ikke har vist seg i bikini eller kort shorts og singlet siden hun var 13 år (med noen få unntak).

Jeg er bare halvveis mot målet mitt.
Men jeg er endelig på vei til å bli fornøyd med kroppen min...

Hurra for Femme Fatale !!!

 

christinestrening

christinestrening

31, Bergen

Hei du :-) Så hyggelig at du besøker bloggen min. Jeg heter Christine og jeg har rukket å bli 31 år gammel. Jeg er gift og mamma til verdens beste gutt på 1,5 år. Jeg er gründer og har eget enkeltmannsforetak; www.christinestrening.com. Jeg er utdannet sosionom, personlig trener og kostholdsveileder og jobber hovedsakelig med personlig trening utendørs i små grupper, bootcamp og babybootcamp ulike steder i Bergens vakre natur; året rundt. Selv lever jeg for trening og friluftsliv, og elsker det meste av aktiviteter som foregår utendørs. Langtur er tingen, og sommeren 2011 syklet jeg Norge på langs helt alene. Etter det har jeg blitt gira på å begi meg ut på enda flere vågale drømmer- og drømmer er det ikke mangel på! Jeg trener mot mitt første ironman 70,3 i Haugesund juli 2015. Følg meg gjerne på veien. Mer info om meg; hjemmeside- www.christinestrening.com. Du finner meg også på instagram og facebook ved å søke christinestrening. Mail: christinelystrup@gmail.com.

Kategorier

Arkiv

hits