> Trening (christinestrening)

Trening

RACE RAPPORT; ECOTRAIL OSLO 45 km

I helgen var jeg på hursmorfeire i Oslo
... for å løpe Ecotrail 45,6 km

Hva skjedde? Planen var jo å legge lange og tunge løp på hyllen for en stund; i alle fall til vi har en mini som sover sammenhengende slik at jeg får restituert mellom treningene. I år har jeg trent som en vanlig dødelig. 2-3 styrkeøkter i uken, 1-2 løpeturer på rundt mila og en sykkeltur eller svømmetur innimellom. Så kom våren og alle disse inspirerende bildene fra instagrammvennene mine som dukket opp på skjermen min med startnummer på brystet. Jeg kunne lukte høy puls, syre i beina og den gode stemningen det er rundt løp.

Jeg MÅTTE melde meg på løp jeg også!

Etter en periode med dårlig søvn drømte jeg meg også bort til en helg alene; på hotel med lite planer. Så da ble det eneste logiske å melde seg på Ecotrail i Oslo, under 2 uker frem i tid. Jeg vurderte distansene nøye. Man kan velge mellom 18 km, 30 km, 45 km og 80 km. Jeg tenkte som så at for å dra helt til Oslo kan jeg ikke "bare" løpe 18 km; det er jo bare litt lengre enn en vanlig treningstur. 30 km er verken halvmaraton eller maraton men "bare" en lang løpetur. 80 km er galskap om man kun har løpt turer på 7-11 km de siste månedene og 45 km havnet egentlig i samme boksen som 80 km. Men jeg tenkte som så at jeg ikke kunne perse på fart i år, så om jeg velger 45 km vil jeg i alle fall perse på hvor langt jeg noen gang har løpt. Målet var å stille til start, kose seg underveis, prate med folk, ta masse bilder og komme til mål innen cut-off tiden på 8 timer.

Jeg satte nesen mot Oslo.

Det dumme med å melde seg på langløp på spontanen er at man ikke har tid til å teste ernæring eller sko. Forrige langdistansesko var blitt for små etter fjorårets fulldistanse ironman; føttene mine har vokst en hel størrelse etter det løpet. De nye skoene var kun brukt på en langturtrening for lenge siden, og da føltes de litt for store rundt ankelen. Jeg dro innom Sport1 og hentet startnummeret mitt, og kjøpte i samme slengen ett par nye sko og innleggsåler. Jeg fikk mange rare blikk; for ei urutinert jente som kjøper nye sko DAGEN FØR langløp. Men når man vet de gamle ikke funker og man kun har 1 uke på å forberede seg har man ikke særlig valg. Men etter litt løping med de nye skoene i gangene på hotellet leverte jeg de tilbake og la de nye sålene i de gamle og litt for store langdistanseskoene. Perfekt!   


 

Lørdag morgen våknet jeg, roligere i magen enn vanlig. Jeg fikk plass til en god frokost, jeg pakket sakene mine og satte nesen mot startstreken i Holmenkollen. Allerede på Jernbanestasjonen møtte jeg noen instagramhelter som jeg fikk holde følge med. Jeg maste i overkant mye om bekledning og valg av sko, men klarte til slutt å havne på løpeantrekk... Og så fikk jeg låne en super sportstape til å tape anklene med for å forebygge gnagsår. Jeg stilte meg til start med de nye vennene mine. Og plutselig var vi i gang.
 


Bilde lånt fra arrangøren
 

Løpet startet med opp, opp, opp. Vi gikk nesten hele veien opp til Tryvannstårnet med litt løping i våt myr. Derfra gikk det nedover lengre enn lenge på grusvei i fin natur. Allerede etter 14 km begynte jeg å kjenne meg litt tung i kroppen. Som vanlig når jeg løper sliter jeg med å få i meg næring underveis. Det ble med 1 gel i timen og litt sportsdrikke. Magen vrengte seg etter noen sjokoladebiter og den kom seg aldri helt igjen etter det. Så begynte jeg å tenke... Jeg skulle jo "bare" kose meg og ta masse bilder. Jeg værket i kroppen og tenkte over om jeg virkelig koste meg der jeg gampet av gårde. Men jo, det gjorde vondt men for en fin natur jeg fikk løpe i. Tenk at jeg har bodd i oslo i ett helt år uten å vite om alle de fine stiene. Jeg sendte melding til mannen om at det gjorde vondt og fikk som svar at det bare var å fortsette. And so I did. Og jeg tok bare to bilder under hele turen; der i blant dette bildet:
 


Jeg må bare le! Noen andre turister tok bilde her og da gjorde jeg det samme
 

I første matstasjon tømte jeg grus fra skoene, spiste litt appelsin, 2 chipsflak og drakk i kopp cola. Ecotrail fokuserer på miljø, så man må ha med egne kopper til drikke. Jeg pratet med de rundt matstasjonen og fikk meg en løpevenn fra Trondheim som jeg holdt følge med hele den 3 km lange grusbakken etter matstasjonen. I den fine skogen etter 20 km stoppet jeg for å bytte såler. De nye sålene presset for mye under fotbuen, og jeg hadde vært klok nok til å ta med meg de gamle sålene. Det gjorde godt. Jeg slo følge med en franskmann noen kilometre før jeg fikk litt mer energi og løp i fra. Herlig terreng hele veien.
 


Bilde lånt fra arrangøren
 

På matstasjonen ved Fossum (?) måtte jeg skikkelig på do, og fikk låne ett toalett. Brukte mange minutter på å stå i kø og da det endelig var min tur kom det ikke en dråpe. Kroppen spilte meg et puss, og jeg tok det som et tegn på at jeg trengte mer væske. Noen appelsinbiter og litt mer Cola og sportsdrikke, jeg var klar for siste etappe. 18 km gjenstod. Var det dette jeg hadde kalt "bare en løpetur" da jeg satt hjemme i stuen?


Like før mål. Vondt men fortsatt med et smil om munnen
 

Strekket langs Lysakerelven var småkupert og utrolig flott. Her likte jeg å løpe. Så kom vi til Lysaker, og da fantaserte jeg litt om å ta banen den siste milen. Jeg visualiserte løpeløypen min hjemme på 1 mil, og så for meg den hver meter jeg la bak meg. Å avslutte med 10 km asfalt etter 35 km terreng var hardt. Det ble "løpe 2-3 lyktestolper, gå 1 lyktestolpe metoden" de siste 10 km. Jeg var helt tom for energi (jeg MÅ lære meg å spise mens jeg løper altså). Oppturen var da vi kom til havet og lukten av salt sjø slo inn over land, og alle de fine andefamiliene langs veien som hadde fått små kyllinger.

Jeg var ubeskrivelig glad for å se mål; i underkant av 2 timer før cut off tiden.
 


Sponset outfit fra Salming
 

Jeg dro meg tilbake til hotellet mitt bak Oslo S. Stive bein, men ingen gnagsår, blåe tånegler eller skader. Fornøyd! Dusjet og gikk ut til nabopuben for å spise hamburger og drikke en kald øl.

Alt i alt;
Ecotrail var en nydelig løp. En perfekt måte å se Oslo på!
Løpere er superhyggelige mennesker!
Skal jeg delta igjen skal jeg forberede meg på langløp i terreng; ooog gå for 80 km!?
Det var vondt, og det ga mestring.
Jeg ELSKER løp
... Og snart har jeg glemt at det var så vondt som det var.

RACE RAPPORT; LØVSTAKKEN OPP med mini

Løvstakken opp;
et motbakkeløp opp til fjellet Løvstakken i Bergen.

Dette må være løpet som passer alle. De har konkurranseklasse, mosjonsklasse med tidtaking og turklasse uten tidtaking. Ved startområdet hadde de ansiktsmaling fra barna og gratis grillmat og vafler til alle deltakerne og det var folk i alle aldre. Mannen hadde jobbhelg, så da var det en perfekt anledning for meg til å ta med minien vår på 2,5 år på sitt første løp. Han har vært med som heiagjeng på utallige løp tidligere, så han vet godt hva ett startnummer på brystet betyr. Endelig var det hans tur til å ha nummer på brystet!


 

Ambisjonene var store; mini skulle gå store deler av turen helt selv. Vi hadde til og med kjøpt nye løper-racer sko for anledningen. Dessverre var han syk med ørebetennelse noen dager før løpet, så da ble det bæremeis allerede fra starten av; med startnummer på brystet, varm lue og pappa som heiagjeng de første svingene. Pappan ropte; "Heia Ola, heia mamma, heia Ola". Gitt om vi var stolte der vi spratt opp bakken (les; der jeg gikk så fort jeg klarte med 20 kg på ryggen).
 


 

Etter 10 minutter var mini sovnet og jeg gikk hele turen opp så fort jeg kunne mens han sov. Herlig utsikt, glade folk, fint vær, høy puls, syre & svette... Akkurat som jeg liker det. For en perfekt tur. På toppen ble vi vekket med rød saft og medalje! Stooor stas. Vi fant oss ly fra vinden slik at vi fikk spist sjokolade og matpakke; i den rekkefølgen. Vi nøyt det fine været, utsikten over hele Bergen by og det å være sammen; ute.
 


 

Etter en liten stund gikk vi nedover igjen; og da virket mini sine super-racersko. Vi løp og hoppet ned de bratte bakkene, og han gikk det meste av veien selv. Så da var medaljen vel fortjent. Konkurranseklassen startet sist, og da fikk vi heiet for full hals på de som kom løpende oppover i supertempo. "heia, heia, heia": ingen heier som den lille gutten vår <3

Løvstakken opp anbefales til alle; og da spesielt småbarnsfamilier!
Meld dere på til neste års løp.

 

I'M BACK

Hei på dere

Plutselig er treningsgleden og treningsiveren tilbake for fult;
og vips så var blogglysten tilbake i samme slengen.

Etter 7 lange og tunge løp på bare 8 uker i fjor ble jeg mett på løp. Jeg må innrømme at det ble i overkant mye for en vanlig, dødelig sjel :-) Etter en vinter med litt mer hvile og trening etter lyst-og-overskudd prinsippet er treningsgleden tilbake sterkere enn før, og det kribler i hele kroppen over at det er vår. Treningssenteret mitt (naturen) er enda mer tilgjengelig enn i vinter, og det frister mer å sykle ute nå som tærene ikke faller av av frostskader, jeg kan løpe i fjellet uten snø til knes, trene styrke uten regntøy og bare trene akkurat det jeg vil uten lange forberedelser i forkant.
 




 

Jeg er godt i gang med tung styrketrening igjen

Nå jukser jeg litt og trener litt inne i tillegg til uteøktene mine. Min nye kollega i Bergen utetrening; Kristi Mjelde er herved min personlige trener, og jeg trener hjemme i det fantastiske gymmet i huset hennes to ganger i uken. Skikkelig luksus å bli trent av Bergens beste personlige trener (i tillegg til meg selv da ;-)) i rolige omgivelser og utstyr som om det skulle være et treningssenter. Etter bare en måned trening hos henne har jeg perset i knebøy; og jeg trener nå 3X8 reps med 75 kg i knebøy, over 100 kg i hoftehev, 3x8 reps med 75 kg i markløft, en haug med push ups og mye trening med pull ups. Jeg digger å kjenne meg sterk igjen, og jeg ser så vanvittig frem til å ta maksløft en gang snart.


 

Jeg trener meg opp til å bli "god" i terrengløp.

Forrige uke tok jeg "runden min" fra Montana til Ulriken, litt oppe på Vidden og ned igjen til Montana den lange veien langs ryggen, og jeg perset med hele 45 min. Nå skal det sies at jeg ikke har løpt i nedoverbakker før i år. Knærene mine har ikke tålt det tidligere, men etter to års jobbing med løpeteknikk og løpspesifikk styrketrening har jeg knær som en ungfole. Jeg elsker å løpe i terreng; da er alt annet glemt og jeg bare er "her og nå". Jeg har ikke ord for hvor godt jeg trives i naturen. Det har ikke blitt like mange og lange turer i naturen etter at jeg fikk barn, men jeg skal jammen meg være flikere til å bruke naturen rundt meg enda mer. En tur over Vidden er balsam for sjelen. Det trenger ikke være en tur Norge på langs eller over Jostedalsbreen for at det skal være kult nok lengre (selv om jeg fortsatt ikke har gitt opp drømmen om å gå Grønland på tvers og gå Norge på langs en dag).
 


 

Jeg trives fortsatt på sykkelsetet.

... Men det blir ikke like mye tid til langturer lengre nå som min egen business har blitt en fulltidsjobb og vi har en herlig gutt på 2,5 år som jeg bare elsker å være sammen med i helgene. Mannen har en del hårete sykkelmål i år, og etter at jeg ble såpass høyt prioritert på treningsfronten i fjor kjenner jeg på at det er hans tur til å få langturer i helgene i vår. Jeg er veldig fan av at man får tid til det man ønsker å få tid til, men akkurat nå kjenner jeg at jeg ønsker mer familietid fremfor lange sykkelturer. Jeg får meg en sykkeltur eller to i uken, og sier meg godt fornøyd med det. I helgen hadde vi besøk av minstesøs, og hun passet på mini søndag morgen slik at vi fikk tatt oss en tur fra Sædalen over Vallaheiene til Os, over Fanafjell og Vallaheiene igjen og hele veien opp til Sædalen til slutt. Ubeskrivelig deilig.
 

Svømming?

Ikke så mye den siste måneden dessverre, men jeg har svømt litt i vinter. Etter triathlonsamling med BTC og Kristin Lie fikk jeg vite at jeg bruker sånn VELDIG for mye beina når jeg svømmer, og at jeg tar for smaler armtak. Jeg elsker å terpe på teknikk, og jeg gleder meg til neste svømmeøkt kjenner jeg. Jeg får pakke ned badedrakt og sette nesen mot AdO i morgen. Og så GLEDER jeg meg skikkelig til utesvømmesesongen.

*Sukk* Det er ikke lett å få til både styrketrening, svømmetrening, løpetrening, sykkeltrening, fjellturer, slalom, ski og alt jeg liker å drive med hver uke altså ;-)
 


 

Så var det spørsmålet som "alle" stiller...
Hvilke løp skal du være med på i år?

Jeg kjenner jo på at jeg ikke har prioritert trening på samme måte som i fjor, og jeg har heller ikke gått ut med alle løpene jeg er påmeldt. Jeg fikk ikke imponerende tider på alle løpene mine i fjor, men til å kun sove opp til 5 timer i døgnet med en 1-2 åring i hus er jeg stolt av hva jeg presterte i 2015. I 2016 blir fokuset fortsatt å trene etter lyst og overskudd, og jeg følger en veldig sirka plan. Jeg har meldt meg på flere løp med mål om å bare gjennomføre og ta det som en treningsøkt. Null fokus på tider og det å prestere "bra nok".

Og til slutt noe jeg har tenkt mye på:

Jeg synes flere kunne legge ned listen på å delta på løp altså. Hvorfor er det slik at man må trene seg opp i ett år til et sprint triathlon slik at man skal kunne prioritere sitt aller beste? Er ikke det å bryte egne grenser, komme seg ut av sofan, trene til løp og delta på løp med smil om munnen bra nok? Jeg irriterer meg grønn over at førstegangsdeltakere i løp og ritt ikke blir skrytt mer av. For FOR en prestasjon det er å gjennomføre noe en i utgangspunktet ikke trodde en skulle få til. Og FOR en prestasjon det er å bite tenna sammen og komme i mål etter lang tid i ett løp. Å løpe Marathon på 6 timer er rått. Det er 6 timer på å presse seg jevnt og trutt det. Jeg synes sistemann er vel så tøff som førsteman jeg. Så til alle dere som drømmer om å delta på løp i år; meld deg på, tren frem mot løpet, gjennomfør så godt du kan og med ett smil om munnen... Så har du noe å perse på til en senere anledning om det frister til gjentakelse.

Puh; langt innlegg.
Takk for at du tok deg tid til å lese :-)

 

RACE RAPPORT; COLOR MED RAD

For noen måneder siden fikk jeg telefon fra minstesøs
"Hei, blir du med på Color me rad, fargeløpet i Bergen i september?"

Så klart blir jeg det



Jeg hadde vært syk og skikkelig forkjølet i 1,5 uke før løpet.

Jeg var ikke helt frisk løpsdagen heller, og det føles fortsatt som om jeg pustet gjennom et sugerør ved anstrengelse. Heldigvis hadde vi avtalt at vi bare skulle jogge i rolig tempo, og være til stede for å få med oss stemningen. Vi våknet til skikkelig gufsent vær; 9 grader og regn. Brrr! Det var bare å få løps t-skjortene våre, så kjørte vi til Åsane og tok shuttlebuss videre til Breistein travpark.



Vi var tidlig ute, men det var allerede mange folk og full fest på travbanen.

Det føltes som om jeg hadde havnet midt oppi et skikkelig rave-party eller noe i den dur, og jeg følte meg plutselig litt gammel der jeg stod og prøvde å unngå å få farger på den fine jakken min mens jeg prøvde å speide etter dusjer til etter løpet. Jeg fant ut at det bare var en dusj i området, samtidig som jeg tenkte at nå måtte jeg bare slutte å pingle og være med på moroa. Vi fikk lagt fra oss veskene og den fine jakka mi i bag-droppen, og jeg mente bestemt at vi ikke kunne starte løpet med hvite t-skjorter. Vi stilte oss midt mellom alle galningene som danset foran senen og kastet farger opp i luften. Jeg ble Orange, rosa, gul og blå fra topp til tå, og jeg følte meg klar til å gå til start.



Klar, ferdig løp (Kremt, lunt).

Jeg tok lillesøs i armen, startet luntingen mens jeg lo med munnen på vidt gap. Psssssf sa det, og plutselig var alt rosa, og munnen min var fylt opp med rosa mel. Jeg hostet og harket og prøvde å spytte ut all malingen (som for øvrig skulle bestå av maismel uten farlige kjemikalier); nyttesløst! Opp med t-skjorten for å grave ut malingen. Jeg løp like bak lillesøs og ble overrasket over den fine løypen de hadde laget til. Alt foregikk på myk grus, løypen snodde seg langs fine stier rundt travparken og inne på travbanen. Vi slapp å løpe runder, og jeg koste meg der jeg kikket på alle deltakerne. Her var det folk i alle aldre, og utrolig mange festlige bekledninger.

For hver kilometer sirka stor det folk og kastet farge på oss fra digre bøtter. Jeg passet på å ta et dypt drag, ta på solbrillene og holde pusten forbi alle de 6 frivillige som kastet farge på oss i hver fargestasjon. Jeg klarte likevel å få munnen fyll opp med maling en gang til. Blæh! Perfekt medisin for en forkjølet astmatiker.



Mål kom fortere enn antatt; bare etter 4,5 km. Lillesøs er en racer på sluttspurter, og da jeg sa "se, der er mål" galloperte hun av gårde uten at jeg skjønte bæret. Jeg hang meg på og vips var vi ferdige. Så var det vår tur til å åpne fargeposene og hoppe rundt som noen galninger før jeg oppdagde at jeg var iiiskald og at hosten bare ble verre. Jeg forlot lillesøs, hentet bagasjen og fikk akkurat okkupert den ene dusjen. Digg!

Etter løpet var vi heldige som fikk plass på første buss fra travbanen.
Det var LANG kø, og jeg tipper en del måtte stå lenge.

 

RACE RAPPORT; SALOMON RACE TOUR

For en stund siden var jeg med på mitt første terrengløp
Salomon race tour; rett over 9 km på Bergens tak

 Jeg bare står her stiv som en pinne og smiler, jeg.

Jeg har lenge drømt om å løpe mer i terreng.

Jeg tror vi er født til å løpe, men vi er IKKE født til å løpe på asfalt. Jeg har likevel løpt min dose mil på asfalt opp gjennom årene, og jeg har skylt på at man må bestige høye fjell for å komme til terreng i Bergen, og DET er langt fra tidseffektivt. Likevel; å bli rimelig god på terrengløping har stått på planen min en stund, og hva var vel bedre enn å pangstarte treningsmålet mitt med et terrengløp en onsdags ettermiddag?

Jeg gjorde meg klar til å løpe og jeg visualiserte turen. Ruten gikk fra Montana, rett opp til Natlandsfjellet på en sti jeg aldri har testet før. Vi skulle løpe videre nedenfor Nubbevannet, over til Gløvrevannet, opp til turnerhytten på vidden og strake veien ned igjen til Montana. 9,1 km og 513 høydemetre. Jeg så for meg at jeg skulle sprette av gårde som en gaselle mens jeg nøyt Bergensfjellene i vakker utsikt.



Jeg fikk til og med tid til bildestopp!

Jeg stilte til start i nydelig solskinn, 3 dager etter Os triathlon.

Mitt 5 . løp (inkludert fulldistanse ironman og et skogsmaraton) på 5 uker (galskap; JA). Kroppen føltes tung og jeg var sliten før start. Jeg bestemte meg for å bare ta det som en testtur for å se om dette kunne være noe for meg. Planen var å gå i alle bakkene og løpe der det var noen lunde flatt. Jeg pratet med kjente på startstreken og da startskuddet gikk satte jeg ut i rask gange. Jeg gikk helt opp til Natlandsfjell, så jogget jeg over fine stier i en lett motbakke. Ikke lenge etter oppdaget jeg at jeg allerede hadde gått feil. Jeg måtte snu, løpe tilbake for å oppdage at jeg hadde løpt for langt tilbake for å snu en gang til og fortsette i riktig løype. Jeg løp i sølevann, i myr, på steiner... Og så trynte jeg kraftig med rompa på en vond stein. AUCH; det kjentes! Jeg har en vond bekkenlåsning som ikke vil forsvinne, og jeg sendte noen tanker til kiropraktoren min som nylig hadde bedt meg om å være forsiktig med kroppen min... Jeg nådde Gløvrevatnet der jeg går hyppige turer fra Sædalen og fortsatte med rask gange i den bratte, lange oppoverbakken mot turnerhytten. Dagens andre, og siste flate strekning. Ellers var det opp- opp- opp og ned- ned- ned. Noen gaselleløping ble det ikke, men jeg tok i samtidig som jeg klarte å nyte utsikten.


Her løper jeg med super utsikt. Foto fra arrangøren

Innen jeg passerte Turnerhytten var det lagt nye treningsmål; jeg skal bli flink til å løpe i Bergensfjellene! Jeg skal bli kvitt marsipanlaget på kroppen min og bli en spretten fjellgeit som klarer å løpe opp alle de vakre fjellstiene. Terrengløp ER noe for meg; jeg bare løp og tenkte fine tanker... Og oppdaget at jeg nok en gang hadde klart å løpe meg ut av de merkede stiene. Lav kveldssol blendet for de norske flaggene som ble brukt til løypemerking. Men, men. Det var en fin dag, jeg kost meg i fjellene, enda en ekstra avstikker i fjellet måtte gå greit. Jeg begynte nedoverstigningen og kom til verdens fineste, lille vann; nok et sted jeg ikke har besøkt før. Her skal jeg jammen meg ta med mann og barn og telte!


Foto: Vegard Breie. Tenk at jeg har fått ta del i dette da! Eventyrutsikt

Ved steinrøysen til Ulriken stod mann og barn og heiet. Jeg blir like glad for å se de i løypen; hver gang. Vi pratet en liten stund før jeg la inn en liten sluttjogg i de bratte nedoverbakkene...

Jeg kom vel i mål, med nye treningsmål og drømmer...
Terrengløping er topp!

Prøv det

RACE RAPPORT; OS TRIATHLON

I dag var det Os triathlon som stod for tur.
Enda ett sprint triathlon med 750 m svøm, 20 km sykkel og 5 km løp


Bilde fra Haugesund triathlon forrige helg. Sponset trishorts + nummerbelte fra 2XU

Denne gangen skulle jeg få gleden av å ha mannen min med. Han er en super syklist, og jeg har hele tiden tenkt at han egner seg skikkelig for triathlon. Dessuten liker jeg tanken på å være en ekte triathlonfamilie. Neste år er mini på 2 år gammel nok til å være med, og da håper jeg vi kan stille til start alle tre

Jeg hadde superkoselig besøk av ei god venninne hele helgen, så jeg tenkte heller lite på løpet som ventet på søndagen. Det gjenspeilte seg i pakkingen; jeg prøvde å finne frem alt jeg trengte i mørket på soverommet vårt mens mini lå og sov. Jeg kjørte til og med fra svømmebrillene mine. Heldigvis nevnte mannen svømmebriller i bilen slik at vi fikk snudd før vi kom altfor langt av gårde. Mini var med, og vi var heldige som fikk ordnet med barnevakt også. Fotograf fikk vi ikke med oss; derfor er det tynt med bilder her. Kanskje det kommer noen etter hvert?


Bilde fra arrangøren

Jeg var ikke like fokusert før start som jeg pleier å være.

Jeg sullet rundt og lette både etter mann og barn før start. Barn og barnevakt fant jeg aldri, men mannen fant jeg ved vannkanten. I år var starten delt opp i puljer; pulje 1 som skulle komme i mål under 1:25 og pulje 2 som hadde over 1:25 som mål. Jeg og mannen var i pulje 2. Jeg stilte meg helt fremst denne gang, kjente på vannet som holdt 15 grader og kysset mannen lykke til. Så kom starten, og jeg la meg i "Christine tempo". Denne gangen slapp jeg helt unna svømmekaoset, og jeg fant flyten. Jeg svømte rolig fra hovedfeltet i gruppen min, og tok igjen en del fra pulje 1. Da jeg kom til land småjogget jeg inn i skiftesonen og så at klokken viste 945 meter svøm; hele 200 meter lengre enn svømmedelen skal være. Jeg mistenker at klokken må ha målt feil, men jeg vet ikke. 

Jeg hørte speakeren si at jeg tikket inn på 16.31




Bilder fra arrangøren

I skiftesonen somlet jeg som vanlig. Av med våtdrakt, svømmehette og briller. På med ullsokker, sykkelsko, nummerbelte og hjelm. Ta sykkel av sykkelstativet og løpe ut av skiftesonen. Tiden ble 2:23

Denne gangen knotet jeg med pulsklokken av alle ting. Jeg var for ivrig med trykkingen, og plutselig var jeg på løpefunsjonen. Jeg trykket på stopp, og for å komme til ny sykkelprogram måtte jeg trykke meg gjennom oppsummeringene fra svømminen. Jeg fikk det til til slutt, men her styrte jeg for mye før jeg kom i gang med sykkeletappen. Så var det bare å sykle på. Os triathlon er non-drafting; altså man får ikke ligge på hjul og må ha minst 10 meter til syklisten foran seg. Jeg er så redd for å ligge for tett, og jeg pingler med å sykle forbi... Men etter hvert kom jeg inn i god driv. En stund etter snupunktet møtte jeg mannen min. Jeg ble så glad da jeg så at han var i god form, og jeg ropte JAAAA! Han kikket opp, smilte og ropte HEIA tilbake. Så ble målet å holde han bak meg resten av sykkeletappen. Jeg trødde på, og ble så glad da jeg kom til første bakketopp, det ventet hvile ned den lange bakken. Like etter tok jeg igjen en bil som kjørte i sneglefart. Jeg og en haug andre syklister ble hengende bak ned hele den fine bakken, over broen og bakken etter. Jeg ble så irritert; her tapte jeg masse tid. Videre mistet jeg litt futten mentalt, men syklet jevnt og kom inn i skiftesonen etter 20 kilometer og 42 minutter; like foran mannen min.


På vei inn i skiftesonen. Bilde fra arrangøren

Så var det å henge opp sykkel, slenge av hjelm og sykkelsko, på med løpesko. Jeg ropte på mannen min og jogget rolig ut av skiftesonen etter 1:38. Jeg håpte han skulle komme på siden av meg, men han lot vente på seg til vi kom ut på asfalten. Så løp vi side om side før han fant frem superJon. Han dro sakte men sikkert fra meg. Søren klype altså. Jeg var redd for å gå på en smell og turde ikke øke farten sammen med han. Men jeg så mannen løpe like foran meg, jeg syntes han så utrolig kjekk ut, og jeg ble forelska på ny. Veien til snupunktet er en laaaang slette i slak oppoverbakke. Jeg snudde like etter mannen min, for så å se han øke tempo. Jeg burde ha bitt tenna sammen og lagt meg bak han, men jeg trippet videre uten å få opp farten. Bare 500 meter fra mål gikk jeg litt også (!!!). Jeg møtte siste mann som så vidt var begynt på løpingen. Hun ropte "ikke gå nå, du er jo i mål jo". Jeg takket, heiet på henne og fikk opp farten igjen. Jeg la inn en sluttspurt og kom i mål etter 28 minutter løping.

Totalt brukte jeg 1:30:58.
NY PERS
2 minutter bak mannen min.
Hele 18 minutter raskere enn i fjor.

... Og 1 minutt raskere enn i Haugesund forrige helg. Men Os er mer kupert på sykkeldelen og det er ikke lov å ligge på hjul. I Haugesund ga jeg alt, og jeg visste med meg selv at jeg ikke kunne gitt så veldig mye mer da jeg kom i mål (kanskje litt på sykkel men da hadde det gått ut over løpingen). I dag ble jeg litt skuffa. Jeg hadde en god del mer å gå på, og jeg var bare 58 sekunder fra å komme i mål under 1:30. Det hadde vært ok om jeg hadde gitt mitt beste, men i dag holdt jeg igjen på syklingen og siste del av løpingen. Meeen slik kommer med erfaring. Dette er bare mitt 4. sprint og 6. triathlon løp totalt, og jeg har heller ikke trent på sprintetapper. Sånn sett skal jeg prøve å være fornøyd likevel. #alltidselvkritisk #kanjegikkebareværefornøyd?

Tusen takk for ett supert arrangement.
Det var til og med linet opp bokser til utstyr i skiftesonen. Helt supert!

Kvelden ble avsluttet med dugnadsarbeid. Deilig å få gjort plikten som BTC medlem; og det var jo null stress. Heia dugnad!

RACE RAPPORT; HAUGESUND TRIATHLON

I går var det klart for Haugesund triathlon.
... Årets første sprint triathlon


Sponset trishorts+ nummerbelte fra 2XU

Denne gangen gikk jeg for strategien "å hvile seg i form" før løpet.

Etter at jeg følte meg så kaputt under Bergen skogsmaraton forrige helg valgte jeg å ta kroppens signaler på alvor. Kroppen var sliten, og den trengte hvile etter ironman fulldistansen. Uken før Haugesund triathlon ble det masse mat, kun rolige turer i fjellet og hverdagsaktivitet i jobben min som personlig trener. Da søndagen kom følte jeg på overskudd. Jeg hadde ingen andre mål enn å perse, men drømmen var å komme i mål på under 1:30. Første mål skulle ikke så mye til ettersom jeg stilte HELT uforberedt før mine første sprint triahlon i fjor sommer. Jeg kunne ikke crawle, jeg hadde ikke hatt noen svømmeøkter ute og kondisjonstreningen ble nedprioritert til fordel for styrketrening. Jeg hadde forresten ett mål til, og det var å våge å gå utenfor komfortsonen og kjenne på syre. Jeg er glad i langdistanser, og kort og vondt er langt fra min favoritt.


Når jeg blir nervøs babler jeg med alle rundt meg

Mini var bortlånt til farmor og farfaren sin, og jeg kjørte alene til Haugesund tidlig søndag morgen. Jeg hilste på familien min før jeg tuslet ned og hentet startnummer og gjorde meg klar. Jeg kjente på nervene, fikk på meg våtdrakten (jeg valgte M1; 2XU sin enkleste våtdrakt denne gang; den er så kjapp å få av!) og gikk ned til start. Oi, vi var jo mange jo!


Føles rart å løpe etter svømming altså. Sponset våtdrakt fra 2XU.

Jeg stilte meg heeeelt ute til venstre for å unngå svømmekaos (jepp, jeg pingler med svømming i store grupper altså). Jeg kavet fælt, så jeg bestemte meg for å finne roen og bare svømme rolig. Jeg brukte en liten evighet; faktisk så holdt jeg samme snittfart som jeg holdt da jeg svømte 3800 meter på ironman fulldistansen. Jeg kom opp på land etter 780 meter svøm på gode 15 minutter, og løp opp mot skiftesonen med heiarop fra familien min. Tidtakingen stoppet rett før skiftesonen (det er ett godt stykke å løpe fra vannet fra vannet) og jeg klokket inn på 17:49. Ikke noe å skryte av, men jeg hadde i alle fall overskudd til resten av løpet.


I skiftesonen gikk det unna, tiden ble 02;42. Av med våtdrakt, badehette og briller, på med sokker, sykkelsko, hjelm og startnummer. Løp med sykkelen under armen til der vi fikk gå på sykkelen og så sykle for livet.

Jeg startet hardt, og kjente på syre nesten med en gang. I sykkeldelen skulle vi sykle 4 runder på 5 km hver. Hele først rundet måtte jeg nesten spy. Haugesund triathlon er draft- legal; altså man får ligge på hjul. Jeg fant ingen som holdt min fart; enten gikk det for fort eller så gikk det for sakte. Så første runde syklet jeg alene og kjempet med vinden. Godt ute i runde nummer to hang jeg meg på noen som syklet i ok fart. Jeg la meg på hjul og fikk ned pulsen fra 171 til 149. Jeg kjente fort at jeg hadde mer å hente, men da jeg prøvde å rykke fra brukte jeg bare mye krefter uten at det gikk så mye fortere enn å henge på den lille gruppen jeg hadde funnet meg. Så jeg lå på hjul resten av sykkeletappen, fikk syre ut av kroppen og samlet krefter til løpedelen.

Jeg begynte å irritere meg over at jeg ikke hadde studert løypekartet bedre. Jeg ante ikke hvor vi skulle ta av etter å ha syklet 4 runder. Heldigvis hadde de rundt meg syklet like mange runder, og de visste hvor vi skulle. Og da vi kom frem var det ingen tvil likevel.

Jeg kom inn i skiftesonen etter 20 km på 41 minutter.
Jeg kunne gitt mer, men er likevel fornøyd og glad for å ha lette bein etter sykkeletappen


Sammensunket løpestil på slutten der ja. Sliten!

Skiftesone nummer to gikk også ganske fort, på 02;10. Jeg løp med sykkel rundt alle sykkelstativene og tilbake til min plass. Av med sykkelutstyr, på med løpesko og caps. Tidligere har løpedelen helt klart vært min aller svakeste gren. Målet denne gangen var å løpe, ta i og ikke gå uansett hvor sliten jeg ble. Det var en fin strategi. Jeg presset meg hele veien og holdt jevnt tempo. Vi løp to runder i Vangen før vi kom inn på løpebanen bak Haraldshallen. Der måtte vi løpe to runder på bane, med masse publikum før vi krysset målstreken. Baneløping er utrolig tungt på slutten av et løp!

Jeg kom i mål etter 5 km og 27:22 minutter løping



SÅ fornøyd i mål, med verdens kuleste medalje!


Totalt brukte jeg 01:31:26
Med det kom jeg på 7. plass i min klasse. HURRA!

Og enda bedre; jeg perset skikkelig. Fordelen med å stille utrent til sitt første triathlon :-D

Jeg kan virkelig anbefale Haugesund triathlon. For ett arrangement det ble! Jeg var skikkelig positivt overrasket av arrangementet allerede før jeg møtte til start. Før løpet fikk vi masse info, og for en som utsetter å lese alt som må leses før siste liten var det perfekt å få servert løypekart og annen info litt etter litt på facebook og via mail. Veldig bra! Utrolig bra å kunne hente startnummer helt frem til start, utrolig hyggelige frivillige og fine løyper.

Jeg kommer tilbake.

RACE RAPPORT; BERGEN SKOGSMARATON

Bare to uker etter Coastman (ironman fulldistansen)
stod jeg "klar" for å være med på Bergen skogsmaraton.



Jeg er påmeldt "5 på Bergens jord" der man løper minst 5 halvmaraton eller maraton i Maratonkarusellen på ett år. Premien er en stor pokal, og de som kjenner meg vet hvor gira jeg blir når premier er i bildet. Pokalen er kanskje tidenes største og gloreste som man må ha en stor stue for å romme (og det har vi i alle fall ikke). Likevel har jeg lagt min elsk på pokalen; den bare MÅ jeg ha. Så da må jeg være med på de siste løpene for å rekke i mål, inkludert skogsmaratonet som gikk forrige helg. Restituert eller ei, fra start og til mål 3 runder og 25 km senere måtte jeg.



Det er viktig å smile og kose seg best mulig på løp. Sponset tights fra 2XU

Jeg ser at jeg har deltatt på en del mange løp i år.

Jeg har alltid slitt så veldig med nerver i forkant av løp. På lørdag var jeg utrolig rolig. Jeg skulle jo "bare" løpe 25 km. Jeg må smile litt når jeg tenker over det. I januar var 21 km superskummelt, nå er det bare ett lite løp. Men så hadde jeg ingen tidsmål heller, og det kan jo være en stor del av forklaringen.

Før start møtte jeg deltakere som også hadde vært med på Coastman. De sa de ikke var restituert enda, og at de bare skulle løpe 1-2 runder. Jeg begynte å ane ugler i mosen. Men jeg løp av gårde da startskuddet gikk, og jeg følte meg riktig så bra. Jeg holdt 11-12 km/t med bare 145 i puls. Dette lovet jo bra... Men så tok det ikke mer enn 6-7 km før pulsen bare steg, og la seg på rundt 168 (makspulsen min er ca 191 tror jeg. Jeg vet ikke eksakt, for jeg får hjerteklapp når jeg presser systemet mitt langt, og må gi meg når klokken viser hjerterytmeforstyrrelser med puls på 231 og jeg føler meg svimmel). Kroppen føltes blytung, og jeg hadde skikkelig lyst til å gi meg. Men å gi seg er uaktuelt så lenge det går fremover, så jeg fortsatte med rask gange og lett jogg. Jeg kom i snakk med flere deltakere som jeg holdt følge med en stund. Men jeg ble bare stillere og stillere; jeg måtte kjempe for å komme meg gjennom og jeg ble egentlig litt flau over hvor sakte det gikk. Men kroppen var sliten!



En smule mer anstrengt i smilet, og sammensunkne skuldre rett før mål

Null futt og null fart
men i mål kom jeg.

I morgen skal jeg være med på Haugesund triathlon, helgen etter Os triathlon. Det er 4 løp på 5 uker inkludert en ironman fulldistanse det. Og høsten ser neeesten like travel ut. Det blir ikke mange harde øktene mellom løpene for å si det slik.

TRIATHLON PAKKELISTE

Før hvert triathlonløp finner du meg virrende rundt
mens jeg lurer på hva jeg skal pakke med meg


Før mitt første sprint triathlon i fjor. Oppladning; Kun styrketrening, null crawlkunnskap, jeg hadde aldri testet en våtdrakt og jeg hadde hatt null søvn (les 3-5 timer døgnet) det siste året. Og jepp; jeg stilte med hybridsykkel

Derfor tenkte jeg at jeg skulle dele pakkelisten min med dere. Da er den også fint lagret til neste gang, slik at pakkekaoset skal gå lettere. Ikke at jeg har den store erfaringen med bare 2 sprint, 1 halv ironman og 1 fullironman distanse. Men jeg har jo vært med på litt, og jeg har funnet frem til en bra pakkeliste som fungerer bra for meg. Jeg liker best å ha på meg trishorts og sportsBH under våtdrakten, så det blir bittelitt mer å ta på meg i skiftesonene. Jeg bestemmer meg også kvelden før for hvilke to jakker jeg evt. skal stå mellom slik at jeg får lagt klar barer og gels i jakken før start (det gjorde jeg nemlig ikke i Haugesund, og der tapte jeg en del tid). Dessuten prioriterer jeg sokker, alltid :-D


Foto: Helene Marielle Hetlevik

PÅ/ MED MEG

  • Trishorts
  • SportsBH
  • Neoprenhette- og sokker (om kaldere enn 16 grader)
  • Svømmehette fra arrangøren
  • Våtdrakt
  • Svømmebriller
  • Ørepropper
  • Vaselin
  • Calfs
  • Pulsbelte og klokke
  • Vannflasker m sportsdrikke
  • Barer/ gels/ bananer etc. om lange løp
    (har med meg samme dagen om sykkel etc. må leveres dagen før)
  • Sokker/ joggebukse/ genser til før/etter start

 


Foto: Helene Marielle Hetlevik

T1

  • Sykkeltopp/ løpetopp/ jakke
    (alt ettersom vær og distanse)
  • Ullsokker
  • Hjelm
  • Startnummer og belte
  • Sykkelhansker
  • Sykkelsko
  • Pumpe, slange, dekkspade, umbrakonøkkel
  • Barer/ gels/ bananer etc. om lange løp
    (evt. verktøykasse på styret til barer/ gels)
  • Solbriller
  • Håndklede
  • Solkrem (!!!)
  • Ibux

 

 

 

T2

  • Løpesko
  • T-skjorte, supergenser, ulltopp, løpejakke
    (alt etter vær og distanse)
  • Ullsokker
  • Caps
  • Gels
  • Lite håndklede
  • Ibux

 

 

 

ETTERPÅ

  • Håndklede
  • Dusjsåpe, shampoo, balsam
  • Undertøy & sokker
  • Genser
  • Joggebukse
  • Topp
  • Joggesko
  • Noe godt å spise

 


Foto; Hanna Helgedatter Aksdal


Gode supportere er også viktig å pakke med seg. Mini har vært med på noen løp etter hvert. Nå roper han HEIA MAMMA med alt han har hver gang han ser noen svømme ute med badehette, sykler sykkelritt på TV (gjerne Tour de France) og når jeg finner frem landeveissykkelen min. Smelt. Over heier han meg (i rosa) inn i mål på halv ironman i Haugesund.

RACE RAPPORT COASTMAN 140,6

Da har jeg gjennomført mitt aller første fulldistanse ironmanløp.
3800 meter svøm, 180 km sykkel og 42 km løping


I motsetning til halv Ironman i Haugesund lot nervene vente på seg. Det var først dagen før løpet jeg våknet med sommerfugler i magen. Lørdag kveld var alle deltakerne på prerace møte. Og for en flott dag; det var strålende sol og nesten vindstille. Da ordføreren sa at vi hadde kommet dit på en av tre dager som det, og etter manisk sjekkuing av yr.no den siste uken begynte jeg å ane ugler i mosen om at været dagen etter ville bli en ane annerledes...

Det skulle nemlig blåse opp til sterk kuling/ liten storm.


Like før start.


Ved rundemerket. Bilde lånt fra Coastman sin facebookside.

På søndag var det opp og hoppe kl. 04.00. Jeg fikk i meg en god porsjon med havregryn før vi kjørte mot Øygarden. Det tok ikke lang tid etter at vi hadde kommet frem før nervene virkelig dukket opp. Det regnet, det blåste, det var kaldt, svømmeløypen virket uendelig lang og alle de andre virket så veldig mye tøffere enn meg. Vi fikk på oss våtdrakter og gjorde oss klare til start kl. 07.00. Jeg begynte å grue meg skikkelig for svømmingen, men fantastiske Nina fikk roet meg ned. Så var det bare å duppe seg under det kalde vannet og gjøre seg klar for start. Jeg stilte meg helt bakerst og lot de andre svømme litt før jeg hang meg på; jeg ville ikke havne i samme svømmekaos som i Haugesund. Det tok ikke mange sekundene før jeg fant roen. Dette skulle gå bra. Jeg fokuserte på hvert armtak, og det gikk fint fremover. Jeg plukket opp en- etter- en og jeg lå ikke lengre sist. Svømmeløypen var helt topp. Den var skjermet for vinden, det var bare helt ytterst vi svømte i bølger. Og det var en kjempekul opplevelse. Jeg følte meg litt tøff. Her svømte jeg i kaldt sjøvann (14 grader og null følelse i hender og føtter) sammen med maneter, tare og bølger. Jeg knuste "svømme i havet" forbien min, jeg fant rytmen og crawlet hele løypa. Selv da en feit brennmanet traff meg i nakken, og jeg skuffet vekk en brennmanet i ett armtak fikk jeg ikke panikk, men crawlet rolig videre. Da jeg kom i mål etter to runder hadde jeg masse energi på lager og sa meg fornøyd med at jeg kunne svømt mye lengre.


Sponset våtdrakt fra 2XU

Jeg svømte 3800 meter på 1;31.

Så var det 8 min i skiftesonen igjen før jeg kom meg ut på sykkel. Her skulle vi sykle 4 runder a 4 mil. Heldigvis var regnet dratt sin vei. Første lengde var tøff da vi fikk vinden midt mot oss (type 9 ms) mens det gikk lettere opp igjen. Jeg kjente på syre i lårene etter bare en runde, så jeg satte opp setet mitt noen få mm og prøvde å sette opp takten i tråkkingen. Det hjalp. Andre runde var ganske lik før det blåste skikkelig opp til stiv kuling i 3. runde (de målte 16- 20 ms), og jeg begynte å bli skikkelig sint. Jeg trødde det jeg hadde og i perioder lå jeg i 10-15 km/t. På den ene sletten i 4. runde tok det en stund før jeg tok igjen en mann som var begynt på løpingen. DET var demotiverende det. Her måtte jeg virkelig gå inn i meg selv, tenke positivt og bare trø videre. Jeg ble egentlig litt letta da jeg gikk tom for strøm på pulsklokken med GPS og distansemåler tidlig i 3. runde slik at jeg ikke fikk fulgt med hvor irriterende sakte det gikk de to siste rundene. Tingen med rundløyper er at man ser veldig godt hvordan de andre deltakerne ligger an; og jeg var skikkelig misunnelig på noen av mennene som var på vei inn til løpedelen og slapp de siste rundene i ekstrem vind. Det var en stund der jeg tenkte at sykkelen min skulle bli lagt ut til salg på finn.no så fort som mulig. Heldigvis har jeg hukommelse som en gullfisk; jeg har alt nesten glemt hvor tungt det var.


Rolling hills all the way.
Sponset trishorts fra 2XU



Bommerten jeg gjorde på sykkelen var at jeg ikke fikk i meg nok mat. Jeg hadde pakket med meg barer, gels og brødskiver. Jeg tåler ikke brødbakst så godt, så jeg hadde kjøpt et surdeigsbrød dagen før. Det viste seg å være tørrere enn papp, og jeg fikk ikke i meg så mange tygg. Vi planla samme dag at mannen skulle lange pølser til meg i drikkestasjonen, men det viste seg at han hadde kjøpt ostepølse, og jeg er allergisk mot melk. Så da ble det barer og energidrikke, og jeg kjente at magen vrei seg i sult. Barer funker ikke i lengden, så jeg må virkelig gå systematisk til verks og teste ernæring på langturer i fremtiden! Alle tips mottas med takk.

Jeg var superletta da jeg endelig kunne sette fra meg sykkelen.
18 mil sykling endte på hele 7:21


Kuling sa du? Jeg blåste nesten bort!

Etter 6 min i skiftesonen med klemmer fra familien og litt prating og tøysing med mini som var kommet for å heie begynte løpeetappen. Løpingen gikk overraskende greit. Etappen var slik at man løp 12 km inn til Rong sentrum. Derfra var det tre runder på 1 mil hver. I Haugesund løp jeg hele etappen med kramper i mage, og jeg var forberedt på å måtte gå hele maratonetappen. Nå var jeg ekstra obs og passet på å ikke drikke for mye på en gang. Jeg begynte med å gå fort til beina føltes ok. Deretter gikk jeg for lyktestolpemetoden de neste 18 km. Jeg løp 4 lyktestolper og gikk 1 lyktestolpe. Unntak var oppoverbakker; da fikk jeg gå, og nedoverbakker; da måtte jeg løpe. Jeg syntes det var langt mellom drikkestasjonene og munnen føltes som sandpapir. Når først drikkestasjonen kom ville jeg drikke to glass, men turde ikke pga magen. Så jeg fortsatte. Etter at et halvmaraton var tilbakelagt begynte det å bli tungt, virkelig tungt, og jeg holdt på å blåse bort. Andre runde gikk jeg for det meste; jeg hadde fått vannblemmer under begge føttene, langs helene og mellom tærene, og jeg hadde mistet piffen helt. Da jeg begynte på tredje runde tenkte jeg "nå er det bare 10 km igjen. Jeg kan like greit spise mye, risikere magekramper og bare gå resten". Jeg fikk med meg en hel banan fra drikkestasjonen, 1 bar og Vossafår. Jeg slukte nedpå to glass cola og tok med meg 1 glass vann (!!!). Jeg fikk i meg alt sammen og gikk på videre. Etter 3 km skjedde det noe magisk; energien kom tilbake og jeg begynte å løpe. Jeg klarte å løpe de siste 7 km, og følte plutselig at kroppen var med meg igjen. Vannblemmene var det bare å ignoere; jeg kunne lukte mål og jeg så på klokken at jeg kunne klare å komme i mål på under 15 timer.

Jeg "løp" 42 km på 5:48



Totalt brukte jeg 14:56 på hele løpet.

Det offisielle målet mitt var å klare det på cut-off tiden på 18:30. Mitt eget hovedmål var under 15 timer og delmål var mellom 13 og 14 timer. Men en hel dag i kuling er rimelig ekstremt, og jeg er superfornøyd med å klare det på under 15 timer selv om jeg føler at jeg burde og kunne ha presset meg mer. Dette er første gang jeg svømmer legre enn 3000 meter; og første gang jeg svømmer lengre enn 1100 meter i havet. Det er første gang i år jeg sykler over 16 mil og første gang jeg har løpt lengre enn halvmaraton. Bak meg har jeg bare to sprint triatlon og ett halv ironman, og dette er mitt første full ironman løp så jeg sier meg veldig fornøyd.

Jeg er glad. Og stolt. Og jeg vil mer!

Tusen, tusen takk til en fantastisk ektemann som har tro på at jeg kan klare hva som helst i verden, som fått meg ut døra på trening de dagene dørstokkmilen har vært lang og som stilte som god support. Tusen takk til flotte svigerforeldre som heier som få, som passet på minien vår i to dager og som satt våkne som barnevakt hjemme hos oss til langt utpå søndag kveld slik at mannen min kunne være med meg fra start til slutt. Tusen takk til arrangørene og alle de smilende frivillige på Coastman. Og tusen takk til alle dere som har heiet på meg, både dere flotte deltakere, alle dere på sosiale medier og alle de fine meldingene jeg har fått. Og takk til Nina som har svart på de dummeste spørsmål i ukene før løpet, og som backet meg opp underveis.

 

Jeg føler meg overraskende pigg i dag. Ingen vondter sett bort fra et digert gnagsår i nakken og en haug med vannblemmer under føttene, mellom tærene og langs helen (jeg håper jeg får på sko innen jeg starter ny baby bootcamp gruppe på onsdag). Og selvfølgelig gangsprerre :-)

RACE RAPPORT IRONMAN 70,3 HAUGESUND

Da har det allerede gått to uker siden halv ironman i Haugesund
og nå får jeg endelig summet meg til å skrive en race rapport.

Jeg sitter igjen med så mange opplevelser og tanker at det er vanskelig å finne ord som beskriver den store dagen. Jeg hadde tross alt drømt om dette i utrolig mange år, og jeg jobbet spesielt hardt mot løpet de siste 5 månedene. Hvordan kan man beskrive en så stor dag? Jeg prøver meg.


Sponset tights fra Salming

Dagene før løpet var jeg skikkelig nervøs.

Familien min bor i Haugesund, så vi dro ned onsdagen før løpet. Med en gang jeg var kommet meg på plass i Haugesund roet nervene seg mange hakk, men jeg kjente fortsatt nervene strømme på med jevne mellomrom. Jeg registrerte meg, hilste på de fantastiske damene på standen til en av sponsorene mine; Salming og kjente på spenningen i byen. Hovedfokus dagene før løpet var å spise næringsrik og god mat, tenke positive tanker og passe på at jeg hadde kontroll på alt i forbindelse med løpet. Jeg fikk også testsyklet siste del av sykkelløypen, og lagt inn flere rolige treningsøkter. Oi, jeg deltok også på irongirl, et 5 km løp sammen med lillesøs fredagen, bare under 1,5 døgn før ironman. Men det gikk fint; når lillesøs vil delta på løp sier man ikke nei. Virkelig ikke! Og det gikk skikkelig fint; jeg hjalp lillesøs med å perse med over 6 min på 5 km og vi kom i mål på respektive 30 min. Superstolt storesøster!



Lørdagen fikk vi storbesøk. Svigermor og svigerfar kom til Haugesund i ens ærend for å være heiagjeng. Tante og onkel kjørte forbi på reise og de ville overnatte og få med seg svømmedelen av løpet. Og så var mannen min og sønnen vår på plass for å heie. Svigermor og gutta mine var på shopping lørdagen og kom hjem med t-skjortene på bildet over. Da ble jeg rett og slett ganske så rørt, og det trillet ett par tårer allerede da. Lørdagen var også fylt med obligatorisk race info møte, pakking, innlevering av sykkel og alle skifteposene til den store dagen. Da alt var levert inn gjaldt det bare å hvile beina max, spise godt og sove godt. De to sistnevnte var ikke like enkelt. Jeg sov ikke mange timene natt til søndag, men jeg trøstet meg med at jeg i alle fall hadde ligget flatt i sengen i 10 timer.

Søndag morgen var jeg overraskende rolig. Jeg fikk i meg en god porsjon med havregrøt, godt med drikke og jeg gikk gjennom pakkelistene mine for siste gang. Mannen min fulgte meg til startområdet kl 07.20. Altfor tidlig ettersom vi jentene ikke skulle starte før kl. 09.00, men kl. 07.30 var aller siste sjanse for å komme inn på området for å unngå kræsjing med de som startet løpet tidlig på morgenen. Inne på området møtte jeg på flere fra svømmekurs, folk jeg har hilst på fra BTC og venner fra instagram. Hun ene kommenterte at hun håpet at jeg var hvit av solkrem, og ikke nerver. Da måtte jeg flire; jeg hadde tatt meg bryet med å smøre meg inn med vannfast solkrem; som viste seg å ikke trekke inn i huden. Jeg så ut som ett hvitt laken.



Ventetiden før start gikk overraskende fort og plutselig var det dags for å gå ned til svømmestart. Jeg stilte meg langt bak, inntlil merkelinjen. Jeg var merkelig rolig. Hun ene foran meg snudde seg og sa "ja, nå er det vel bare å svømme da". Jeg lo, og tok til meg ordene. Nå gjaldt det!

Starten kom og jeg la på svøm.

Det gikk irriterende sakte fremover, og det var akkurat like mye kaos som jeg hadde forberedt meg på. Folk svømte over meg, under meg og ett par frekkaser dro meg i hælen. Det var totalt kaos, og jeg slukte en halv liter vann; minst. Jeg kavet fryktelig de første 2-300 metrene. Deretter ble det litt spredning i feltet, og jeg kunne endelig crawle. Jeg hadde valgt feil svømmebriller og de begynte å verke veldig etter ca 900 meter. Jeg måtte omjustere på brillene under ryggsvømming flere ganger. Noen hadde kommet borti pulsklokken min i alt svømmekaoset, og jeg ante ikke hvor lang tid jeg hadde brukt. Jeg syntes jeg svømte ekstremt dårlig, og at det gikk så vanvittig treigt! Jeg var sikker på at jeg ikke kom til å nå makstiden på 1 time og 10 min og jeg tenkte ett lite øyeblikk at jeg like godt kunne svømme inn til land. Men til land måtte jeg uansett og da kunne jeg like godt gå i land ved målstreken. Jeg kom i mål etter 1900 meter svøm på 43;05 min. Helt ok svømmetid, spesielt med tankte på alt kaoset, og at jeg svømte så dårlig. Fornøyd alt i alt!


Så letta over å komme på land; med energi i behold godt innen tidsfristen

Jeg kom inn til skiftesonen og fy så lang tid jeg brukte.

Jeg er sikker på at heiagjengen begynte å lure på om jeg tok meg en siesta. Og det var ikke langt unna sannheten heller. Jeg fikk ikke av meg våtdrakten og kom ikke på å spørre om hjelp. Jeg hadde ikke pakket gels og barer i sykkeltrøyen, neida, de lå slengt nedi posen sammen med diverse utvalg av klær. Jeg styrte med å få på meg sykkeltrøye og... Ja, dette gikk treigt. Jeg brukte 6 lange minutter før jeg kom meg på sykkelen.




Og sykkel; hei for en glede.

Her overrasket jeg meg selv. Planen var å legge meg rett under terskel og holde det hele veien. Jeg storkoste meg der jeg suste av gårde. Jeg talte antall deltakere jeg syklet forbi. Jeg husker at nr. 8, 10 og 11 var menn. Jeg tenkte mye på at jeg befant meg midt i drømmen min, jeg drømte videre og så for meg flere løp i fremtiden. Jeg spiste barer og gels jevnt og trutt og drakk passe hele veien, jeg så på de andre deltakerne og snakket med mange jeg syklet forbi. Jeg så på utsikten og jeg følte meg rå hver gang jeg klarte å sykle 38-40 km/t på flatene. Da vi syklet inn mot sentrum så jeg heiagjengen min, og da ble jeg så glad og fikk nye krefter. Jeg trødde på, og før jeg visste ordet av det var 9 mil tilbakelagt på 3;12 timer. Ny sykkelpers uten drafting og skikkelig stolt!



I skiftesone to brukte jeg enda lengre tid. Jeg stresset med å få på kompresjonssokker, og brukte en evighet på å få de på. Jeg løp i sikk sakk for å finne do (!!! i tillegg viste det seg å være helt unødvendig). Så gikk jeg på en kjempebommert; Jeg tok ikke med meg drikke fra siste drikkestasjon, og jeg var så tørst at jeg trodde jeg skulle dø. Jeg fikk en flaske vann i skiftesonen, og jeg gulpet nedpå halve flasken (!!!) på en gang i panikk over å ikke vite når neste drikkestasjon ville komme. Etter 7:22 min i skiftesonen begynte jeg å løpe og magen vrengte seg meg en gang. Jeg møtte heiagjengen min igjen og ropte at "dette blir en lang og tung tur". Og det ble det. Magen kom seg ikke og ble bare verre for hver meter jeg la bak meg. En fra BTC ropte "stå på, det blir bedre". Jeg klarte ikke rette meg opp pga magekrampene og jeg løp hele halvmaraton med fremoverlent rygg. Det som var mest irriterende var at jeg hadde masse å gå på ellers. Pulsklokken viste 148-151; jeg ligger vanligvis opp mot 168 når jeg løper halvmaraton. Jeg hadde altså pulsmessig mye mer å gå på.


Jepp, jeg måtte gå flere ganger

Solen tittet frem og det ble VARMT. Vi fikk svamper med vann vi kunne avkjøle oss med, og flere langs veien stod med hagelsanger for å spyle oss ned. Årh, så deilig det var. Jeg møtte flere kjente langs veien og jeg ble litt flau over løpestilen min. Forfotløping kunne jeg se langt etter; jeg så heller ut som en gammel dame i rullator. Jeg koste meg likevel. Snakket med kjente og ukjente i løypen, løp det jeg klarte, gikk mye, drakk det jeg klarte og prøvde å fokusere på alt det positive. Etter 2:30 timer hadde jeg tilbakelagt over 21 km og jeg kunne passere målstreken.



Jeg vet ikke hva jeg følte. Jeg ropte bare "JA!!!"  (det er skikkelig ulikt meg) og snakket litt med familien gjennom gjerdet. Så satt jeg i skifteteltet for meg selv og prøvde å samle meg. Jeg spiste hamburger og drakk vann. Og så tenkte jeg "dette gjør jeg aldri igjen", for 2 minutter senere begynne å tenke på hva jeg skal gjøre annerledes neste gang.

Totaltiden ble 06:39.

Hovedmålet var å gjennomføre innen makstiden på 8:30
Delmålet var 7 timer
Drømmen var 6:30
Og dersom alt klaffet på en magisk dag tenkte jeg at jeg kunne klare det på 6 timer.

... Så jeg er superstolt over tiden på 6:39! Jeg har gjennomført drømmen min med glans. Jeg har høstet erfaringer, jeg har utfordrett meg selv og gjort det jeg ikke turde for flere år siden.

Triathlon er fortsatt en lidenskap
Jeg skal utfordre meg selv videre
Og om bare 3 uker skal jeg delta i fulldistanse på Sotra!

... Da skal jeg dobbelt så langt, og det er galsakp!

NYE BOOTCAMPKURS TIL HØSTEN

Jeg har satt opp nye kurs for utetrening høsten 2015
Meld deg på nå og sikre deg plass.




Baby bootcamper:

Onsdag 19 august kl. 10.00 ved Tveitevannet (FULT KURS); 
BABY BOOTCAMP. 
Styrke og kondisjonstrening tilpasset ditt nivå. Deltakelse tidligst 6 uker etter fødsel. Treningene blir tilrettelagt tiden etter fødsel. 7 treninger over 7 uker for 1300 kr.

Mandag 24. august kl. 10.00 ved Tveitevannet (FULT KURS)
BABY BOOTCAMP Beskrivelse ovenfor.  7 treninger over 7 uker for 1300 kr

Onsdag 2. september kl. 11.00 ved Tveitevannet. (4 LEDIGE PLASSER)
BABY BOOTCAMP. 8 treninger over 8 uker

 



BOOTCAMPER, kveldstid:

Mandag 17 august kl. 19.15. BOOTCAMP ved Tveitevannet (og av og til ved Tuftehallen bak Fysakhallen). Her bruker vi bl.a strikker, sandsekker, stenger og egen kroppsvekt for variert og effektiv styrke og kondisjonstrening. 7 treninger over 7 uker for 1300 kr. 1 LEDIG PLASS

Torsdag 20 august kl. 20.00. BOOTCAMP på Natlandsfjell. Her bruker vi bl.a strikker, sandsekker, elementer i naturen og egen kroppsvekt for variert og effektiv styrke og kondisjonstrening. 8 treninger over 8 uker for 1500 kr. 2 LEDIGE PLASSER




LØPEKURS; kveldstid:

Mandag 24 august kl 18.00 ved Bergenshallen (5 LEDIGE PLASSER)

LØPEKURS passer for deg som er nybegynner, eller som har løpt litt uten særlig fokus på løpeteknikk. Vi trener i form av teknikkdriller, stigningsløp og intervaller. Alle blir filmet og får tilbakemelding på egen løpeteknikk. 5 treninger over 5 uker for 1000 kr. Lavterskeltrening.



SUNT GODTERIKURS, dagtid FULT KURS

SUNNERE GODTERIKURS torsdag 13 august kl. 11.00- ca 13.30. Kurset foregår hjemme hos meg i Sædalen. Vi lager blant annet myke karameller, sunnere bountysjokkis, yoghurtnøtter, snickerskake og godiskuler som smaker på lik linje med vanlig godteri. Kurset koster 500 kr inkludert mange, gode smaksprøver.



BABYMATKURS, dagtid (FULT KURS)

Babymatkurs torsdag 20 august kl 11.00- ca. 13.30. Vi snakker om introduksjon av fast føde og hvordan dekke babyens behov for næringsstoffer gjennom vanlig mat. Så lager vi ulike retter, og det blir mange smaksprøver på både store og små. Babyene er selvsagt med. Kurset koster 500 kr pr.pers


Påmeldig/ spørsmål til christinelystrup@gmail.com.
Mer om meg på www.christinestrening.com

Jeg starter gjerne egne babybootcamper/ bootcamper i ditt nærmiljø dersom dere er en gjeng som vil trene sammen. Jeg har også babymatkurs i baby showers og sunnere godterikurs i utdrikningslag/ happenings hjemme hos deg eller hos meg.

NY VÅTDRAKT

Jeg har nettopp mottatt ny sponsorpakke fra 2XU
med en hel haug nytt stæsj.


Treningsinspirasjon i fleng. Produktene er sponset.

 

Jeg har også fått oppgradert våtdrakten min fra M:1 til R:3

Jeg har vært veldig fornøyd med M:1, og synes den er et veldig godt valg; spesielt som nybegynner. Men nå er jo planen å svømme både 1900 meter i halvironman og 3800 meter på fulldistansen, så jeg tenkte det var lurt å oppgradere våtdrakten litt. Jeg gikk derfor for en 2XU R:3 som er to hakk opp fra M:1 . Den er på mange måter tykkere i selve kroppen, men er mye mer bevegelig i skulderpartiet. Jeg har ikke svømt så langt i den enda, så jeg tenker å teste den i IM løypa i Haugesund i kveld. Men jeg liker følelsen den har gitt meg i vann så langt. Dessuten har den mer pynt, og jeg synes den ser mye finere ut også! Jeg liker farger.

 


Nå setter vi straks snuten mot Haugesund.

Jeg er så full av nerver at jeg har hatt løs mage i en uke nå, og har gått ned nesten 4 kg i samme slengen. Jeg håper magen stabiliserer seg på ett par Imodium, og at jeg er fit for fight med full av energi på søndag. Jeg håper også at regnet som er meldt på søndag bestemmer seg for å vente en dag eller to med å besøke Haugesund. Fredag kveld skal jeg løpe iron girl (5 km) sammen med lillesøs. Hun lurte meg til å tro at løpet var i kveld, så jeg tenkte det var plenty med tid til god restitusjon før søndag etter løpet. Etter løpet fredag kveld har jeg bare rett over ett døgn igjen, men satser på at det går bra likevel. Det er jo bare 5 km...

På lørdag blir det hvile, MASSE mental trening og pasta party på kvelden.
Og på søndag... Ja, da braker det løs!

God helg!

 

 

HILS PÅ LYNET

Nå har jeg drømt om sykkel lenge.
... Eller egentlig enda lengre enn lenge.

Planen var å kjøpe ny sykkel til høsten dersom triathlon virkelig gjorde meg hekta. Men så har jeg tenkt mye, og konklusjonen ble; hva er logikken med å kjøpe sykkel etter alle løpene jeg skal være med på i år? Ser du logikken i det? Ikke jeg heller. Til nå har sykkeltreningen vært en skikkelig dørstokkmil. Og den har jeg kjempet med 4 ganger i uken sirka. Grunnen er at jeg har sloss på veien med sykkelen jeg har arvet etter mannen min. Sykkelen til 3000 kr har vært godt brukt av mannen i 5 år, og den er i helt feil størrelse til meg. Jeg sykler mye for tiden, og nå synes jeg det var dags å gjøre en investering på sykkelfronten på en sykkel tilpasset meg.



Jeg falt for sykkelen Trek silque da vi var innom Boa sist.

Jeg har drømt mye om den svarte herligheten med rosa stripe. Men etter samtale med sjefen sjøl falt valget på en Trek Emonda. Jeg var på bike fit i hele 2,5 timer hvor vi målte grader og vinkler på alle tenkelige steder. Da jeg gikk ut med sykkelen under armen var jeg sikker på at gliset mitt ikke kunne blitt bredere, så glad var jeg. Sykkelen er den beste jeg har testet, i tillegg fikk jeg skryt av sykkelteknikken min (hvem misliker vel skryt?). Sykkelen fikk til og med være med inn i leiligheten, og den fikk bo her inne til jomfruturen dagen etter.


Turen gikk fra Sædalen til Os, over Fanafjell og bak Lagunen til Sædalen igjen, og hei hvor det gikk unna! Det ble nye perser over hele linja. Hadde jeg visst hvor mye bedre en bedre sykkel ville føles hadde jeg byttet den gamle ut for lenge siden. Den gamle sykkelen min gikk ca 28- 32 km/t på flatene. Den nye går i 30-38 km/t på flatene (jada, dere som ikke kjenner meg; jeg vet at sykkelen ikke bestemmer farten). Hovedforskjellen ligger nok i at sykkelen er i riktig størrelse, og at jeg sitter helt riktig på sykkelen (skal du kjøpe ny sykkel; sørg for at du får hjelp til skikkelig tilpasning; det er gull verd). Jeg kan sitte på setet (!!!), trå på med det jeg har av krefter i beina og sykkelen er over 2 kg lettere. Det merkes.





Jeg har fått nytt girsystem. Jeg bomgirer fortsatt, men det kommer seg. Tribaren tok jeg av, for den stanger så fælt i lårene når jeg står og sykler. Jeg tror ikke jeg klarer å bli fortrolig nok med den før søndag at det veier opp for at jeg ikke kan reise meg og trø over korte bakketopper. Så tribartilvenning får komme før Coastman.

Nå gleder jeg meg enda mer til ironman på søndag.
Ny våtdrakt har jeg også fått; mer om den i morgen.

 

TESTING AV IRONMAN LØYPEN

Forrige helg var jeg på husmorferie i Haugesund
for å teste deler av halv ironman løypen der

Jeg har blitt litt kjent med ei fantastisk jente i Haugesund triatlon klubb. Vi stod ved siden av hverandre ved starten i mitt aller første triathlon i Auklandshamn i juni i fjor. Godt uti sykkelløypen suste hun forbi meg, og kom med muntre heiarop. Etterpå har vi snakket litt sammen på mail, og nå har vi også møtts ett par ganger. Heldige meg skulle få hjelp til å finne frem i ironman løypen slik at jeg får testet løypene før det braker løs neste helg.



Fredag svømte vi en tur i Skeisvannet.

Løypen var allerede lagt opp. Jeg var skikkelig nervøs; jeg har nemlig litt vannskrekk etter at jeg veldig nesten druknet da jeg var 6 år. Jeg har bare crawlet ute en gang tidligere, men med god hjelp fra Nina gikk det bra. De første takene var nervøse og jeg sleit med pusten, men etter 100 meter klarte jeg å slappe av. Først da oppdagde jeg hvor kaldt det var (13 grader; brrr). Det føltes helt ok på kroppen, for våtdrakten min varmer veldig godt. Jeg har ikke neoprenhette, så der gikk jeg for en vanlig badehette med ullue oppå, og enda en badehette utenpå der igjen. Det funket gull. Men tærene; de holdt på å få kuldesjokk. Derfor var det bare å gasse på, og gi seg da jeg var kommet rundt en gang (ca. 1100 meter).

Veldig ok løype, og det gikk skikkelig fint å svømme ute. Det gikk mye lettere ettersom jeg slapp alle de dumme vendingene som jeg bruker ca 5 sek på hver eneste vending (helt seriøst). Jeg har funnet meg en ny favoritt!



Påfyll etter trening på kafè sammen med lillesøs

Lørdagen var det dags for sykkeltraseen.

Jeg ble skikkelig positivt overrasket over sykkeltraseen. Den begynner med et ganske flatt parti, så kom en haug med nedoverbakker og ett par korte oppoverbakker. Fra Auklandshamn og tilbake til hovedveien igjen var det småkupert, men ingen store bakker. Vi syklet rolig, og skravlet store deler av veien, men kom likevel rundt den lengste delen (65 km) med over 25 km/t i snitt.



Søndagen tok jeg turen igjen; den gang med min far i rolig tempo igjen. Herlig!

Jeg er hekta på sykling i Haugesund. Det er mye mindre trafikk der, hyggeligere bilister og veldig mye flatere enn her i Bergen. Jeg har ferie fra og med i dag, og lurer på å dra ned for å ta den siste rolige treningsuken der nede.

Tenk; om en uke så gjelder det.
Da er dagen jeg har drømt om i mange, mange år
og som jeg har trent målrettet mot i et helt år her.

Det er til å dø av... Nervene er på tyttebærtur allerede.

BERGEN- VOSS

Mannen min har syklet Bergen- Voss hvert år siden 2010.
Hvert år har jeg fulgt han til startstreken
... og hvert år skulle jeg ønske jeg stilte sammen med han.



Bergen- Voss 2011

I år har jeg syklet en god del, og da jeg hadde så mye å gå på under Skjærgårdsrittet for to helger siden fristet det å delta på flere sykkelritt. Den aller beste treningen er å stille på løp, for da presser man seg mer enn vanlig. Dessuten får man løpserfaring og en pekepinn på hvordan man ligger an formmessig i forhold til andre løp. Sykkeletappen på fullironman er 180 km, og Bergen- Voss var i år 163 km og 2100 høydemeter. Jeg lekte med tanken på å sykle Bergen- Voss i år for å ta løpet som en del av treningen mot ironman, men det satt litt inne å melde seg på da jeg så at Yr.no meldte 14 mm nedbør og mye vind. Og så er det jo skummelt å sykle sammen med andre, i lag. Men jeg fant en billig billett på finn.no 3 dager før løpet, jeg la inn bestilling på fint vær, og når man først er påmeldt noe lar man jo ikke la være å stille, uansett...



Jeg skulle sykle sammen med mannen min, svigerfar og sykkelgjengen deres. De hadde planer om å sykle mellom 5.30 og 6 timer, og min plan var å følge med de hele veien, og komme i mål under 6 timer.

Vi startet veldig rolig ut av Bergen, og det gikk veldig bra. Men jeg kjente fort at jeg var ganske tung i kroppen. Jeg hang på helt fint inn til Gullfjellet. Opp bakken falt jeg litt bak de fremmerste i feltet, men vi tok de igjen i nedoverbakkene fra Gullfjellet. Etter 3 mil begynte jeg å få skikkelig gnagsår midt mellom beina (rødme), og jeg klarte ikke lengre å sitte nedpå setet. Men å slippe feltet var uaktuelt. Jeg beit tenna sammen, og syklet videre uten å sitte. Rett før oppoverbakkene til Kvamskogen 3 mil senere var lårene mine fulle av syre, og jeg kunne ikke lengre holde hemmelig at jeg hadde gnagsår og hadde problemer med å henge på av den grunn. Mannen min insisterte på at vi skulle stoppe for å justere setet, and so we did. Straks ble verden litt bedre, og vi hentet fint inn resten av feltet vårt på pit- stoppet i Norheimsund. (de stopper tiden på toppen av bakkene før siste nedkjøring i Nordheimsund, og starter tiden igjen rett etter senter av Nordheimsund).


I Nordheimsund ble det et dostopp, litt påfyll av mat og drikke, og så syklet vi videre sammen med gjengen.

Jeg kjente mindre til gnagsåret, og jeg hadde bestemt meg for at det var uaktuelt å slippe feltet igjen. Jeg hang fint på hele veien¨, og så hørte vi et stort smell. En av lagkapteinene pungterte. Vi syklet videre, men feltet var ikke like strukturert etter det. Mannen min og jeg syklet fra, og lå alene helt til en mil før de bratte, svingete veiene før Skjervet. Vi kom oss fint opp bakken, og fra toppen og inn til Voss satt mannen min inn alle krefter. Jeg og svigerfar hang på, og vi syklet på alt vi hadde de siste 15 km til mål. Snittfarten ble 41 km/t (!!!) helt fra toppen av Skjervet og inn til Voss. Det føltes rått som en siste spurt.



Hm, hvem syklet først, tro? Grus i hele ansiktet; slik er det å henge på hjul i regnvær

Vi kom i mål på 6 timer og 3 minutter.

Jeg ble straks litt skuffet over at vi ikke nådde målet vårt på under 6 timer. Men så oppdagde jeg at jeg var 12. beste kvinne i min klasse, og da ble jeg litt glad likevel. I tillegg var ikke forholdene optimale med verkende gnagsår, masse veiarbeid, regn og felt i oppløsning. Men uansett så har jeg fullført mitt første Bergen- Voss, og det har jeg ikke lov til å være misfornøyd med...


Jeg vil sykle mer, jeg vil bli bedre
Og jeg har så lyst på en ny sykkel som passer meg at jeg nesten dør

 

AMBASSADØR FOR SALMING

Jeg er utrolig heldig som har gode sponsorer i ryggen
mot halvironman i Haugesund, og ironman fulldistanse i Øygarden i år.

Treningsklær brukes flittig, og jeg er så takknemlig over å få mye av det jeg trenger.


Capri-tights, singlet HER, løpesko HER, vindtett tights HER og hansker HER. Sponsede lenker


Jeg bor i treningsklær, hver dag hele året.

Jeg jobber jo som personlig trener ute, og jeg har på meg treningsklær hver dag på jobb. I tillegg trener jeg 1-2 ganger dagen. Det sier seg selv at forbruket av treningsklær er høyt i heimen, så jeg føler meg utrolig heldig som har sponsorer som stiller med det jeg trenger av utstyr. For ett par dager siden mottok jeg en ny fantastisk pakke fra Salming. Jeg har vært fan av merket siden jeg kjøpte mitt første par med løpesko fra de, og jeg er både stolt og takknemlig over at jeg får være ambassadør for de. De har alt fra gode sportsBHer og undertøy til treningsklær og løpesko. Tommel opp for freshe farger og god komfort.

Sjekk ut hele utvalget deres HER


Topp HER og sko HER. Sponsede lenker

 

Jeg gleder meg til en sprek uke
med mange nye klær

Påfyll i garderoben gjør i alle fall noe med min treningsinspirasjon.

 
Følg meg gjerne på instagram; du finner meg under christinelystrup

KNUSEPERS PÅ 9-MILA

I dag sleit jeg med dørstokkmila.

Det stod langtur på sykkel på planen, og jeg var så sliten og tung i kroppen etter gårsdagens tunge langintervalløkt på løping som varte over en time. Mann og barn skulle ut av huset på ekspedisjon og jeg ville helst ligge på sofan og se på TV. Men rastløs som jeg er visste jeg at jeg nok hadde best av litt trening... Dessuten ville jeg garantert ha angret i kveld om jeg ikke kom meg ut. Og man kommer ikke i bedre form på sofan, så jeg fikk stablet meg på beina, pakket sammen alt utstyret mitt og jeg la ut på veien, alene igjen.



Gullfjellet (9 mil og 1050 høydemetre totalt) stod for tur.

Jeg kjente fort at jeg hadde mye å gå på i dag. Alt stemte, og det overrasket meg. Jeg lå på 25-39 km/t på flatene helt fra Midttun til bunnen av Gullfjellet. Opp den bratte og eviglange bakken til Gullfjellet klarte jeg fint å ligge mellom 10 og 13 km/t med puls godt under 167. Jeg suste ned bakkene, og halvveis inn i løypa så jeg at jeg lå an til pers. Da var det bare å trø jevnt på videre, og jeg kom meg rundt på tiden 3;21 (gjennomsnittshastighet på 26,4 km/t)... Uten en eneste meter drahjelp på veien. Det er en pers på 25 minutter, og jeg hadde i tillegg enda mer energi på lager (snittpulsen endte på 143).



Jeg vet det er kleint med treningsskryt, men i dag må jeg bare.

Dette her var en såpass stor opptur for meg. Endelig er sykkelformen godt tilbake, og vel forbi der den var i 2011. Alle de timene med trening jeg legger ned hver uke gir avkastning. Jeg føler skikkelig mestring om dagen, og det er så deilig. Jeg svømmer bedre og bedre, og løpingen har jeg også hatt store fremskritt på siden mars. Jeg begynner å føle meg klar (i alle fall så klar man kan føle seg) til halv ironman i juli. Min største bekymring nå er sykdomsoppkjøring som jeg hadde før løpene mine i fjor... Jeg krysser alt jeg har for at mini har tatt med seg det som kan tas med hjem fra barnehagen før høsten igjen.



Nå kan lørdagen inntas med stor ro, og nå skal det hviles
... Helt til i morgen.

God helg til dere alle

BLI MED PÅ UTETRENING

Bli med på utetrening
... løpekurs, bootcamp og baby bootcamp.

For de som ikke har fulgt meg lenge; jeg er utdannet sosionom, personlig trener og kostholddsveileder, og jeg driver med utendørs personlig trening og kostholdsveiledning i eget enkeltmannsforetak. Jeg ELSKER det jeg driver med, og jeg er så glad for å kunne hjelpe andre med å finne treningsglede. Du finner meg på facebook og instagram ved å søke christinestrening og mer info om meg finner du på christinestrening.com.

Jeg tar ferie i juli, men setter opp en flere kurs for ulike typer utetreninger før sommerferien. Vanligvis varer kursene mine 8-9 uker, men nå setter jeg opp kortere kurs slik at vi blir ferdige før vi tar ferie. Dette er jo en super anledning til å teste treningen. 

Bli med på trening du også 



LØPEKURS

Mandag 1. juni kl. 18.00 på grusbanene ved Bergenshallen/ turnkassen.

Kurset passer deg som er nybegynner innen løping, eller for deg som har løpt en del uten stort fokus på løpeteknikk. Alle får analyse av egen løpestil, vi terper teknikk i form av ulike teknikkdriller og avslutter treningene med ulike typer intervaller. Det blir løpetrening en mandag i uken over 4 uker for 800 kr. Tidligere deltakere har fått enorm fremgang etter bare 4-5 uker. Bli med og boost løpeformen før sommerferien.





UTETRENING/ BOOTCAMP

Torsdag 4. juni kl. 20.00 på Natlandsfjell
Mandag 1. juni kl. 19.15 ved Tveitevannet/ Sletten

Her blir det utetrening i ekte bootcampstil, og treningen tilpasses DITT nivå. styrketrening og intervaller kjøres om hverandre. Gruppene er veldig sosiale, og deltakerne er flinke til å motivere hverandre til å ta i det de har. Trening en gang i uken over 4 uker for 800 kr. Vil du være med på Natlandsfjell allerede i kveld er det bare å gi en lyd.





BARSELTRENING/ BABY BOOTCAMP

Onsdag 3. juni kl. 11.00 ved Tveitevannet/ Sletten

Trygg trening i tiden etter graviditet og fødsel. Hovedfokus er styrketrening, men det blir også innslag av kondisjonstrening etter hvert. Jeg har kunnskap om hvilke øvelser man bør vente med til magemuskler har grodd sammen igjen, og bekkenbunn er mer på plass. Små grupper slik at alle får tett oppfølging hele veien. Trening en gang i uken over 4 uker for 800 kr. Sosial trening! Babyene kan ligge i vognene sine hele veien. De større barna kan tas med i treningen. 

 

 

DROP-IN TRENING

Ellers har jeg drop in trening på grusbanene ved Bergenshallen/ turnkassen fredager. kl.10.00. Da blir det sirkeltrening i ekte bootcampstil og intervalltrening til slutt. Kom med eller uten barnevogn; bare vær klar over at treningen er tyngre enn baby bootcamp så det er en fordel at kroppen er klar for tung trening etter fødsel. 1 time koster 200 kr.


PERSONLIG TRENING OG KOSTHOLDSVEILEDNING

Trening ute i naturen, tilpasset ditt nivå.
Jeg gir også kostholdsveiledning og lager kostplan tilpasset dine mål.


BABYMATKURS OG SUNT GODTERIKURS

Jeg kommer gjerne og holder kurs i utdrikningslag og baby shower
Ellers kjører jeg jevnlig kurs hjemme hos meg i Sædalen. Ta kontakt for dato

 

Påmelding/ spørsmål kan sendes til christinelystrup@gmail.com

 

#barseltrening #barseltreningbergen #utetrening #utetreningbergen #babybootcamp #babybootcampbergen #bootcamp #bootcampbergen #løpekurs #løpekursbergen

DEL VEIEN

Jeg sykler ute ca. 3 ganger i uken
... og jeg har enda ikke fått en tur uten sure bilister

Jeg elsker å trene. Faktisk er trening det aller beste jeg vet om. Selvsagt kjenner jeg også på dørstokkmilen i blant. Jeg gleder meg til lange løpeturer og svømmeturer i sone 2. Jeg sliter noe mer med dørstokkmila før veldig tunge intervalløkter. Men den virkelige dørstokkmila kjemper jeg med før sykkeløktene mine. Hovergrunnen til det er ufine bilister.



Jeg vil si at jeg er en syklist som sykler veldig pent.

Jeg holder med veldig nær den hvite linjen i veien. Av og til ligger jeg til og med bak linjen slik at bilene får hele veibanen for seg selv. Jeg sykler jevnt, jeg er flink til å gi tegn og jeg prøver å være så lite til bry som over hode mulig. Jeg prøver til og med å legge øktene mine utenfor rush-trafikken. Når jeg sykler sammen med mannen min eller andre menn jeg møter langs veien får jeg nesten alltid sykle i fred. Av og til kommer det en bilist som bare MÅ fløyte, men det er heller unntaket. Men når jeg sykler alene, jo da skjer det flere ganger på samme treningstur. Noen bilister senker til og med farten og sprøyter spyleveske på meg. Andre ruller ned vinduet sitt, kjører sakte forbi meg og skjeller meg ut...

En av de verste historiene må være da jeg syklet i 50 km/t (fartsgrensen) ned fra Sædalen.

En liten, rød bil la seg ved siden av meg. Inni bilen var det en mor og tre barn. Hun rullet ned vinduene og brølte at jeg måtte fjerne meg fra veien. Jeg var ei jæval hore som var i veien. Hun slengte ut de styggeste gloser, og barna kikket på meg fra baksetet. Jeg ble trist på hennes veiene. Er det slik hun ønsker å oppdra barna sine? At man kan kjøre som en bølle, og banne til fremmede folk som sykler i fartsgrensen? Det får meg også til å tenke videre... Ønsker hun virkelig at gangfeltet skal være full av syklister som sykler 30-60 km/t? I samme felt som skolebarn går til og fra skolen? Jeg tok henne igjen nede i krysset, og da så hun en annen vei... Hun turde ikke se meg inn i øynene, eller stå for oppførselen sin noen minutter tidligere.

D_W4xE7_7TI
Både syklister og bilister må vise hensyn... Trykk på bildet for video

 

Jeg opplever også at mange bilister ikke holder vikeplikten. Jeg sykler 50-60 km/t ned lange bakker, og jeg kommer like fort som bilene. Likevel kjører de ut i veien uten å vente til jeg er forbi. Det resulterer ofte i nesten ulykker, og så gir de MEG skylden...!?

Jeg syklet Norge på langs alene i 2011. Helt fra Nordkapp til Dovrefjell fikk jeg ingen ubehagelige opplevelser. Der fløytet folk på meg og ropte heiarop ut vinduet. Noen stoppet og spurte om jeg ville ha haik, mens andre ga meg mat (haha). Sør for Dovrefjell var saken en annen. Da var spylevæske og banneord en del av sykkelhverdagen min helt frem til Nissedal.

Jeg skal ikke påstå at jeg liker å kjøre forbi syklister selv når jeg kjører bil. Jeg er redd for å kjøre på de, og jeg bruker av og til litt tid før jeg finner et sted som er bra nok til å kjøre forbi. Men jeg har da vanlig folkeskikk selv om. Jeg ville aldri skjelt ut en fremmed på butikken bare fordi jeg hadde en dårlig dag, dyttet fotgjengere av fortauene i det jeg gikk forbi eller kastet melk på folk i køen i butikken... Jeg har heller ikke så dårlig tid at jeg ikke kan vente noen sekunder eller opp til et lite minutt før jeg finner et egnet sted å kjøre forbi.


Vær så snill; del veien.

... Når dette er sagt så er jo de aller fleste bilister fine
som holder god avstand og viser hensyn.
Takk for det :-)

 

SKJÆRGÅRDSRITTET 2015

Da har jeg syklet mitt andre Skjærgårdsritt
... Og årets opplevelse var mange hakk opp fra i fjor


Bildet er lånt fra kondis.no

I fjor stilte jeg til start uten kondisjonstrening etter fødsel, med hybridsykkel, overkledd og uten felt. Du kan lese mer om turen HER. I år stilte jeg mange hakk mer forberedt, og opplevelsen var en helt annen. 

Vi stilte i pulje 10, og der var det noen som hadde leid inn en hyggelig kar som skulle få feltet i mål på under 3 timer (ruten er 85 km). Han organiserte feltet utrolig bra, og vi syklet rulle helt fra start. I rulle sykler man på to rekker. Når man kommer helt fremst i høyre side legger man seg over til venstre felt, og så kommer neste mann seg og legger seg foran der igjen helt til man ligger bakerst- da legger man seg over til høyre side og så ruller man frem igjen. Sånn fortsetter man hele veien, og slik får alle bidratt til gruppen uten at noen tapper seg for energi ved å ligge lenge fremmers. Det var en veldig fin opplevelse å sykle i et så organisert felt. Etter en liten time kom et felt bak oss som ville forbi. Det som skjedde var at like etter de hadde syklet forbi oss begynte det feltet å gå i oppløsning og veldig mange falt i fra. En god del av de hang seg på vårt felt, og da gikk ikke rullen like smertefritt videre. Det ble flere luker av folk som ikke klarte å henge seg på, feltet gikk saktere og det ble kaos. Kjedelig.


Bilde fra treningstur med mannen

Jeg var veldig usikker på om jeg ville klare å henge med feltet i år, men det var null problem.

Jeg hadde superoverskudd hele veien, og pulsen min lå på 135-145 store deler av tiden. Jeg ble veldig rastløs til tider, og jeg hadde lyst til å bruke krefter og sykle mye fortere. Planen var jo at rittet skulle bli en skikkelig terskeløkt, i stedet ble det en rolig langtur. Jeg fikk streng beskjed om at jeg ikke fikk sykle fortere enn feltet- og at jeg heller skulle ha meldt meg på en raskere gruppe dersom jeg ønsket mer fart. Jeg innså også raskt at feltet nok ikke kom til å komme i mål på under 3 timer så da var det bare å omstille seg, og ta turen som en rolig treningsøkt. De siste 5 km hadde jeg så mye krefter igjen at mannen min og jeg bestemte oss for å legge inn en spurt. Vi fikk med 6 stykker som vi rullet sammen med 1-2 km, og vi pushet alle til å sykle fort "kom igjen, sykle fortere, kom igjen, trø på, ikke gi dere, legg deg inn, tett luken, kom igjen", strengePTChristine dukket opp :-) De siste 3 km syklet mannen og jeg alene vi til syra tok oss, og det var gøy.

Vi kom i mål på 3:05 med en snittpuls på 141.
Skuffa over tiden til feltet, superglad for den lave snittpulsen og overskudd!



Om 4 uker skal jeg sykle distansen alene på halv ironman, og jeg drømmer om å holde samme snittfart der som vi holdt på Skjærgårdsrittet i går. Det blir mye tyngre :-) Jeg vet at jeg kommer meg fint gjennom; jeg sykler rundt Gullfjellet på 90 km alene en gang i uken så distansen er godt inne; det er bare tiden det står på...

Jeg devaluerer alltid min egen form og tenker at jeg ikke er noe sprek til tross for all treningen jeg legger ned. Jeg tør sjelden melde meg på sykkelritt i felt der jeg kjenner noen i redsel for å skulle sinke andre. Da er det herlig å oppdage at jeg har mye mer å gå på enn jeg selv tror. Det var en lett sak å henge på feltet i går, og jeg synes det var skikkelig gøy å kjenne på overskuddet. Dette frister til gjentakelse, og jeg sitter og vurderer å melde meg på Bergen-Voss (180 km) i år. Jeg vet bare ikke om jeg tør... Mannen skal sykle med 5:45 feltet, og jeg har lyst til å henge meg på... Der må jeg garantert grave i kjelleren for å klare å henge på feltet , spesielt i de bratte bakkene, og det er en super treningsøkt før ironman løpene.

Skal, skal ikke? 


Nå pakker jeg treningsbagen. 2000 meter svøm og progressiv løping står på planen.
... Så er det jobbing med markedsføring for de nye treningsgruppene mine :-)

Ha en super dag  

HILS PÅ UTSTYRET MITT

Alan sier at for å begynne med triathlon trenger du bare
en badebukse, en sykkel, sykkelhjelm og ett par løpesko (kan leses HER).

Jeg stoler på Alan så jeg har tatt dette litt vel bokstavelig :-)
Hils på utstyret mitt til sommerens konkurranser.



Badebukse:

Ok da, her har jeg oppgradert fra badebukse til 2XU sin billigste våtdrakt, M1.

Den fungerte veldig bra da jeg brystsvømte med hodet over vann i ekte bestemorstil på begge sprintene mine. Nå har jeg jo lært meg å crawle, og dersom ikke all fornuft skulle forlate meg under startkaoset på halv Ironman i Haugesund i juli, så er jo planen å crawle hele veien. Jeg vurderer å kjøpe en ny drakt som er litt mer bevegelig rundt skuldrene, samtidig som jeg lurer på om våtdrakten kan brukes både under halvironman og ironman. Jeg får ta meg ett par test-turer med en gang gradestokken kryper opp litt til. Jeg trenger bare en badevenn eller to, for tanken på å skulle svømme rundt helt alene er litt skummel...



Sykkel:

I fjor stilte jeg til begge sprint triathlonene mine med en hybridsykkel.

Kona, Dr. Dew... Den samme sykkelen som jeg syklet Norge på langs med i 2011. Jeg har blitt så glad i den sykkelen, og jeg tenkte at det var en selvfølge at den skulle få være med på nye eventyr i triathlonverden. Jeg har imidlertid blitt overbevist om at det kan være lurt å bytte til en racersykkel... Mannen min har oppgradert på sykkelfronten etter en god del Bergen- Voss, og da har jeg overtatt omsorgsretten for hans billige sykkel. På rammen står det "it's like flying", jeg synes det sier litt om nivået på hele sykkelen. Men jeg har fått meg rosa styretape, nye sykkelhjul og straks kommer det på ett nytt kranklager, så den fungerer helt fint en sesong til. Men jeg drømmer mer om ny sykkel enn jeg vil inrømme for meg selv. Jeg har aldri vært noe utsyrsfrik på "hard wear" fronten, men i det siste tar jeg meg selv i å surfe etter nye sykler. Jeg har falt totalt for en svart Trek silque, med rosa skrift. Den er nok noen hakk over min prisklasse, så jeg får leve videre med drømmen. Jeg tror likevel at den hvite sykkelen med den rosa styretapen kan gjøre jobben. Og dersom alt skulle skjære seg under sykkeletappen kan det jo være godt å kunne skylde på at jeg ikke akkurat hadde den beste sykkelen.



Løpesko:

Her skal det ikke stå på utvalget.

Jeg har nok med sko, men det er "bare" 3 av disse parene jeg løper med, i tillegg til ett par nye Asics Gel Noosa Tri. Jeg løper i et nytt par på hver økt slik at føttene får variasjon. Jeg har bedret løpestilen min denne sesongen, og jeg har gått fra hæl-landing til forfotsløping. Det har fått opp farten flere km/t. Problemet nå er at Asics Gel Kayano som var mine tidligere favoritter ikke fungerer like bra lengre. Jeg er på jakt etter sko som gir demping samtidig som jeg kan lande mer på forfot, og som tåler at løpestilen svikter litt etter 10-15 km og at jeg da overpronerer mer .

 

Noen tips?
Legg gjerne igjen en kommentar

EN TYPISK TRENINGSUKE

Nytt blogginnlegg for Coastman. Gjengitt her på egen blogg:

Jeg tenkte jeg skulle dele hvordan en typisk treningsuke
mot Ironman ser ut for meg


Sponset tights fra 2xu og topp+ sokker fra Salming

Jeg har hatt halv ironman i Haugesund som mål siden i fjor sommer, og jeg har trent veldig målrettet på svømming siden da. Triathlon crawl kurs har virkelig gjort susen for min del, og jeg har gått fra å være drukneklar etter 25 meter crawl i oktober til å nå kunne crawle sammenhengende minst 3000 meter med mer energi på lager. Løpingen har jeg vært veldig flink med i perioder, men jeg har måttet ta hensyn til en vond hel og strekk i fotbuen siden februar. Egenmassasje med golfball har gjort susen, og nå er jeg endelig smertefri. De siste månedene har jeg jobbet en del med løpeteknikk, og nå løper jeg både raskere og mer økonomisk. Sykkelen min kom seg ut av boden lovlig sent i februar, men nå er jeg i alle fall i god driv innen alle tre disipliner.



Av og til må mini være med på trening

Jeg har oppjustert treningsmengden betraktelig etter at jeg ble påmeldt Coastman i forrige måned (3800 meter svøm, 180 km sykling og 42 km løping til slutt). Jeg ligger akkurat på grensen til hva kroppen min tåler, og det dukker hele tiden opp nye vondter. Men denne gangen har jeg vært superflink til å lytte til egen kropp. Får jeg smerter et nytt sted tilpasser jeg treningen, og vips så går det seg til. Jeg er faktisk skikkelig imponert over hva kroppen min tåler, og jeg takker meg lykkelig over en tilpasningsdyktig kropp som har tålt opptrapping av treningsmengde rimelig godt.


Av og til må rullen tas i bruk mens mini sover

Jeg er som sagt mamma til en ettåring (som snart allerede er en toåring), så ting går ikke alltid som planlagt. Men med litt tilpasning rekker jeg stort sett over alle øktene som står på planen. Av og til må 1-2 rolige økter vike for ting som dukker opp i familielivet, eller dersom kroppen er tyngre enn vanlig etter all treningen. Jeg er et skikkelig A-menneske, og jeg liker aller best å trene om morgenen (etter klokken 18 kommer dørstokkmila snikende). Jeg er heldig som har en fleksibel jobb som personlig trener i eget firma som gjør at jeg kan få trent en god del mellom jobboppdrag på dagtid mens sønnen min er i barnehagen. Slik får jeg unnagjort mye på dagtid.

Anyways; slik ser en typisk treningsuke ut.

Mandag:
30 min rolig løp
45 min svømming med fokus på teknikk

Tirsdag:
2 timer sykkel med mange tunge kortintervaller
Overgangsøkt til løp, 30 min

Onsdag:
1500-2000 meter svøm med ulikt innhold

Torsdag:
Langintervaller på løping, totalt ca. 1 time

Fredag:
Styrke fullkropp
90 min rolig sykkel

Lørdag:
TRIATHLONDAG med alle tre disipliner etter hverandre.
1500 meter kontinuerlig svøm
2 timer sykkel med høy puls, inkludert langintervaller
30 min løping

Søndag:
1 time rolig langtur løp, eller progressiv løping
2-4 timer rolig sykkel avhengig av tilgjengelig tid

Totalt ca. 15 timer

Jeg har fått hjelp fra Kari Lingsom med treningsplaner frem mot Coastman. Jeg synes det er veldig godt å ha en treningsplan fra noen som har erfaring fra triathlontrening. Det er deilig å slippe å legge opp øktene selv, tenke på hva jeg skal trene når, om jeg trener nok og om hvilke intensitetssoner jeg skal ligge i. Nå ligger alt klar for meg, og jeg vet hva jeg skal gjøre. Det kan jeg like.

 

 

 

OM Å SYKLE LANGTURER, ALENE

Jeg har veldig mange treningsøkter alene.
... Det er det ulike grunner til.




Hovedgrunnen er at jeg vil trene mest mulig mens mini er i barnehagen, og da må jeg være veldig effektiv i hverdagen. Jeg snører på meg løpeskoene mellom bootcampgruppene mine, jeg sykler meg en tur før en PT time og mye av treningen må puttes inn mellom dagens gjøremål. Veldig ofte skjer uforutsette ting som gjør at jeg må endre på planene mine, og da er det godt å ha fleksible treningsavtaler. Mannen min trener også mye, mest sykkel, og jeg liker best å sykle langturene mine sammen med han. Det sier seg selv at det ikke er så lett å la seg gjøre med en ettåring i hus. Jeg er litt redd for å henge meg på BTC, tilfelle jeg ikke skulle være sprek nok (noe som mest sannsynlig bare er tull, for jeg er en klegg som er ganske god til å bite meg fast i ryggen foran meg... Eller å ligge foran og dra på flater).



På søndag tok jeg turen rundt Gullfjellet igjen, som vanlig alene

... Men tingen er at jeg nesten aldri ender opp med å sykle alene likevel. Jeg opplever syklister som skikkelig utadvente. Når jeg tar igjen en gjeng på sykkel, eller et lite felt henger jeg meg freidig på hjul helt bakerst. Der blir jeg liggende helt til jeg blir jaget frem for å bidra med å dra på flater. Andre ganger blir jeg tatt igjen, og da blir det alltid litt snakking i forbifarten. Jeg er litt makelig anlagt og jeg sparer energi der jeg kan, så jeg pleier å henge meg på når store sykkelfelt suser forbi meg også jeg. Andre ganger, som på søndag, holder jeg samme fart som kompiser på tur. Da hender det at vi kommer i snakk, og sykler videre sammen. Tusen takk for turen på søndag, dere i Bergen sykkelklubb. Og tusen takk til alle dere andre langs veien som tar meg med på tur. Jeg liker det!



På søndag syklet jeg rundt Gullfjellet (9 mil) på 3 timer og 45 min, med snittpuls på 145. Fornøyd!

Jeg sliter litt med bekledning på sykkel. De siste langturene har jeg vært alt for godt kledd, så på søndag hadde jeg både tynn jakke og hansker. Jeg var iskald på hendene allerede før Arna. Ett lite stykke før Os begynte det å regne, og jeg ble kaldere enn kald. Da vi var i Os kunne jeg verken bremse eller gire, så jeg tok meg en kaffepause i Os for å varme opp fingrene. Nummenheten i fingrene hang i i 3 dager etterpå. Jeg håper ikke noe slikt skulle skje under Coastman... Da lover det dårlig gitt. En ting er å ikke kunne bremse (jeg skal vel ikke gjøre så mye av det vel), en anna ting er å ikke kunne gire. Jeg skal bli flink til å holde hendene varme, og bytte grep på sykkelstyret fremover, så ordner det seg nok.

BLOGGING FOR COASTMAN

Jeg har begynt å blogge om min vei mot ironman på nettsidene til Coastman. 
Følg meg gjerne, du finner bloggen min HER: 

Der kommer jeg til å skrive litt om treningen min og tanker jeg har mot årets store, hårete mål; å gjennomføre halv ironman i Haugesund i juli, og komme meg levende gjennom Coastman fulldistansen i august. Her har jeg gjengitt første innlegg på siden.

Jeg heter Christine Lystrup, er 31 år, gift og mamma til en gutt på 1,5 år. Jeg jobber som personlig trener utendørs i egen bedrift. Jeg er veldig glad i å være ute, og langturer er tingen. I 2011 syklet jeg Norge på langs alene, jeg har gått Jostedalsbreen på langs på bare to dager og jeg har besteget høye topper. Jeg liker å seile, padle kajakk, klatre og være i bevegelse ute i naturen. Jeg har et drag mot utendørs aktiviteter som er langt og hardt og utenfor komfortsonen min, så drømmen om ironman dukket ganske fort opp. Jeg kan huske at jeg leste en artikkel om triathlon da jeg var tenåring, og siden da har det vært en stor drøm å prøve meg på dette. Jeg tror jeg har sett det meste som handler om Norseman, jeg har lest bøker og blogger om folk som driver med denne sporten og jeg har latt meg inspirere skikkelig. På mange måter er jeg en tøffing, men på andre områder er jeg jeg ganske usikker, så det var først i fjor at jeg turde å melde meg på sprint triathlon. Jeg var akkurat blitt mamma til en liten gutt som ikke ville sove, og vi var mye syke, så oppkjøringen til mitt første løp i Auklandshamn ble heller dårlig. Men jeg stilte til start med minimalt med kondisjonstrening og jeg fullførte løpet med kramper i beina og et stort smil om munnen. Dette ville jeg gjøre igjen.

Jeg meldte meg på halv ironman i juli i fjor, med skjelvende fingre på tastaturet. Jeg hadde sommerfugler i magen allerede da. Ville jeg klare dette? I høst brukte jeg mye energi på å tenke på hvor vidt det kom til å gå, i stedet på å legge alt fokus på hva som skal til for å gjennomføre fullføre løpet. Men jeg meldte meg på triathlon crawl kurs i oktober, og fra å være drukneklar etter 25 meter med crawl kan jeg nå crawle minst 3.000 meter med energi på lager. Jeg begynte å tenke at jo, jeg skal jo kanskje klare å komme meg gjennom løpet i Haugesund. Jeg fant frem staheten min, begynte å sette meg små, konkrete treningsmål (som å delta på marathonkarusellen) og treningen ble mer målrettet.

Sponset tights fra 2XU

Under en fin søndagstur med familien fortalte jeg mannen min at jeg drømmer om fulldistanse ironman, og at jeg en dag, ja en dag skal melde meg på den nye løpet "Coastman". Da vi kom hjem den dagen satt mannen min og jeg med hver vår data. Plutselig sier mannen min "jeg har meldt deg på Coastman jeg". Jeg satte kaffen fast i halsen, og fikk frem et lite "hæ?". Jo, mannen mente alvor, og jeg så i innboksen i mailen min at jeg hadde fått bekreftelse på at jeg var påmeldt. Min første tanke var "det kan du bare drite i", men så skal det ikke så mye til for å utfordre meg heller. Etter ett par dager med sommerfugler i magen bestemte jeg meg for å gjøre mitt beste for å fullføre løpet innen cut-off tidene. I samme slengen ble nervene og all tvil om halv ironman borte... Nå er det Coastman som er det virkelige målet, halv ironman er testen.

Jeg er ingen ekspert i dette her, og jeg aner ikke om jeg vil klare å gjennomføre Coasman innen cut-off tidene eller om kroppen min vil tåle treningen helt inn mot løpet. Hadde jeg vært en fornuftig person hadde jeg nok brukt ett år til på å gjøre meg klar til en ironman distanse. Jeg lærte meg som sagt å crawle i høst, jeg fant frem sykkelen som jeg har arvet av min mann i februar i år, og jeg er en snegle på løping. Jeg har trent mye tidligere, men jeg er veldig ny på å trene målrettet mot et kondisjonsløp. Men en ting er sikkert; jeg skal gjøre alt jeg kan i forkant av løpene for at jeg skal kunne gjøre mitt aller beste. Jeg er sta, jeg er vant til å sette meg "store, hårete mål" og liker mye trening. I tillegg har jeg fått meg treningsplan fra Kari Lingsom, så nå er det bare opp til meg.

Det er veldig kjekt om du vil følge meg på veien; jeg trenger all support jeg kan få :-) Dere kommer til å finne meg her fremover. I tillegg er jeg å finne på instagram under "Christine Lystrup" og på bloggen www.chirstinestrening.blogg.no

 

ÅRETS VERSTE TRENINGSØKT

Du vet de dagene der en våkner og ikke vil noen ting?
Jepp, det er en SÅNN dag i dag.



Mannen og jeg bestemte oss for å finne på ting med mini hver for oss slik at begge får litt egentid i dag. Da de pakket sekken i dag tidlig så jeg frem til noen timer på sofaen, godisrester fra i går og en god film på TV. Vi småpratet litt da vi pakket gutta ut av huset.

Jeg: "Jeg burde egentlig ta meg en sykkeløkt"
Mannen: "Ja, det burde du"
Jeg: "ååå, det var feil svar. Jeg vil bare ligge på sofan og se på TV"
Mannen: "Da gjør du det"
Jeg: "Det ville du ikke sagt dersom du var coachen min"
Mannen: "Nei, kom deg ut på sykkeltur"

Mannen min er for øvrig verdens beste personlige trener. Han har tatt årevis med idrettsfag, og det meste jeg kan om trening har jeg lært av han. Etter en rolig sykkeløkt på 4 mil på fredag, og en rolig 5 km løpetur i går var det absolutt det fornuftige å dra ut på trening. Fornuften vant i dag også.


På hjul med mannen tidligere denne uken. Full av gjørme ja

Jeg skulle ønske jeg kunne skrive et sprudlende innlegg om hvor utrolig deilig det var å trene ute, i frisk luft da jeg først hadde seiret over dørstokkmilen. Men da ville jeg servert en saftig løgn. Dagens økt ble rett og slett årets verste treningsøkt.

Jeg syklet av gårde mens jeg så at himmelen bare ble mørkere for hver meter jeg tråkket. Så åpnet himmelen seg, og tidenes kraftigste haggelbyge dukket opp. Jeg syklet videre, og kunne bare se noen få meter foran meg siden haggelkuler på størrelse med tennisballer (i alle fall erter) pisket meg i ansiktet. Etter 15 km valgte jeg å snu. Jeg syklet inn i en ny regnbyge, og søledammene bygget seg opp rundt meg. Jeg var kald og gjennomvåt. En buss valgte å kjøre forbi meg i den største vanndammen av de alle, og hele dammen endte oppå meg. Jeg fikk lyst til å HYLE, and so I did. Jeg tenkte at jeg skulle ønske jeg var en gymrotte, og jeg sendte noen stygge gloser i retning av mannen min (som for øvrig befant seg på Sotra i solskinn. Han visste nok ikke en gang noe om elendigheten jeg befant meg i. Jeg så for meg at han nok uansett bare ville si noe a la "jaja, det slikt som gjør deg sterkere, konen").



Etter 5 km kom en ny haggelbyge, som ikke kan kalles byge (den stoppet nemlig aldri): Så begynte det å lyne og tordne. Jeg begynte å fantasere om å bli truffet av lynet, og tenkte at jeg var glad jeg i alle fall hadde fått skrevet på facebook i dag tidlig at jeg ønsker å donere bort organene mine. Veiene ble helt hvite, og jeg syklet rolig de siste 10 km hjem til varmen.

Jeg kom meg forresten hjem akkurat da solen dukket opp igjen. Typisk... Og det ser ut til at jeg får beholde organene mine for meg selv en stund til. Flaks!




Etter en varm dusj kan jeg bare skryte av 3 mil i dag (planen var 7). Men jeg kan i alle fall si meg fornøyd med at jeg har syklet 15 mil til sammen denne uken, svømt 5.000 meter, løpt 5 km og trent litt styrke. Og jeg slapp også å trykke i meg godis i dag tidlig, og nå smaker sofa, lunsj og smoothie SÅ mye bedre.

Jeg fikk forresten nettopp melding fra mannen min.

Mannen: "Vi kjørte inn i en heftig byge. Hvordan gikk det med deg?"
Jeg: "Jeg syklet også inn i en byge, som ikke var en byge. Haggel, lyn og torden og gjennomvåte klær; dette var årets verste treningsøkt"
Mannen: "Uffda, høres vått og kaldt ut. En økt for ekte tøffinger"

... Jepp, what doesn't kill you makes you stronger


Bilde fra BA i dag

TREN MED MEG

Nå er endelig våren virkelig på vei
... og vi er på vei inn i en fantastisk utetreningssesong.



Jeg starter flere nye kurs uken etter påske som varer mot sommeren.

Alle treningene foregår i små grupper utendørs, med tett oppfølging. Treningene inneholder både oppvarming i form av lek og latter, styrketrening og konsidjsonstrening. Treningene er for ALLE; øvelsene kan enkelt tilpasses ditt formnivå. Bli med på trening i små grupper med tett oppfølging, og opplev fantastisk samhold og supre resultater i frisk luft. Jeg har dagbootcamper, kveldsbootcamper, baby bootcamper, matkurs og personlig trening en til en ulike steder i Bergen. Bli med da vel.

Her er en oversikt over nye kurs etter påske:



- Mandag 13. april ved Tveitevannet/ Sletten:

  • Baby bootcamp kl. 10.00. 8 treninger, 1500 kr
  • Intervalltreninger kl. 18.00. 4 treninger, 800 kr
  • Kveldsbootcamp kl. 19.15. 7 treninger, 1200 kr

 

- Mandag 13. april ved Skjoldstølen:

  • Baby bootcamp kl. 12.00. 8 treninger, 1500 kr

 

- Tirsdager ved Liavatnet/ Åsane 

  • Baby bootcamp kl. 11.00. 8 treninger 1500 kr

 

- Torsdag april ved Skansemyren:

  • Baby bootcamp kl. 11.00. 6 treninger, 1100 kr

 

- Fredag 10. april ved Bergenshallen/ Sletten

  • Dagbootcamp kl. 10.00. 8 treninger 1500 kr.

 

- Sunt godterikurs:

  • Fredag 10 april kl. 13.00. 500 kr

 

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Mer info om meg; www.christinestrening.com
Påmelding/ Spørsmål: christinelystrup@gmail.com

 

 

#christinestrening #barseltreningbergen #babybootcampbergen #utetreningbergen #bootcampbergen

GALSKAPEN LENGE LEVE

Ååå, dette er så sprøtt, og jeg sitter paff i sofaen.
Hva var det som akkurat skjedde?


Sko, sokker og genser fra verdens beste Salming. Tights fra 2xu, Sponset.

Jeg er veldig flink til å drømme, og jeg liker å sette meg hårete (og gjerne veldig spontane) mål. Årets store mål har jo vært ironman 70,3 i Haugesund i juli. For meg har det vært et veldig skremmende mål, og jeg har brukt mye krefter på å fortelle meg selv at dette kan jeg klare. Denne måneden dukket det plutselig opp melding om at det blir arrangert ett fulldistanse ironman like i nabolaget. Jeg sa til mannen at en dag, ja en dag, da skal jeg delta der. Etter vi kom hjem fra tur i dag tidlig, og vi hadde lagt mini til powernapping så fikk vi en etterlengtet hvil i sofan. Mannen og jeg surfet på hver vår data.  

... og plutselig sier mannen
"du, jeg har meldt deg på Coastman ironman i august, jeg".



Jeg satt kaffen i halsen, og fikk frem "atte hva?". Jo, mannen mente alvor. Jeg sjekket mailen min og der lå bekreftelse på løpet. JEG er påmeldt 3800 meter svømming, 180 km sykkel og 42 km løping. Jeg, en helt vanlig mosjonist og mamma til en ettåring. Dette er ren galskap, og sånn ganske nøyaktig 26 mil utenfor komfortsonen min. Er det i det hele tatt mulig å komme i form til løpet innen august? Vil kroppen min tåle den mengden med trening som skal til? Mr. Google sier at det tar 1,5-2 år å trene seg opp til ett slikt løp. Mannen (som alltid har så sinnsykt stor tro på meg) er fast bestemt på at jeg kommer til å klare det med treningen jeg har lagt ned i vinter siden jeg har et bra grunnlag. Joda, jeg er en seiging, men jeg har ikke noe fart å skryte av. I alle fall ikke når det kommer til løping. Så selv er jeg en smule skeptisk. Men jeg har aldri sagt nei til en utfordring, så her er det bare å unngå nøling; dessuten slipper jeg å grue meg til halv ironman i Haugesund, for det blir jo rene barnematen i forhold.

Sjit altså, hva den mannen min finner på
... Og at jeg lar meg trekke så lett av utfordringer.


Skeptisk, jeg?

Jeg skal i alle fall gjøre mitt for at dette skal gå. Jeg skal legge ned det arbeidet som trengs. Jeg skal spise bra og legge meg senest kl. 21.00. Dersom jeg skulle måtte gi meg enten før løpet pga. skader eller underveis fordi jeg ikke skulle klare cut off tidene så får det heller bli sånn. Da har jeg i alle fall vågd... og jeg har satset. Og bare det skal jeg være stolt av. Og dersom jeg skulle klare det; jo da ville jeg føle meg som kongen på haugen; i flere år fremover.

GALSKAPEN LENGE LEVE
... For det blir ikke galnere enn dette.
I alle fall ikke i casa de Lystrup


JEG FØLER MEG LITT SOM EN TRIATLET

I det siste har jeg hatt skikkelig positivt tankesett
... og jeg begynner å føle meg som en triatlet.

Jeg har blitt skikkelig inspirert av de treningssamlingene de siste to ukene med 2000 meter svøm, 2,5 timer spinning og løping rett etter hverandre. Jeg planlegger treningsukene mine godt, og jeg ser frem til helgene; for da har jeg tid til lange økter igjen. Jeg klør i beina etter å trene, og jeg sukker over treningsfrie dager. Jeg er rett og slett inne i en god flyt om dagen. Jeg trener bra, jeg spiser bra og sovingen begynner jaggu meg å komme seg den også.



Nå som jeg har begynt å blogge igjen bør jeg ta med meg kamera på eventyr igjen
... Dere får se på mobilbilder enn så lenge.

I dag sendte jeg melding til mannen og spurte om å få litt egentid i ettermiddag. Jeg fikk egentiden innvilget, og jeg fikk på meg sykkelklær og jeg pakket sekken med løpeutstyr. Planen var å sykle en omvei til Hordnesskogen, løpe 8 km og sykle en lang omvei hjem igjen. Jeg hadde også planer om å ligge under 150 i puls hele veien. Jeg har altfor mange harde økter, og med treningsmengden jeg er på nå går ikke det for da går jeg fort på en smell.



Økten begynte bra, og jeg syklet av gårde med positive tanker og lette bein. Etter 14 km var jeg fremme i Hordnesskogen. Det ble ett par selfies, så byttet jeg til løpetøy. Dette er første gangen jeg har løpt i Hordnesskogen, og jeg kan ikke fatte at jeg ikke har løpt det tidligere. Der er det 3 ulike rundløyper på grus og småkupert terreng hvor lengste er på 8 km. Jeg løp 8 rolige km. Da jeg skylle ta på meg sykkelklærne igjen kjente jeg at magen gnagde av sult, og jeg kom på at jeg ikke hadde spist på en hel evighet. Jeg hadde heller ikke pakket med meg mat i treningsiveren min. Urutinert altså. Det i kombinasjon med iskalde fingre (jeg klarte til slutt ikke å gire) valgte jeg å sykle korteste (og superbratteste) vei hjem igjen.



Jeg tok meg i å ikke føle meg bra nok som ikke gjennomførte økten som planlagt. Men hei; dette var en spontan treningsøkt på over to timer; med over 3 mil på sykkel og en liten mil løping. Jeg har ikke lov til å se på det som nederlag!

Jeg ser at det blir vel mye lapskaustrening på meg for tiden (hvorfor skal det være så himla vanskelig å være sin egen PT, når det går så lett å trene andre?) Derfor har jeg skaffet meg selveste Kari Lingsom (en supertriatlet) for hjelp med treningsplaner mot halv ironman i Haugesund i juli. Jeg har lett for å trene litt for mye etter lyst prinsippet, og jeg har for mange tunge økter. Jeg skal få hjelp av henne til å planlegge øktene mine best mulig, og optimalisere treningen frem mot løpet. Jeg vil så gjerne bli god på dette her, og da er det greit med ett par ekspert tips på veien.

Jeg GLEDER meg til en super treningsvår
... og jeg håper alle skader skal holde seg unna (helen min er alt en god del bedre)

TRENING MED MENING

Jeg har lenge tenkt på dette med trening
... Personlig trenere, treningssentre og hele mølja.

En av de mange grunnene til at jeg valgte å starte som personlig trener utendørs, helt for meg selv er at jeg ikke føler jeg passer inn i "den vanlige treningsbransjen". Det finnes veldig mange fantastiske personlige trenere, treningssentre og treningstilbud med mange engasjerte mennesker som ønsker å spre treningsglede, fremme folkehelsa og møte hver enkelt kunde på en bra måte. Men jeg føler også at kroppsfokuset er enormt stort. Det finnes så mange "Få bort babykiloene" "finn bikiniformen" "du har fortsatt mulighet til å se bra ut på stranda" kampanjer. Hvor ligger treningsGLEDEN her? Og hva med mestringsgleden og bevegelsesgleden? 

Hvordan tror du det er for en med kroppskomplekser å gå inn på ett treningssenter som fronter slike kampanjer? Hvordan er det for de som "faller utenfor" den strenge malen å søke hjelp hos en spretten personlig trener for å komme i gang med endring av livsstil? Og hvordan er det å trene kun med mål om å forme kroppen?

Jeg ønsket meg ut av dette kroppsfokuset. Jeg ville fokusere mye mer på ren trenigsGLEDE ute i frisk luft, i grupper som er med på å motivere hverandre og hvor det er rom for mangfold av kroppsformer og treningserfaring.

Her kommer noen ord fra meg!



Mammatrening:

Jeg har nok et ekstra rom i hjertet mitt for trening for nybakte mødre.

Treningssentrene har også fokus på denne gruppen, og "bli kvitt babykiloene" kampansjer florerer. Tilbudene har variert innhold, men jeg reagerer på de som har fokus på vekt i treningsoppleggene for nybakte mødre met fokus på å bli kvitt de ekstra kiloene fortest mulig. Jeg kunne aldri i verden bedt en nybakt mamma om å gå på en vekt få uker (eller måneder for den saks skyld) etter fødsel for å måle hvordan det ligger an med kroppsvekt, fettprosent og biologisk alder slik mange treningssentre gjør i barselstreningsprogrammene de tilbyr. Det er etter min mening hjerterått. Tiden med et nytt familiemedlem er stressende nok i seg selv, om man ikke også skal få vite at man har en biologisk alder på 56 år, at fettprosenten er høyere enn anbefalt og at muskelmassen er ikke-eksisterende. Jeg setter det litt på spissen her, men jeg synes ikke tiden etter fødsel er riktig tid for et slikt fokus når man skal komme i gang med trening igjen. Barseltiden er en tid der man skal få lov til å roe ned, få på plass nye rutiner og bli godt kjent med det nye mennesket. Overskuddet vil også variere i denne tiden. Selvsagt er det også viktig med aktivitet, men den første tiden i permisjon er ikke tiden for å gå fort ned i vekt og få en superhot mammakropp; i alle fall ikke for alle. Å få harde tall som en slik vekt kan vise kan være tungt å forholde seg til før man har fått hverdagen og overskuddet på plass igjen.

Alle mødre har ulikt utgangspunkt. Noen har trent både før og under graviditet, og for mange av de er det lettere å komme i gang med gode treningsrutiner igjen. Andre har kanskje ikke trent på en stund, og ønsker å bruke barseltiden på å komme i god form. Uansett utgangspunkt og forutsetninger; det er viktig å kjenne godt etter på kroppen når man tar opp igjen treningen, trappe opp i rolig tempo og kjenne etter på kroppens signaler. Det kan ta tid før magemuskler og bekkenbunn er klar for tung styrketrening og løp og hopp. Enkelte mageøvelser skal man også holde seg unna til magemusklene har vokst sammen igjen. Vil du ha hjelp til å komme i gang med trening igjen kan det være lurt å kontakte noen med kunnskap om trening etter fødsel (det har langt i fra alle personlige trenere). Jeg tenker at trening den første tiden skal gjøres ut fra eget overskudd, og gi rom til at man kanskje ikke får sove så mye, ammeproblemer, søskensjalusi og at verden har snudd seg helt opp ned over natten. Ting går seg til etter hvert, og når man er klar for det kan man øke treningsmengden i takt med overskudd og hvordan kroppen har kommet seg etter graviditet og fødsel. Med et sunt kosthold og trening etter eget utgangspunkt et det gode muligheter til å komme tilbake til formen igjen.

Fokuser på trening som gjør deg GLAD og som gir deg overskudd. Legg ned de strenge kravene, gå tur med babyen, tren skånsom styrketrening (her er det store individuelle forskjeller på hva man tåler) og trapp rolig opp løping når du er klar for det. Du kommer tidsnok inn i de gamle buksene igjen med et bra kosthold og trening etter egne forutsetninger. There is no hurry! 


Dette skiltet gir mening for meg ialle fall

"Sprettrompetrening":

Selv har jeg trent utelukkende for å se bra ut. Jeg trente tung styrke 5 ganger i uken inne på treningssenter, året rundt for å få sprettrumpe, definert mage og armer. Jeg fikk streng beskjed om å ikke drive for mye kondisjonstrening, for da ville jeg få hengerumpe og styrketreningen ville være bortkastet. Jeg veide all maten jeg skulle spise slik at fettprosenten skulle kontrolleres. Og jeg veide meg regelmessig på en "treningssentervekt" som viste muskelmasse og fettprosent. Joda, jeg fikk en bra kropp, men ble jeg så mye lykkeligere?

Det var selvsagt gøy å bli sterkere, løfte tungt og se at drømmekroppen begynte å vises. Men jeg elsker å løpe i fjellet, jeg elsker å dra på langtur med tung sekk og pulk, jeg elsker å svømme lengre enn langt; på samme måte som jeg digger styrketrening. For at jeg skal bli den beste versjonen av meg må jeg bruke mye tid i fjellet, i naturen og ikke utelukkende inne på ett senter. Og et kosthold der alt er nøye planlagt, med matvarer som skal måles og veies gir i alle fall ikke meg hverdagslykke, til tross for definerte muskler. Jeg trives med et sunt kosthold med rom for utskeielser. Jeg trives også med variert trening som gjør meg bedre, ikke bare deiligere :-D Jeg blir motivert av å perse på halvmaraton og 2000 meteren. Det gir meg mestringsglede og treningsglede; sprettrompe får kanskje komme i andre rekke. Skulle jeg trent utelukkende for å se bra ut hadde jeg blitt sprø. Og hvordan skulle jeg egentlig visst når målet mitt var nådd? Blir vi noen gang fornøyd over det vi ser i speilet? For meg gir det i alle fall mer boost å løpe bakkeintervallene mine litt raskere, og perse på ett løp enn å gå ned noen kilo.

For meg er bra trening det som gir overskudd i en hektisk hverdag, trening som får meg til å føle meg bra, som tar meg mot målene mine, som gir mestring og viktigst av alt; trening som gjør meg glad. Finner du en treningsform som får deg til å smile er sjansene store for at du vil fortsette med gode treningsvaner. Jeg elsker trening der man kan være seg selv, ha noen kilo ekstra, være råsterk og være nybegynner. Du er bra akkurat som du er, og jeg synes treningsbransjen skulle ha større fokus på dette fremfor alle kampanjene som dreier seg om jaget etter drømmekroppen mange ikke klarer å oppnå... Vi skal trene for å bli gladere, føle mestring, få bra helse (og selvsagt, gå ned noen kilo og bli fastere i fisken om det er det som er målet). Jeg skulle så gjerne ønske at flere kunne få erfare dette.


JA til treningsglede og treningsfellesskap. Bilde fra en av bootcampgruppene mine

Til slutt; jeg vet at vi alle er forskjellige. Jeg vet at vi trives med ulik trening og at vi trives med ulikt fokus. Jeg vet også at alle personlige trenere og treningssentre er forskjellige, og det er ikke feil. Jeg vil bare frem til at for mange kan det være lurt å gå litt bort fra et kroppsjag og skyhøye kroppsidealer, og mer over til trening som gjør en glad og som gir helsegevinster.

----------------------------------------------------------------------------------------------

Vil du trene med meg? Du finner mer info på www.christinestrening.com
og på facebook under christinestrening

 

#christinestrening #barseltreningbergen #bootcampbergen #babybootcampbergen #utetreningbergen

SWIM, BIKE, RUN

I helgen var jeg med på "Nissemann"
med Bergen triathlon klubb.

Det er en fin treningssamling BTC arrangerer gjennom vinteren hvor man svømmer i 1,5 time, spinner i 2,5 timer og avslutter med å løpe 12 km. Jeg har ikke vært med tidligere, men arrangementet er veldig likt jentehelgen jeg var med på for to helger siden.


Kult å få hilse på Kari Lingsom
 

På lørdag skinte solen for alle penga, og egentlig brurde vi dratt til fjells. Men livet er heldigvis ikke bare burde, burde. Dessuten var jeg overklar for å svømme, sykle og løpe igjen og føle meg som en skikkelig tøffas. Det er jo litt sånn galskap å gjøre alle tre tingene rett etter hverandre; men det er som de sier; de galne har det godt så jeg hadde ikke noe annet valg enn å stille på Nissemann til tross for unntakstilstander med sol i Bergen by.

Vi startet økten i bassenget på studentsenteret. Jeg klinte til og svømte 2050 meter på under 55 min inkludert en hel haug med pratepauser. Jeg ser at jeg ligger ganske så godt an med svømmingen, og jeg tror det er på høy tid (!!!) å fokusere mer på sykling og løping. Rett etter et raskt klesskift var det dags for spinning i sykkelsalen. Jeg er veldig fornøyd med instruktøren. De ble lagt opp til lange intervaller på 6 min- 8 min- 12 min- 16 min- 20 min- 12 min- 8 min og 7 min og korte pauser mellom hvert drag. Det ble hele 2,5 timer sykling, og jeg følte meg helt rå. Endelig har jeg fått pusset litt rust av sykkelbeina mine, og nå får jeg opp pulsen uten å stivne i beina først. Jeg skal sykle mye mer fremover; det er jo tross alt det som er den største etappen på halv ironman og jeg har hatt altfor lite fokus på den biten.



Etter nok et klesskift gjorde vi oss klare for å løpe inn Isdalen. Og auch; her hadde jeg ikke like stor kapasitet. For en løpegjeng i Bergen triathlon klubb altså. Jeg hadde nok ikke fått i meg nok mat under sykkeletappen (jeg synes det er utfordrende å finne frem til karborike matvarer jeg kan spise under trening med alle intoleransene mine og lavfodmap diett til sensitive mager. Neste gang skal jeg ha med meg en haug med bananpannekaker) og beina føltes tunge da vi satte i gang. Jeg må ærlig si at jeg kortet ned på løypen, beina mine protesterte med tanke (og testing) av motbakkeløp (hva da, falt løype??) inn Isdalen så jeg løp 6 km i stedet for de planlagte 12.

Men jeg er VELDIG fornøyd med treningen og innsatsen.
Aller meste fornøyd var jeg med nye bekjentskaper og masse energi etter endt trening.
... Og nei, det er ikke skummelt å trene sammen med BTC likevel, og hurra for det!


Det er fint å få trent alle tre disipliner etter hverandre av og til for å forberede kroppen til løp, samt få en pekepinn på hvordan jeg ligger an. Det ble totalt rett over 4 timer trening med mange gode opplevelser. Dessuten er det kjekt å trene sammen med andre med samme mål. Jeg fikk mange gode tips til halv ironman, trening og ulike treningssamlinger i klubben. Nå har jeg meldt meg på "treningsleir" i Strandebarm 1. mai helgen og da skal det bli masse trening i godt lag. Jeg gleder meg

 

JENTETRIATHLON HELG

For to uker siden var jeg med på jentetreningshelg
sammen med Bergen triathlon club.

Det var helt supert.


Bildet er lånt fra Bergen Triathlon Club

Det ble 1,5 time svømming, rett over 2 timer spinning, felles lunsj, 1 time yoga og 1 time løping; alt sammen rett etter hverandre. Jeg bare ELSKER langdistanse, og jeg er i mitt element når jeg får være med på ting som er hardt og langt. Jeg digger å pushe meg selv utenfor mine egne grenser, og på langtur er jeg bare. Alle tanker og jag legges bort en stund og jeg henter energi.


Bildet er lånt fra Bergen Triathlon Club

Jeg har trent veldig mye alene opp gjennom årene. 

Jeg syklet hele Norge på langs alene, og jeg har hatt de aller fleste styrke- og kondisjonsøktene mine uten selskap. For meg er trening dyrebar alenetid, og jeg henter energi ved å ikke tenke så mye (spesielt etter at jeg ble mamma), eller måtte prestere for å levere "bra nok". For det er ikke til å stikke under en stol at jeg er litt redd for å feile, og jeg er på mange områder en skikkelig perfeksjonist... Det er kanskje det som har hindret meg i å være med på treningene i Bergen triathlon Club. Hva om jeg ikke klarer å henge på de andre? Hva om jeg skulle komme sist? Hva om jeg ikke er i god nok form? Hva vil det i såfall si om meg?



Dersom jeg trener sammen med noen jeg kjenner føler jeg at jeg må prestere bra på hver trening.

Jeg vet jo at det ikke er slik, og at det kun er mine egne tanker. Det samme gjelder å delta i løp. Dersom jeg ikke kjenner så mange andre som deltar handler løpet kun om meg selv. Jeg er i mitt eget modus og jeg bare flyr av gårde (vel, flyr er kanskje å ta litt sterkt i), og resultatet har ikke så mye å si (så lenge jeg perser vel og merke). Da jeg deltok i mitt første triathlon var jeg blant de siste som kom i mål, og det var helt greit. Jeg hadde ikke trent spesifikt mot løpene, jeg sov ca 3-4 timer i døgnet, jeg kunne ikke crawle, jeg hadde ikke syklet etter at jeg ble gravid og løpingen hadde jeg akkurat tatt opp igjen. Målet mitt var bare å fullføre og se om triathlondrømmen min virkelig var noe for meg (og det var det, og nå har jeg blitt både hekta og bedre til å svømme, sykle og løpe). Dersom mange vet at jeg skal delta i et bestemt løp blir tankene mine mer prestasjonsorientert, og jeg føler jeg må komme i mål på en ok tid for å være bra nok. Tanken på å ikke klare halv ironman innen cut off tiden har flere ganger fått meg til å ville trekke meg. Men fytti, det er så mye feigere enn å prøve, og så måtte gi seg fordi man evt. går på en smell (eller punkterer, grøss...) enn å ikke prøve.

Oi, her ble det mange setninger i parentes og rotete setninger...



Men nå er det nå en gang slik at jeg har blitt hekta på svømming (årh som jeg elsker at jeg endelig kan crawle 2200 meter uten pause på relativt god tid), sykling og løping. Jeg bruker mange timer på trening, og det vil ta enda mer til mot vår og sommer. Jeg er heldig som har en mann som støtter meg 100% i treningen mot ironman 70,3. Det er han som får meg ut de dagene jeg ikke vil trene, som utfordrer meg til å stille på fellestreninger og som motiverer meg når min egen tro svikter. Men jeg kjenner jeg savner noen å dele triathlongleden, erfaringer og trening mot et felles mål med.

... Derfor er det topp at jeg endelig har turd å møte på treningene til BTC.


Treningsbagen er pakket igjen

For to uker siden var det jentetrihelg. I morgen skal jeg være med på "Nissemann" med 1,5 time svømming, ca 2 timer sykling og 1 time løping rett etter hverandre. Jeg GLEDER meg til masse trening, og jeg føler meg så heldig som får være med på slike arrangement.

Ses vi?


NÆRT MØTE MED HJORT

I går ettermiddag var jeg på sykkeltrening
... og den endre med å kræsje med en hjort (!!!)


    Gammelt bilde fra instagram; christinestrening

Endelig er våren her, og det er enda bedre enn vanlig å trene ute. Det er om mulig enda bedre stemning på alle utegruppene mine, og selv klør det ekstra i beina etter å komme meg ut på trening. I går fant jeg frem raceren min for å ta en liten sykkeltur før jobb (kveldsbootcamp) og svømmekurs.

Jeg syklet en fin løype på 28 km i moderat tempo. Da jeg kom tilbake til Sædalen syklet jeg rolig gjennom boligfeltet like nedi gaten her. Jeg så at det sto mange folk langs veien, og alle smilte så hjertelig til meg. Jeg smilte tilbake og... Plutselig kjente jeg en sterk lukt av våt hund, og så var det stopp. Jeg skeinet med sykkelen og kikket opp på det jeg hadde kræsjet i... og jeg så rett inn i øynene på en diger hjort. Den kikket på meg, snøftet i ansiktet mitt og løp med ville skritt ut av bilveien.


Vi hadde besøk av hjort i hagen vår for ett par uker siden

Heldigvis hadde jeg så lav fart pga alle folkene i veien. Men hvordan jeg klarte å overse en så stor hjort midt i veien er for meg veldig merkelig. Den må ha stått stille, for jeg hørte ingen lyder før selve kræsjet. Jeg føler meg heldig som kom unna uten skader (heldigvis så det ut til at det gikk bra med horten også), og for at jeg fikk et så nært møte med et så flott dyr. En slik opplevelse er vel ikke alle forunt.

 

MITT ANDRE HALVMARATON

I helgen gjennomførte jeg mitt andre halvmaraton
... på 4 uker

Forrige gang løp jeg rett etter ett døgn med omgangssyken, og jeg var i elendig form. Jeg fikk ikke i meg mat løpsdagen, jeg følte meg sliten og jeg var dårlig 5 dager etter løpet. Jeg løp på 2;19, en tid jeg er fornøyd med forholdene tatt i betraktning. Denne gangen har jeg klart å holde meg frisk. Jeg har trent bra, men fokuset har vært på svømming og sykling denne perioden, og løpetreningen har vært i form av en rolig løpetur på 5 km i uken. Jeg satt meg som mål å løpe på under 2;15 i helgen (hovedmålet mitt er å løpe halvmaraton på under 2 timer før ironman i Haugesund i juli).

Jeg våknet til dette synet lørdag morgen 

En flott hjort vandret rundt i hagen vår hele lørdag morgen. Han lot seg ikke skremme av alle tilskuerne. Har du sett noe så flott? Den har vært på besøk her i nabolaget flere ganger i vinteren... Ola synes det er kjempestas, han hopper opp og ned og roper "bææææ". Jeg smelter!


Jeg er godt fornøyd med at jeg klarte å spise en god porsjon med havregrøt til frokost,
og nervene var rimelig i sjakk.

Heldigvis var det ikke særlig med snø nede i lavlandet, det var 0 grader , topp stemning og mange flere deltakere enn forrige gang. Alt lå til rette for en bra løpsdag, og jeg var superklar for mitt andre halvmaraton.



Jeg åpnet med en fart på 11,5 km/t. Det klarte jeg å holde de første 3 km, deretter la jeg meg på 9,5-10,5 km/t. Jeg stivnet skikkelig i muskulaturen på utsiden av lårene etter 15 km. Jeg var nok både litt sliten, og litt tynnkledd på beina. Sist gang kledde jeg meg altfor mye, og da er det lett for å gå i den andre grøfta med litt for lite klær. Da jeg hadde 1 km igjen var jeg rimelig gåen, og jeg gikk jeg en hel del; gitt om jeg er rimelig irritert over det da.



Jeg kom i mål , godt sliten på tiden 2;11 og jeg sier meg fornøyd med det. Neste løp er om 2 mnd. Jeg får legge inn mer løpetrening neste periode, og satse på ny pers neste gang.

Det er GØY å delta på løp!
... Dessuten er det supergod trening.

TRENINGSUKE 7

Jeg tenkte det var på tide med treningsdagbok her igjen
... For å motivere meg selv, og kanskje noen andre på veien også

Jeg har hatt veldig fokus på å bli bedre på både løping og svømming i det siste, at jeg har helt glemt bort sykkeldelen som jo er den lengste etappen på ironman 70,3 i Haugesund. Etter at jeg har nådd flere milepæler både innen svømming og løping er det på tide å trappe opp treningsmengden litt til, og få inn flere sykkeløkter. Jeg må innrømme at det ikke er lett å finne tid til alle tre disipliner med en ettåring i hus. Jeg innser at jeg nok må legge inn flere sykkeløkter på terassen (gjesp). Vi har en super spinningsykkel, men vi bor i 2. etasje i en rimelig lytt blokk så jeg er redd jeg blir uglesett for resten av livet om jeg sykler inne. Jeg håper naboene tilgir terassestøyet før neste vinter kommer :-)


Ny og fantastisk god intersykkeljakke fra 2xu. Sponset

Denne uken har jeg nådd to store treningsmål innen crawl svømming.

På svømmekurs på forrige mandag fikk jeg endelig inn enda en "aha-opplevelse" med å strekke meg godt ut, flyte og puste avslappet. Så fikk jeg svømmetreneren min til å ta tiden på meg da jeg svømte 25 meter. Jeg persa fra 19;54 til 18;02, og svømmetreneren min sa at teknikken min har kommet seg rekordfort. Hurra, for en herlig følelse. Torsdag senere i uken nådde et skikkelig stort treningsmål innen svømming; jeg hadde ikke trodd jeg skulle nå det, noen sinne. Tidligere har jeg klart å svømme 50-100 meter med ok teknikk for så å dø av oksygenmangel. På torsdag klarte jeg å svømme rolig 1000 meter uten pause på rett over 20 min, og jeg kunne svømt 1000 meter til. For en seier!



En skikkelig avsporing...
Tilbake til treningsuken som var:

Mandag:
Svømmekurs.

Teknikkterping og intervaller, 45 min

Tirsdag
:
Løpetur fra Vestkanten til Askøy, 8 km

Onsdag
:
Sykkeltur fra Sædalen til Askøy, 23,5 km

Torsdag
:
Treningsfri

Fredag
:

1000 meter svøm og styrketrening

- En fots utfall med 20 kg sandsekk
- Strakemark med 20 kg sandsekk
- Push ups
- Tåhev med 20 kg sandsekk
- Roing med 20 kg sandsekk
- Planke på ball med inntrekk

Lørdag
:

Løpetur, 4,5 km

Jeg løp i 12,5 km/t og pulsen steg plutselig til 224 igjen. Det har skjedd noen ganger i det siste. Hjertet løper liksom løpsk og pulsen stiger høyere og høyere. For tre uker siden testet jeg makspuls og jeg havnet på 234!!! Det skal jo ikke være mulig. Jeg har vært oppi 224 under harde økter i det siste, og jeg har til og med dobbeltsjekket ved å telle pulsslagene selv. Jeg synes det er litt ekkelt når det kommer slike rytmeforstyrrelser...

Søndag
:

40 min spinning på terassen og styrketrening

- boxjump
- Tåhev med 20 kg sandsekk
- Smale push ups
- Planke med twist
- En arms roing med kettlebell
- Spensthopp
- Vristhopp


En smule for høy makspuls gitt

 

Ikke den mest imponerende treningsuken med tanke på antall kilometer, men jeg er veldig fornøyd med at jeg både har fått svømt, løpt og syklet; 2 ganger av hver disiplin. Denne uken skal jeg trene hardt mandag og tirsdag, og ha rolige økter resten av uken. På lørdag venter nemlig et nytt halvmaraton. Jeg er veldig spent ettersom svømming har vært hovedfokus de siste 4 ukene. Det hadde vært kult å løpe under 2,15 denne gang, men det er slettes ikke sikkert at det går.

 Jeg har forresten fått skikkelig vondt under hælene mine etter at jeg begynte å løpe mer forfot. Noen som har noen råd og tips?

 

BABY BOOTCAMP BERGEN

Det lukter skikkelig vår ute
Snøen smelter, gradestokken viser 7 grader, og det er enda bedre enn vanlig å trene ute.

Jeg startet baby bootcamp ved Tveitevannet i mars 2014.

Da var jeg i permisjon med min lille gutt, og jeg hadde lyst til å møte andre mammaer som ville komme i form med mini på sidelinjen. Nå har jeg snart holdt på i ett år, og jeg har 7 baby bootcamp grupper i uken ved Sletten, Åsane og Skjold.

Jeg merket fort at jeg brant skikkelig for trening etter graviditet og fødsel,
og jeg har brukt mye tid på å lese meg opp på tema.

Jeg brenner virkelig for å hjelpe mammaer med å komme i gang med trening på en trygg måte. Etter 9,5 måneder med en baby i magen og ofte veldig tøffe fødsler kan det ta tid for kroppen å komme tilbake til seg selv. Både bekkenbunn og magemuskler er utsatt, og det er viktig å bruke tid på å trappe opp treningsintensiteten. Det samme gjelder overskuddet når man får et nytt familiemedlem som velter om på den vante hverdagen. Hver enkelt har ulikt utgangspunkt for når en kan begynne å trene igjen, og på hvilket nivå man skal starte. Jeg vektlegger viktigheten av å begynne å trene forsiktig, kjenne godt etter på trening og trappe opp etter hvert som man merker at kroppen er rustet for å trene litt tyngre. Jeg har veldig små grupper slik at jeg har anledning til å se og følge opp hver enkelt på trening. Alle øvelser blir tilpasset hver enkelts formnivå, og vi snakker mye om hva som er viktig å gjøre i tiden etter fødsel.

Nå er solen tilbake, og vi går mot lysere tider. Jeg GLEDER meg til denne treningsvåren. Baby bootcamp treningene i dag var så fine; endelig kunne vi ligge rett på bakken  på noen av øvelsene uten å bli iskald eller full av søle.

Tusen takk, spreke mammaer og babyer
for at dere bringer glede i arbeidsukene mine
... og stiller positive på trening uansett vær

Dere er rå

 

#babybootcampbergen #babybootcamp #trenmedbaby #barseltrening

TRENINGSGLEDE

For en fantastisk uke



Jeg har dagene fulle med bootcamper og jeg ELSKER at jeg får jobbe med det jeg liker best.

Jeg er så takknemlig over at jeg får møte så mange flotte mennesker hver dag som gir gass på trening i både snø, regn, vind og sol. Det er også superinspirerende for meg å se at teknikken og formen til alle de flotte deltakerne blir bedre fra uke til uke. Grunderlivet er virkelig noe for meg. Christinestrening.com har vokst dette året, og nå har jeg har flere baby bootcamper, bootcamper på kveldstid, utetrening i gruppe for gravide og utendørs PT kunder hver uke. I tillegg starter jeg løpekurs neste uke, og jeg har diverse babymatkurs og sunt godterilagingskurs. Bli gjerne med på trening. Du kommer ikke til å angre; for man presterer utrolig bra når man trener sammen med andre, i tillegg til at treningsGLEDEN er til å ta og føle på. 

Strikkedilla altså!

Hvert ledige sekund tar jeg frem strikketøyet. Jeg sitter til og med og strikker i bilen mellom alle bootcampene. Jeg er akkurat ferdig med en Mariusgenser til meg selv, og nå er jeg i gang med enda et egostrikk prosjekt; Samsøegenser i perlestrikk. Av og til blir jeg så hekta at det nesten går ut over treningen min. Hehe... Jeg har virkelig funnet noe som kan få meg til å sitte stille over lengre tid.



Jeg har gått på triathlon crawlkurs i 4 mnd nå, og i går fikk jeg vite at teknikken min endelig er bra. Jeg ba treneren ta tiden på meg, og jeg svømte 25 meter på 18;02. Det er ny pers for min del, og jeg er så GLAD for at all treningen gir resultater. Et fint (og stort) delmål mot halv ironman er nådd. Neste delmål er å kutte ned tiden på halvmaraton, og neste løp er allerede om 2 (!!!) uker. iiiik, her må det trenes.



Ellers er jeg hoppende glad for at Vestlandet har blitt snøland.

Forrige uke fikk mannen min og jeg oss hele to dager på ski i Eikedalen. Det er så deilig å suse ned bakkene, og fjellsidene i pudder. Lykken er til å ta og føle på. Jeg er en skikkelig vinterperson, og jeg kunne gått på ski hver eneste dag, hele året. For tre år siden var jeg faktisk i full planlegging med å gå Grønland på tvers med Cecilie Skog. Men så fikk jeg kneskade etter Norge på langs, og så ble jeg gravid. Nå er målet å ta turen innen jeg er 50 år (jeg orker ikke å reise fra lille Ola i 4 uker i strekk enda). #drømmesegbort



Jeg fikk spørsmål om en leser om jeg kan skrive et innlegg om mat for skjøre mager. Selv er jeg allergisk mot eggehvitte og kumelk, og jeg er intolerant mot gluten og mandler. Det satt en stund en demper på matgleden, men med positiv innstilling og mye eksprimentering på kjøkkenet har jeg fått tilbake matgleden igjen. Jeg skal dele med dere i løpet av uken.

Jeg håper dere alle får en fantastisk uke
... Make it awsome

 

#babybootcamp #babybootcampbergen #babybootcampåsane #babybootcampsletten #løpekurs #løpekursbergen #bootcampbergen

 

MITT FØRSTE HALVMARATON

Jeg har blitt bitt av løpsbasillen
... Årets liste over påmeldte løp er lang som ett år :-D


Å delta på løp er jo de aller beste treningsøktene. Jeg presser meg selv mye mer på løp og ritt enn jeg gjør på trening, og jeg elsker å ha noe å strekke meg etter. Dessuten sliter jeg skikkelig med løpsnerver, og da synes jeg det er et poeng i seg selv å delta på en del løp :-) Det er jo utenfor komfortsonen man blir bedre... OG jeg håper jeg skal få litt mer kontroll på løpsnervene mine før halv ironman i Haugesund i juli (jeg skjelver i kroppen bare ved tanken).



Forrige helg deltok jeg på mitt første halv maraton.

Jeg meldte meg på, helt spontant, uken før og har ikke fått trent spesifikt mot løpet. Mini har begynt i barnehage og vi har vært ekstremt mye syke de siste 2-3 månedene; det har satt en skikkelig demper på treningen. Fredag til lørdag hadde jeg omgangssyken, og da jeg våknet lørdag morgen var jeg skikkelig uggen i kroppen. Jeg ville så gjerne delta likevel, og jeg bestemte meg for å delta til tross for at jeg hadde vært syk døgnet i forkant. Målet var jo "bare" å komme meg gjennom løypen og få en erfaring av hva halvmaraton dreier seg om.

Jeg klarte ikke å få ned noe mat før jeg skulle av gårde. Jeg møtte opp på Fana stadion, hentet startnummeret mitt og klarte å presse ned en banan, og plutselig var det klar for start. Jeg la meg på en rolig fart på 9,5 km og klarte å holde det tempoet mer eller mindre hele veien. Det var superglatt i løypa, men stemningen var helt topp. Jeg elsker når deltakerne heier hverandre frem!

Det var skikkelig vondt å løpe de første 7 km, men fra der og til 15 km hadde jeg skikkelig god flyt.

Jeg følte meg sterk... Og glad. Endelig realiserte jeg drømmen min om å løpe halvmaraton, og det gikk bedre enn jeg hadde sett for meg. På 17 km begynte jeg å bli sliten. Da ble jeg pushet godt av mann og barn som stod langs løypen og heiet. Jeg satt opp farten og løp hele veien inn til mål.



Jeg fikk premien min og resten av dagen lå jeg på sofan med syke magekramper.

Jeg fullførte på 2 timer og 19 min. Ingen superfart, men jeg er absolutt fornøyd med tiden. Jeg løp jo tross alt uten langløpetrening og med omgangssyken. Slå den du. Neste halvmaraton er om tre uker. Jeg håper på å komme under 2.15 da.... Målet innen halvmaraton i juli er å løpe på 2 timer. Meeen jeg skal også øve på å ikke bry meg så mye om tidene; det viktigste er tross alt å delta med GLEDE :-D

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vil DU være med meg på løpetrening?  Jeg arrangerer nye løpekurs ved Tveitevannet/ Sletten mandag 16 februar kl. 18.00. Det blir det trening en mandag i uken over 4 uker. Det blir 5 løpetreninger med fokus på løpsteknikk og ulike teknikkdriller som hjelper deg mot å løpe mer økonomisk. Det blir også trening i form av ulike typer intervaller og skadeforebyggende styrkeøvelser. Kurset passer for deg som ønsker å bli bedre til å løpe, enten om målet er å løpe sammenhengende i 15 min, eller gjennomføre løp som f.eks Bergen city marathon

 

#utetrening #løpekurs #løpekursbergen #halvmaraton "maratonkarusellen

TRENING I FRISK LUFT

Beklager igjen for tidenes slappeste bloggoppdatering. Jeg er overrasket (og takknemlig) for at det er så mange som fortsatt er innom her. Jeg håper jeg skal klare å få inn flere innlegg i tiden fremover!

Dagene bare flyr av gårde, og det er ikke mye dødtid for tiden med en superaktiv gutt på 15 mnd i heimen, egen bedrift, trening mot halv ironman og sosiale sammenkomster. Jeg legger meg hver kveld og ønsker at døgnet hadde flere timer. Jeg har det bra med å være travel altså; det blir bare mindre tid til blogging. Jeg er imidlertid veldig aktiv på instagram, så følg meg gjerne. Dere finner meg under "christinelystrup".


Siden sist har jeg vært i Oslo på NIH Fitness convention

Der var jeg på mange løpekurs, kurs i kroppsvektsøvelser og div. gode forelesninger. Nå har jeg supermasse inspirasjon til nye treningsopplegg. Deltakerne har jammen noe å glede seg til i tiden fremover :-) Jeg møtte også fantastiske PT_Monica fra instagram. Hun jobber også som ute PT, så vi hadde utrolig mye å snakke om. Monica er en fantastisk dame, og jeg føler meg superheldig som har fått blitt kjent med henne via instagram og i virkeligheten.

Jeg møtte også Janne (www.treningsbobla.blogg.no) på kafe i Oslo, og der var utrolig hyggelig å endelig få møte henne. Jeg fikk en haug med gode tips til halv ironman!


Noen av de flotte deltakerne på baby bootcamp

Nå jobber jeg 100% for meg selv i min egen bedrift med utendørs personlig trening, kostholdsveiledning og coaching, Jeg har flere utendørs personlig trening kunder og jeg har startet en hel haug med nye kurs. Kanskje finner du noe som passer deg?

Baby bootcamp ved Tveitavannet, onsdag 26 november kl. 11.00. 8 treninger
Bootcamp på Natlandsfjell mandag 1 desember kl. 19.15. 8 treninger+ 1 bonusøkt
Løpegruppe ved Skansemyren, onsdag 3 desember kl. 19.15. 4 treninger
Treningsgruppe for gravide ved Tveitevannet torsdag 27 november kl. 18.30. 4 treninger
Bootcamp for menn, ta kontakt for dato

Personlig trening ute i naturen, en-til-en eller sammen med en venn. Ta kontakt for timeavtale

Les mer på www.christinestrening.com

Jeg har fått en del spørsmål om hvor langt man kan komme med å trene utendørs.

Jeg er overbevist om at man kan trene det aller meste ved hjelp av egen kroppsvekt, elementer i naturen og enkle hjelpemidler som strikk, PT tau og sandsekker. Det er dette jeg bruker i alle gruppetreningene mine. Jeg er ikke medlem på noe senter selv, og jeg har kun trent utendørs siden april. Jeg testet maksen min i knebøy for en uke siden, og da persa jeg jaggu meg med 85 kg. Og jeg tok 5 repetisjoner med 70 kg i dype knebøy. Jeg er også myyye sterkere i kroppsvektsøvelser som push ups, dips og diverse. Jeg skal bare trene utendørs mot sommeren også; følg meg og se resultatene :-)



Mine treningsmål mot sommeren 2015:

  • Gjennomføre halvmaraton i Bergen i april
  • Delta på Skjærgårdsrittet (9 mil på sykkel) under 3 timer
  • Delta på Råskinnet i Oslo i mai
  • Perse MYE på Auklandshamn sprint triatlon i juni
  • Gjennomføre halv iron man i juli
  • Perse MYE på Os triatlon i august

 

Sjit, for et treningsår 2015 blir for min del!
Sleng deg på da vel



Og til slutt: sjekk den fine vesten jeg fikk i gave fra flotte Sandra bak den nettsiden www.breakingthehabit.no. Sjekk ut siden deres; de har så mye fint <3

 

#babybootcamp #babybootcampbergen #bootcampbergen

 

TRENING FOR GRAVIDE

Jeg har akkurat kommet hjem fra utendørs gruppetrening
i frisk høstluft sammen med gravide



Jeg blir så inspirert når folk kommer seg på trening til tross for at dørstokkmilen av ulike grunner er blitt litt lang. Graviditet er for mange en slik dørstokkmil. Noen er redde for at trening skal skade barnet, mens andre synes det er vanskelig å komme seg på trening etter at arbeidsdagen er over. Det går fint an å trene mens man er gravid så lenge man kjenner etter på kroppen. Graviditeten er ikke tiden for å sette nye rekorder på treningsfronten, men det er absolutt positivt for både mor og barn med aktivitet. Trening bidrar til at graviditeten går lettere, og det kan hjelpe på fødselsarbeidet.

De flotte "mums to be" i tirsdagsgruppen er noen skikkelig tøffinger. Det er jammen ikke bare, bare å komme seg på trening mot slutten av siste trimester, men likevel stiller de til hver trening med friskt mot klare for å gi alt. Slikt inspirerer i alle fall meg!

 

Jeg har hatt godteristreik siden i sommer.

Og med godteri mener jeg vanlig sukkergodis (eller kaker) fulle av sukker og herdet fett. Sunnere alternativer er veldig  lov i helgen, og jeg har fått totalt dilla på sunnere Bountysjokolade. Oppskriften fant jeg i denne månedens utgave av Kamille Puls (et veldig bra blad for øvrig). Prøv dem gjerne. Oppskriften er ganske stor, jeg pleier å halvere den.

12- 15 Bounty sjokolader:

  • I boks kokosmelk
  • 2 ss kaldpresset kokosolje
  • 250 g kokosmasse
  • 150 g mørk sjokolade
    (jeg bruker 87% kakao)
  • 1 ts vaniljepulver

Velg kokosmelk som har skilt seg (de boksene som ikke lager lyd når du rister på de)- Ha den tykke kokosmelk kremen i en kjele sammen med kokosolje og vanilje. Smelt og rør sammen. Tilsett kokosmasse og rør godt om. Tilsett litt kokosvann dersom røren blir veldig tykk. Dekk en form med plastfolie og trykk massen godt ned i formen. La den ligge i frysen i 2 timer. Smelt sjokolade, skjær kokosmassen i ønsket store biter og dypp i sjokoladen. Legg på matpapir og la de stivne i kjøleskap.



Nå skal jeg krype til køys. Det blir en travel dag i morgen med PT timer og to baby bootcamper. skal jeg rekke både egentrening og familietid må jeg tidlig ut av huset og få unnagjort alle gjøremålene slik at jeg kan slappe av hjemme mellom utetreningene og PT timer. Jeg gleder meg til en ny, sporty dag

Jeg ønsker dere alle en sprek uke.

 

 

NY UKE, NYE MULIGHETER

HURRA så glad jeg er
Kosthodsveileder eksamen ble bestått med god margin.

Nå kan jeg endelig pustet lettet ut, og stresse litt ned i hverdagen. Nå får jeg mer tid både til familie, trening og jobb. Jeg har nettopp fått jobb som personlig trener på privat treningssenteret Fit Factory i Bergen. En super kombinasjon med at jeg jobber for meg selv med utendørs personlig trening.

Bestått eksamen ble feiret med en lang løpetur på Fløyen. Faktisk så løp jeg sammenhengende i 1 time og 20 min, og akkurat det er jeg rimelig stolt over. Løpeformen kommer seg fra uke til uke. Jeg har slitt med løperkne og jumpers knee når jeg har trappet opp løpingen tidligere, men etter at jeg begynte med nåbehandling har kroppen fungert så bra. Jeg har nesten ikke vondt noen steder (med unntak av rett etter behandling, da karer jeg verken å gå eller kjøre bil på noen timer) og løpingen går stadig bedre.

Om 2 uker skal jeg på løpekurs. Jeg gleder meg til å lære mer!

Jeg har også begynt på triathon crawl kurs.

Jeg tror det må være en av årets beste investeringer. Jeg lærer noe nytt hver uke, og det har gått opp mange lys de siste to ukene. Digg å få rettet opp feil, og få nyttige tips til hva jeg skal trene på videre. Nå er teknikken mye bedre, og målet fremover må være å kunne svømme lengre strekk uten pauser.


Sponsede produkter fra www.soalive.no

Jeg har pakket sømmebagen, og jeg har med meg mange godsaker fra nettbutikken So alive. Økologisk dusjsåpe, shampoo, balsam, deodorant og ansiktskrem uten parabener og andre kjemikalier. Mine favoritter er dusjsåpen og deodoranten. Det er ikke lett å finne deodoranter med naturlige ingredienser som oppfyller kravene mine for en god deodorant, men denne er absolutt verd en test. Sjekk ut nettsiden, de har så mye bra innen kosmetikk for store og små, og supermat som jeg har blitt helt hekta på.

Ukens treningsplan:

Mandag: Crawlkurs, 1 time
Tirsdag: Sykkelintervaler og styrke
Onsdag: Fri
Torsdag: Løpe intervaller, Svømme og styrke
Fredag: Langtur sykkel
Lørdag: Fri
Søndag: Langtur løping og styrke

TRAVLE TIDER

De siste tre månedene
har vært de travleste månedene i hele mitt liv.


Fantastisk thermal compression tights fra 2xu

Av og til lurer jeg på hvorfor jeg slenger meg på så mange prosjekter på en gang.

Jeg har ikke sovet på ett helt år, og så går jeg i gang med flere intensivstudier på rappen med skole hver dag fra kl. 8 til kl. 17/18 med eksamener i fleng. Samtidig starter jeg egen business og flere prosjekter som jeg bruker mye tid på å gjøre gode. Jeg ser den fine ettåringen min altfor lite, jeg får ikke holdt huset rent & pent og jeg får ikke laget måltider til familien som ser bra ut og som smaker spennende. Treningen går det sånn halvveis med. Jeg har faktisk fått til fra 4-6 økter per uke men kvaliteten på øktene kunne vært bedre. Jeg skal virkelig ikke legge skjul på at det skal bli en lettelse å få unnagjort de siste eksamenene på søndag og til jeg får mer tid til å gjøre det jeg savner.

LIKEVEL, alt stresset har vært verd alt sammen.

Jeg er jo utdannet sosionom og har studert master i samfunnsarbeid med fokus på utendørstrening i grupper, og nå har jeg endelig den formelle utdanningen som personlig trener og kostholdsveileder i boks. Når jeg ser på resultatene av alt strevet så har jeg faktisk klart å gjennomføre en av mine største drømmer med å starte for meg selv og jobbe med trening, og jeg er så utrolig takknemlig for at ting går min vei.

Jeg jobber for det meste som personlig trener utendørs, i regi av mitt eget enkeltmannsforetak. Jeg har egne baby bootcampgrupper, treningsgrupper for gravide, bootcampgrupper, løpegrupper, personlig trening utendørs for privatpersoner, venner og grupper... Og jeg ELSKER det jeg gjør. Jeg er supertakknemlig for at jeg får spre treningsglede og hjelpe herlige mennesker med å få gode treningsresultater. Jeg lever drømmen min, og jeg er så takknemlig for alt det spennende jeg får oppleve. Jeg GLEDER meg til fortsettelsen; dette skal bare bli bedre!

... Så her er grunnen til manglende liv her på bloggen i sommer. Jeg blir aktiv igjen etter eksamen på mandag. Da skal dere får oppdatering på treningen mot halvironman i Haugesund. Jeg løper tre ganger i uken, svømmer to og sykler to og jeg digger treningsplanen min. Jeg gleder meg til å fortelle!

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg har ledig plass i baby bootcampgruppen ved Tveitavannet onsdager kl. 11.00 og i treningsgruppen for gravide ved Tveitavannet tirsdager kl. 20.00. Jeg har også startet bootcamp på Natlandsfjell med klippekortsystem. I tillegg har jeg ledig kapasitet på utendørs personlig trening, og personlig trening inne på privat treningssenteret Fit Factory. Kontakt meg gjerne på christinelystrup@gmail.com

DOBBEL TRENINGSØKT

Oh, what a day!



Jeg startet dagen med morgenintervaller og styrketrening på Fløyen sammen med en PT kunde.

Jeg elsker å ha PT timer ute i naturen, og jeg skulle ønske at flere visste om alle mulighetene naturens eget gym innehar! Ta kontakt om du ønsker utendørs personlig trening sammen med meg; enten alene eller sammen med en venn. Jeg lover en super treningsøkt med høy puls, svette og treningsGLEDE!


Fra Os triathlon i helgen

Etter jobb stakk jeg ned i svømmehallen

Alle svømmebergenserne hadde tydeligvis bestemt seg for å nyte solstrålene i dag (et lurt valg for øvrig), for i bassenget var det bare meg og to til. Perfekt med god plass til å boltre seg i vannet. Jeg startet med 450 m oppvarming, litt teknikkdrill og lek i vannet, to omganger av 6x25 meter intervaller, 10 min brystsvømming og litt crawl på slutten. På forrige svømmeøkt følte jeg meg superflink, men i dag følte jeg meg som en skiftenøkkel med armer og bein til alle kanter. Jeg MÅ få skjerpet teknikken før halv ironman neste sommer, jeg tror det er på tide å stille på svømmetrening i Bergen triathlon klubb og eventuelt skaffe meg en svømme PT


En fin kafètur i Skostredet etter svømming

Vel hjemme var det lunsj med gutta.

Jeg elsker at mannen min har permisjon mens jeg kan styre dagene mine som jeg vil. Det blir en god del kvalitetstid sammen, og vi kan bytte mer på å passe på småen (han sover fortsatt ikke særlig mye om natten. Vil dette noen ende ta?). Etter en god hvil og mat i kroppen la vi ut på en løpetur sammen. Vi elsker løpevognen alle tre, og det er så fint å trene sammen. Denne er et must i løpet av året som kommer. Det blir mange sykkel- og løpeøkter fremover. Mannen skal sykle Trondheim- Oslo og jeg skal som sagt delta på Halv ironman. Vi får håpe at Ola trives å være med på trening i fremtiden også ;-)



Som jeg elsker dager som dette

 

#3atlet #triathlon #trening #personligtrener #pt #baby #mamma

BABY BOOTCAMP og SYKKELINTERVALLER

I dag var det første trening med høstens baby bootcamp gruppe.
For en fin gjeng med mammaer og babyer



Jeg føler meg så heldig som får jobbe med så mange forskjellige mennesker, grupper og prosjekter. Jeg elsker å jobbe som personlig trener og jeg gleder meg til en spennende høst og vinter.


Pimp my ride; jeg har fått ROSA styretape.

På vei hjem fra jobb i dag dro jeg til med sykkelintervaller på en fin og flat vei ved slottet på Gamlehaugen. Hurra, så gøy det er å sykle fort på flaten. Jeg føler meg som selve supermann der jeg flyr bortover veien i 35 km/t. Sett bort fra stive lår, høy puls og at supermann sikker hadde syklet mye fortere. Heldigvis er det følelsen som tells. Det ble 6 intervaller på 6 minutter, og jeg sleit med å komme meg opp alle bakkene på veien hjem.



Vel hjemme var det dags for en smoothie med gode næringstoffer før jeg hoppet i dusjen.

Antioxidant smoothie
oppskrift fra www.soalive.no.

1 ss antioxidant mix
100 g frosne bringebær
100 g frosne jordbær
1 dl eplejuice
2 dl melk/ havremelk/ rismelk
1/2 banan
1 ss hemp olje (jeg brute Udos Choice)

Mix i blender i ca 60 sek og nyyyyt


Ett lite tips; sjekk ut nettsiden www.soalive.no- en fantastisk nettbutikk med naturlige hudpleieprodukter for både liten og stor, supermat og snacks som kroppen blir glad av. Jeg elsker pulverne som kan brukes i smoothies og sjokoladene du får kjøpt der, spesielt sjokoladedekte goldenberries og kaffebønner.

 

#sykkel #intervaller #trening #personligtrening #babybootcamp #supermat #treningsmat #smoothie #oppskrift

OS TRIATHLON

HURRA
Da er enda et triathlon gjennomført


Sponset 2XU tights

Jeg var veldig usikker forrige uke på om jeg skulle delta.

På grunn av intensivstudie i sommer har jeg ikke fått trent særlig mye kondisjon, så jeg følte meg ikke klar for å svømme-sykle-løpe. Men så klarer jeg ikke trekke meg heller når alt kommer til alt. Jeg var jo påmeldt, og jeg tenker at jo mer erfaring jeg har før ironman 70,3 neste sommer, jo bedre er det. Så jeg stilte med godt mot, og en tanke om at jeg kom til å komme aller sist i mål.


Klare ved start til svømmeetappen

Jeg er imponert over arrangementet på Os triathlon. Superbra stemning og det var rom for både de som var erfarne og helt nybegynnere. Det var en egen konkurranseklasse som startet kl. 10.00. Vi mosjonister satte i gang to timer senere.


No pain, no gain

Svømmedelen gikk omtrent som sist.

Crawlen min kommer seg veldig innendørs, og når jeg svømmer alene ute. Men på løp med mange andre deltakere, kaos i vannet og armer og ben over alt så glemmer jeg liksom alt jeg har lært. Jeg startet med brystsvømming i dårlig stil, og jeg kavde veldig i vannet i starten. Gulpet i meg litt for mye vann. Rett før halvveis ville jeg prøve meg på crawl, men da tok jeg igjen ale foran meg. Jeg prøvde å svømme forbi men jeg var helt innelåst på alle kanter. Utrolig irriterende. Jeg kavet meg i land etter 750 meter på 17 min, 1,5 min raskere enn sist. Auch, det var vondt i magen.


Jeg knotet litt i skiftesonen (jeg brukte 2,20 min); jeg var skikkelig pumpa i kroppen, og det var ikke bare, bare å skifte med høy puls. Jeg styrte med å få på meg ullsokkene, men sokker MÅ jeg bare ha. Jeg løp opp bakken med sykkelen under armen. Jeg kastet opp en del vann mens jeg syklet (skal ikke tape noe unødvendig tid her nei) etter 2-3 km, så ble magen bedre. En rimelig kupert sykkeletappe på 20 km ble unnagjort på 48 min.

Skiftesonen til løpedelen gikk bedre (brukte 1,16 min), men overgangen fa sykkel til løp var uvant denne gangen også. Beina vil liksom ikke fremover, og jeg løper som en snegle. Dessuten vrengte magen seg igjen. Jeg vekslet mellom å gå og løpe, og jeg kom meg i mål på 35 min... Og jeg ble langt i fra siste mann i mål!


Sliiiiten jente i mål

Jeg er veldig glad jeg stilte. Rett etter at jeg kom i mål tenkte jeg "dette gjør jeg aldri igjen", men 10 min senere begynte jeg å planlegge hva jeg kan gjøre annerledes på ironman og neste års løp. Jeg liker så godt stemningen; deltakerne heier på hverandre når man løper forbi hverandre, og heier hverandre i mål. Dessuten er det gøy å gjennomføre noe som er så tungt... Enda bedre er det at jeg har ett så stort forbedringspotensiale; dette kan bare gå en vei!

Jeg gleder meg veldig til treningsåret som kommer. Akkurat nå er jeg inne i en oppkjøringsperiode med gradvis opptrapping av treningsmengde med intervaller og langturer. Jeg gleder meg til fremgang og mange flere løp og perser!

 

#3atlet #ostriathlon #triathlon #triatlon #svømming #løping #sykling #trening

 

LØPETUR MED NY LØPEVOGN

Ola fikk seg kombinert sykkel- og løpevogn til bursdagen sin.

Tidligere har vi løpt og gått fjellturer med en tung Emmaljunga barnevogn, og det er som å dytte på et helt lite fjell. Med en god løpevogn blir det lettere å ta Ola med på løpeturer, noe som er et must når jeg skal trene mot iron man! Dessuten elsker han å sitte i vognen; god fart og god utsikt er tydeligvis ikke feil :-)


Sponset løpejakke og tights fra 2XU

I går løp vi en rolig tur rundt Tveitavannet og Fantoft.

I dag blir det hvile, for i morgen venter Os triathlon. Jeg blir garantert sist i mål. På grunn av sykdom og intensivstudier har jeg ikke fått trent særlig kondisjon på 3 måneder! Jeg skal ærlig si at jeg har lekt med tanken på å trekke meg. Men så har jeg kommet frem til at det er gøy å bare delta, og noen må jo komme sist. Jeg kan ta på meg æren denne gangen også :-) Jeg håper all styrketreningen gir futt i beina mine likevel, og at jeg kommer meg levende i mål.



En ny sponsorpakke fra 2xu dumpet ned i postkassen min. Heldige meg altså. Jeg fikk en god løpejakke, thermal compression tights til kalde høstdager og kompresjonsokker.

 

#baby #mamma #treningmedbaby #løpetur #personligtrener #triathlon #2xu

2XU ER TOPP

Jeg er så heldig at jeg har fått 2xu
som sponsor til mitt første triathlon.

Heldige meg fikk sponset både trisuit, svømmehette, svømmebriller og kompresjonstights i forkant av løpet. I tillegg fikk jeg våtdrakt til en god pris.

Av våtdrakt valgte jeg modellen M:1

M:1 er den mest allsidige drakten til 2xu. Den egner seg både til brystsvømming, crawl og andre vannaktiviteter. Jeg valgte denne drakten ettersom jeg ikke visste om jeg kom til å kicke på triathlon. Denne kan jeg også bruke til paddle board (jeg skal skaffe meg et slikt, eller en kajakk før neste lange seilferie. Jeg blir nemlig så rastløs etter noen dager i båt). Nå har jeg ikke så mye å sammenligne våtdrakten med; jeg har bare brukt våtdrakt til rafting og slike ting tidligere, men jeg er veldig fornøyd med drakten til svømming. Jeg fløyt godt og følte at jeg hadde god bevegelighet da jeg svømte. Jeg kommer til å bruke den mye i sommer; jeg har nemlig masse å gå på når det gjelder utesvømming, og jeg har bare 2 mnd å øve på før neste løp. Så gjenstår det å se om jeg må oppgradere før halv ironman i Haugesund neste år!

2xu race svømmebriller

Disse er jeg superfornøyd med. De har et ganske mørkt glass, de slipper ikke inn en dråpe med vann og de dugger ikke. Disse er min favoritt av svømmebriller så langt!

2xu trisuit

Jeg var veldig spent på om jeg ville tørre å bruke drakten; makan til et tettsittende (dog superpraktisk) plagg! Trisuit er shorts og singlet i ett, den har en supertynn sykkelpute inni som man også kan løpe med, og stoffet er så tynt at det tørker med en gang. Helt genialt. Da løpsdagen kom kastet jeg alle hemninger og kjørte videre i drakten; med en sykkelgenser over til sykkeldelen (vi leker ikke frysepinn) og uten genser på løpedelen, og jeg er veldig glad for den avgjørelsen. Jeg tørket opp på null komma niks og den var kjempebehagelig på.

Vi fikk utdelt svømmehette på løpet som vi måtte bruke, men jeg er veldig fornøyd med 2xu badehetten også. Og den klassiske kompresjonstightsen som jeg har ønsket meg i årevis. Jeg er 177 cm høy og har lange bein, så den er litt kort til meg. Jeg har hørt rykter om at de har kommet med en modell som er for oss langbeiner, så den må testes i fremtiden.

Jeg er supertakknemlig som har fått 2xu som sponsor;
Jeg er så utrolig fornøyd med alt jeg fikk, og jeg føler meg som verdens heldigste jente!

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
*Sponset innlegg

BIG, HAIRY GOALS

Årh, jeg er hekta
... på triathlon


Jeg synes måten å trene på er helt fantastisk; det er så variert, og det inkluderer både svømming, sykling, løping og styrke. Jeg har endelig funnet min lidenskap innen treningsverden. Ikke at den har manglet tidligere altså. Jeg har alltid likt å gå turer i fjellet, løpe, sykle og spesielt trene tung styrke. Men jeg har alltid trent ut fra dagslyst, og har ikke trent målrettet mot en ting tidligere. I alle fall ikke mot noe som ikke innebærer forming av kroppen. Nå trener jeg fordi jeg ønsker å bli bedre, dessuten blir jeg ikke så lett skadet når jeg trener så variert.

Flere løp må settes på listen
Og nå har jeg satt meg noen hårete mål for 2014/ 2015.


Meg helt nede til venstre ved siden av "Head mannen" i 2xu våtdrakt

De minste målene er ganske geie; I slutten av august skal jeg gjennomføre Os triathlon, og perse fra forrige løp. Jeg håper jeg klarer å gjennomføre treningsplanen i sommer; jeg skal nemlig ta PT-utdanning via SAFE education i løpet av juli og august. Det blir undervisning nesten hver dag fra kl. 09.00 til kl. 18.00 eller 19.00 hver dag. I tillegg skal jeg lese, og være med verdens beste lille gutt (uff, så jeg kommer til å savne han!), så treningen får jeg ta så langt det lar seg gjøre. I løpet av høsten blir det noen små løp; Aibelsprinten på 5 km i Haugesund sammen med lillesøs. I følge henne er Aibelsprinten det løpet med flest premier; og vi liker premier :-) Jeg må jo også løpe Djupadalten på 10 km i Haugesund i oktober; det er fast på planen. I mai skal jeg perse heftig på Skjærgårdsrittet, og da er planen å henge med feltet jeg har valgt meg ut hele veien inn.




Og så det store, skumle målet. I juli 2015 skal jeg gjennomføre Ironman 70,3 i Haugesund innen cut-off tiden som er på 8,5 timer. Dette har vært drømmen i flere år, og jeg har sagt at jeg skal delta... en dag. Men så snakket jeg med Janne, og hun sa noe som "neste år er det din tur". Jeg tenkte "ha, ha", men det tok ikke lange tiden før jeg lekte mer med tanken sånn helt på ordentlig. Hvorfor ikke? Jeg skal vel klare å gjennomføre etter ett år med målrettet trening...!? Jeg snakket med Janne igjen og spurte om hun virkelig mente det kunne la seg gjøre, og ja, det mente hun. Så snakket jeg med mannen min. "Er det greit at 2014/ 2015 blir mitt treningsår?" Og jo, det skulle gå greit.

Jeg gleder meg! ... og jeg gruer meg.

Det er en del hindre som må overvinnes her. Dette er virkelig utenfor komfortsonen til en styrkejente som meg. Treningskunnskapen min ligger innen styrke, teknikk, forming av kropp og skadeforebyggende trening. Jeg skal innrømme at jeg ikke kan like mye om kondisjonstrening; enda.

Svømme 1900 meter? Jeg har en skikkelig lang vei når det gjelder å få crawlen til å sitte inne, og ikke minst- klare å crawle ute. Jeg skal melde meg inn i Bergen triathlon klubb, og håpe på at jeg får noen gode råd der. Sykle 90 km? Jeg har jo syklet hele Norge på langs, så det må da kunne la seg gjennomføre med en god dose trening. På Norge på langs syklet jeg riktignok ikke på tid, men jeg hadde dagsetapper på 90-140 km hver dag med 30 kg baggasje i 27 dager, så da skal jeg klare å trene meg til å sykle 90 km på tid også! Jeg håper i alle fall det :-) Løpe 21 km? Dette er det største bøygen for min del. Jeg blir så lett skadet av  løpe, og jeg får løpekne med en gang jeg trener på å løpe over 10 km. Her trengs det langsom tilvenning, og systematisk trening.

Da gjelder det å lage seg en god opptrappings-treningsplan, og holde seg skadefri.
Har du noen gode råd jeg kan ta med meg?

... Så håper jeg at vi får sovebaby snart, slik at restitusjonen blir bra!


#triatlon #trening #ironman #pt #3atlet

MITT FØRSTE TRIATLON

I freakin' did it
Jeg har fullført mitt første triathlon og jeg er hekta!

Som sagt så har jeg ikke akurat fått til en drømmeoppkjøring med 3,5 ukers sykdom og treningsfri i hele 4 uker. Heldigvis ble jeg i bedre form i løpet av torsdagen og fredagen, og da jeg våknet i dag tidlig var det bare hosten som satt igjen. Jeg sov faktisk veldig godt i natt, men da jeg stod opp satt nervene i hele kroppen. De varte hele veien til Auklandshamn. Det første som møtte meg der var en flokk med spreke mannfolk med de kuleste syklene og de tøffeste draktene. Jeg følte meg ikke så høy i hatten da jeg karret meg ut av bilen med hybridsykkelen min bakpå (jeg rakk ikke å bli trygg på racersykkelen pga sykdom før løpet).


Rimelig full i nerver


Jeg kom i snakk med mange hyggelige deltakere, og vips så var det tid for å sykle samlet ned til vannet og startområdet. I det jeg satte meg på sykkelen forsvant alle nervene. Endelig var det min tur til å bli triatlet, og sette liv i drømmen min fra tenårene. 

 
1. Ankomst til startområdet 2. Klar i sponsorvåtdrakten fra 2xu 3. På med tidtakerbriikken, som måtte av igjen; jeg fikk et fint hint om at den ikke var vanntett 4. Skifting 5. Verdens fineste heiagjeng


Jeg fikk på meg 2xu våtdrakten, og jeg linet alt av sykkelutstyr til neste etappe. Så var det å kjenne på badetemperaturen som var behagelige 17 grader, og fylle våtdrakten med vann. Det er første gang jeg har svømt med våtdrakt, og jeg fløyt som en kork! Det var en ny og positiv opplevelse :-) Jeg snakket med alle rundt meg, og stemningen var så utrolig god. Plutselig var det nedtelling, og det var dags for å svømme for livet!



Jeg hadde heldigvis snakket med Janne (treningsbobla.blogg.no) på forhånd, og fått flere gode tips. Det ene var å plassere seg på siden, helt til venstre. På den måten slapp jeg unna alle armer og bein fra alle som ønsket å komme først frem. Jeg svømte noen tak før jeg oppdage at jeg ikke pustet, iallefall ikke nesten; jeg hyperventilerte nesten. Jeg fokuserte på å finne rytme i pusten og bare starte med å svømme rolig bryst. Jeg svømte rolig helt frem til første bøye før jeg satte opp farten... Men jeg svømte bryst hele veien. Og jeg som har terpet så masse teknikk i bassenget de siste 6 mnd. Alt sammen fløy fra hodet mitt i det jeg gikk ut i vannet. Her har jeg jammen noe å øve på. 

750 meter ble tilbakelagt på under 20 min. Raskere enn antatt 



Jeg brukte en del tid i skiftesonen, men kom meg av gårde på sykkelen. Jeg slukte en del vann i svømmeetappen, og det kjentes godt i magen. Men jeg fikk fart på beina og første halvdel av sykkeltrasseen gikk rimelig greit unna. Så kom bakkejaget. Det gikk opp og ned, opp og ned og det kjentes i beina. Men jeg gravde dypt og fokuserte på å holde beina i gang. De siste 3 km kjente jeg samme krampe fra Skjærgårdsrittet melde seg i begge lår, men langt fra så ille som sist, så jeg kjørte på helt inn til skiftesonen. 

Sykkeltrasseen på 26 km ble tilbakelagt på 60 min.


I skiftesonen til løpeetappen. 


I det jeg gikk av sykkelen kjente jeg hvor stive beina mine faktisk var. Jeg tok en slurk av sportsgel (ÆSJ!!!) og satt i gang med siste etappe. Etter bare 10 meter kom krampen i lårene for fult, og det var nesten umulig å løpe. Jeg gikk for det meste, men løp litt mellom krampene. 

Løpeetappen ble tidenes treigeste 5 km, på hele 40 min!!!


Fornøyd i mål, med kramper i begge lår. Sponsortrisuit fra 2xu


Jeg må være verdens gladeste triatlet. 

Jeg synes det var supergøy, og jeg er hekta. Dette skal jeg gjøre masse mer, og nå har jeg jammen gode muligheter til å perse neste gang. Oppkjøringen var langt fra optimal etter sykdom og jeg fullførte med en form som var sånn halvveis. Jeg er så stolt over at jeg deltok likevel, og fullførte.

Nå gleder jeg meg til 31 august; da står Os triathlon for døren. 


#3atlet #triatlon #trening #auklandshamntriathlon #2xu

 

TO DAGER TIL TRIATHLON

Det er to dager til mitt første triathlon
... Og jeg hoster fortsatt som en gammel røyker!

Jeg har ligget flatt ut med snørr, vond hals og en helt sinnsyk hoste i over tre uker. Jeg var så sikker på at jeg skulle bli frisk til lørdag, men jeg begynner å bli litt skeptisk. Det er to dager igjen til startskuddet går. Kroppen føles bedre men jeg sliter fortsatt med pusten og hostekuler som ikke ligner grisen. Jeg har en baby som fortsatt ikke sover om natten og jeg har ikke trent på 4 uker. Jeg skal ikke skryte av at kroppen føles klar til å svømme 750 meter, sykle 26 km og løpe 5 km om bare to dager.


Sommerdager på terassen. Jeg hiver innpå meg masse frukt og grønt!
Christinelystrup/ christinestrening på instagram


Men så er spørsmålet; dersom jeg blir litt bedre, skal jeg stille likevel? Legen min sa at "det er jo bare et løp og det kommer mange flere i tiden fremover". HVA, bare et løp du liksom. Dette har vært drømmen min siden jeg var tenåring, og det har vært planen i tre år. Endelig er løpet her og så har jeg bare fått til litt lapskaustrening, oppkjøring med 4 ukers sykdom og lite søvn, og fortsatt en laber form. Men samtidig så tenker jeg "skal jeg bare stille med mål om å gjennomføre?" Da har jeg jo i alle fall testet hva triathlon går ut på, og jeg stiller mer klar til Os triathlon i august. Men på den andre siden er det ikke gøy å pushe seg selv fysisk i 2-3 timer når kroppen ikke vil samarbeide.

Arg, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Lysten sier en ting, fornuften en annen. Jeg har en ettermiddag og en dag igjen på meg, så må avgjørelsen tas. Jeg venter på et mirakel, og krysser alt jeg har; jeg har å ubeskrivelig lyst, og blir så skuffa om det ikke går!

 

MITT FØRSTE SYKKELRITT

Da har jeg gjennomfør mitt første sykkelritt
Og jeg syntes det var kjempegøy!

Jeg var litt usikker på hvordan det kom til å gå, for jeg har ikke syklet mer enn 3- 4 ganger etter at jeg ble gravid. Men jeg MÅ få noen mil i beina på sykkel før mitt neste løp, og da var jo Skjærgårdsrittet en super anledning. De siste dagene har jeg brukt på "restitusjonstrening" og spise sunn og god mat som gjør kroppen min glad. Bare sjekk gårsdagens middag da, rene luksusen!



Tapas- kjæreste- middag

Alt er hjemmelaget a la Christine. Aioli, pesto, bacon dadler, mørkegrønn salat med dressing, parmaskinke, egg, røkelaks, melon, druer, marinerte oliven og guacamole. Som vi koste oss!

 

Jeg har lest at rødbete juice skal bidra til at man presterer bra fysisk, og juicen har blitt populær innen sportsernæring. Flere studier har konkludert med at rødbetejuice bedrer arbeidsøkonomien, og at man ved et gitt oksygenopptak kan løpe fortere eller holde på lenger. Jeg følte meg i alle fall supersunn da jeg helte i meg et glass med knall-lilla juice, og jeg kjente med en gang at jeg ble like sterk som supermann. Dette må bare bli mitt hemmelige (kanskje ikke så hemmelig lengre) eliksir før løp i tiden fremover ;-)



Klare for start

I dag stod vi opp til overskyet vær og 8 grader. Jeg dro på meg kort sykkelshorts, ullsokker, lang sykkelbukse utenpå, superundertøy (ganger to på overkroppen) og vindjakke. Vi stilte til start rett før klokken 9, og jeg kjente meg passe varm. Jeg skulle nok tatt av meg den lange sykkelbuksen allerede da, men plutselig var det start for vår pulje og da var det bare å finne seg en rygg å henge på. Jeg hang fint på i to mil sirka, og jeg følte meg lett og fin i kroppen. Så kom det en superbakke. Jeg var så varm at jeg så dobbelt, og farten sank i takt med at svetteperlene dukket opp. Vi stoppen, og jeg fikk tatt av meg et lag, og vips så var feltet borte. Mannen min er fin, han lånte bort ryggen sin (hele veien), og jeg slapp unna motvinden det meste av veien. Jeg tenkte positive tanker, og alt gikk bedre enn fryktet. Etter bare en time gnagde sulten i magen, og jeg spiste bananer og sunne, hjemmelagde godiskuler til den store gullmedaljen. Det hjalp på energinivået, og det holdt motet oppe helt til vi var kommet rett over 5 mil. Da begynte høyre arm og korsryggen å stivne. Egentlig ikke så rart ettersom jeg ikke har sittet på et sykkelsete på en evighet. Jeg beit tenna sammen, og etter enda en mil kom vi frem til drikkestasjonen. Der ble vi møtt av verdens fineste heiagjeng, bananer, rød saft og lovnader om at det bare var to mil igjen. Superkreftene kom tilbake, vi trødde på og jeg kunne lukte mållinjen. Etter enda en mil fikk jeg syke kramper i høyre lår, og det tok ikke mer enn noen sekunder før venstre lår fulgte etter. Vi slakte ned på farten, men krampene ga seg ikke. Vi kunne ikke gi oss nå, så jeg beit tenna sammen igjen og trødde på det jeg hadde igjen av krefter.



Vi kom i mål etter 85 km på sykkelsetet, på tiden 3.30.38.
... Ingen medalje ventet på oss. Hva skjer?

Jeg er veldig fornøyd med løpet. Vi fullførte uten feltet vårt (ok da, der er det mannen som skal ta æren) og ettersom jeg ikke har sykkeltrent på leeenge, eller hatt treningsøkter på lengre enn 1,5 time av gangen må jo tiden være ok. Og nå har jeg noe å perse på... Til neste år kanskje


Matpakken som ventet ved mållinjen.

Nå ligger jeg endelig som et slakt ut på sofaen.
... Det er ingen spøk å komme sliten hjem til en skjønnas som aldri sitter stille.

Nå skal det spises... Og soves

 

#sykkel #sykkelritt #skjærgårdsrittet #trening #mat #naturligmat #sunnmat

INTOLERANSE

Da har jeg fått svar på blodprøvene mine
... og jeg er intolerant mot mange av matvarene jeg mistenkte.



Matvarer som må ut av kostholdet mitt det neste året:

  • Eggehviter
  • Mandler
  • Bygg
  • Kumelk
  • Hvetemel
  • Kli
  • Durumhvete
  • Gluten
  • Ølgjær
  • Spelt
  • Ris
  • Paranøtter

 

Jeg fikk mest utslag på eggehviter og mandler. Oh my, som jeg kommer til å savne egg (hva er vel sunne pannekaker og vafler uten egg?) og tyrkisk yoghurt. Heldigvis fikk jeg oppskrift på kikertpannekaker uten egg, så da overlever jeg nok fint. Jeg lever allerede uten mange av de matvarene i hverdagen. Jeg bare gruer meg litt til besøk; jeg hater å være "vanskelig gjest". Men det positive er at ved å være streng med kostholdet fremover, og helt kutte matvarene jeg er intolerant mot, kan jeg antakelig spise det meste på listen igjen innen et år ved å introdusere matvarene sakte igjen når tiden er inne for det. Slik kan tarmen få sjanse til å bygge seg opp igjen, og bekjempe betennelsestilstanden i kroppen min. Det blir spennende å se hvordan kroppen min reagerer ved å kutte ut disse matvarene. Jeg krysser alt jeg har for at jeg blir god i magen igjen og får overskuddet tilbake. Jeg fikk også beskjed om at når magen stabiliserer seg kommer jeg mest sannsynlig til å gå ned en del i vekt i starten; de siste babykiloene skal av, og det blir digg!

Den strukturerte treningen min er tilbake til hverdagen igjen. Hurra!

Denne uken har jeg fått testet racer sykkelen min, hatt en god svømmeøkt med teknikkinput fra en dyktig svømmer jeg møtte på i svømmehallen, fått til en skifteøkt (å gå rett fra sykling og over til løping) og jeg har løpt meg til ny pers på 5 km løypen min. I tillegg har jeg fått sneket inn en styrkeøkt. Jeg må vel kunne si at denne uken har vært veldig bra treningsmessig. Ikke er jeg sliten i kroppen heller.

I morgen skal det hviles, for på søndag braker det løs med mitt første sykkelritt.

Det er tid for Skjærgårdsrittet på Sotra, med 85 km sykling. Jeg kommer til å bruke hybridsykkelen min, for jeg har ikke rukket å bli trygg på raceren enda. Vi har meldt oss på en pulje som skal sykle 28 km/t. Sjit, jeg kjenner melkesyren i lårene allerede.

 

17. MAI TRENING

Har dere hatt en fin 17. mai feiring?
Ola hadde sin første feiring, og han var så fin i bunad fra bestemoren sin


Dagens 17. mai frokost


Etter en fin dag med familiebesøk og feiring fikk mini og jeg besøk av svigers. De ville sitte barnevakt, og foreslo at jeg kunne sykle til mannens jobb, hente han der for så å sykle sammen hjem igjen. Mannen deltar på Bergen- Voss sykkelrittet hvert år, og han sykler til og fra jobb, 26 km, nesten hver dag hele året. Jeg har bare syklet to ganger etter at jeg ble gravid, og jeg har fryktet at sykkelkondisen min var temmelig dårlig. Men den var mye bedre enn fryktet. Og da jeg satt på sykkelsetet kjente jeg at jeg har savnet lange sykkelturer ute i naturen.


I superdigg sponsortights fra 2xu


Det er så vakkert i fjellveien.
Mannen min er heldig som får sykle her hver eneste dag.

På det siste strekket før leiligheten vår tok mannen min på seg PT rollen. Jeg fikk beskjed om å sykle så fort jeg kunne de siste kilometrene, og han pisket meg hele veien hjem. Oh my, vi snakker ekte syrefest i lårene. Utrolig deilig. Det jeg savner mest fra tiden før vi fikk barn er muligheten til å trene sammen med mannen min. Vi er et bra team som pusher hverandre, gir tilbakemelding på teknikk og koser oss maks på trening sammen. Jeg håper vi får trent mer sammen fremover, og at vi får til lange turer sammen igjen... En dag. 

Jeg skulle egentlig gå 7-fjellsturen på søndag, men etter all løpingen før havmaraton har jeg hatt vondt i knærne. De er på bedringens vei, men jeg tør ikke gå alle høydemetrene så tett før triathlonet mitt, så jeg har gitt bort startnummeret mitt. Mannen min kom på den gode (??) ideen om å melde oss på Skjærgårdsrittet på Sotra neste søndag. Dersom vi får barnevakt blir det altså sykkelritt på meg om en uke. Jeg trenger litt mer løpserfarig for å holde sjakk på nervene mine!

Hmmm, jammen på tide å få raceren ut på veien.

 

#triathlon #3atlet #sykkel #trening #friluftsliv #2xu

NY LØPEPERS

HURRA!
Jeg har satt ny løpepers

For to uker siden hadde jeg aldri løpt over en mil før; da klinte jeg til med en løpetur på 11 km, og uken etter løp jeg 13 km. I helgen er vi i Haugesund, og Haugesund er rene Danmark i sammenliging med Bergen. Her er det bare en lang bakke- den beryktede Kattanakbakken, og i sammenligning med bakkene rundt leiligheten vår er den barnemat. Flatt terreng måtte utyttes, og da jeg våknet til en stor sol og en gradestokk som viste 15 grader, rykket det skikkelig i løpefoten. Jeg bestemte meg for at det var tid for å sette enda en pers. Jeg skulle løpe 15 km- sammenhengende


... Løpeturen gikk overraskende bra!

Jeg holdt 10 km/t i nesten en time, og det etter at jeg hadde løpt Vangen på kryss og tvers, og hele Djupadalten med Kattanak på kjøpet. Så kom jeg på den gode ideen om å løpe rundt Eivindsvannet. Der er det så fint å gå tur- men jeg hadde glemt at der er det både gjørmete stier, og bra kupert. Snittfarte ble dratt kraftig ned de siste 5 km, men jeg er likevel superstolt. For to uker siden hadde jeg ikke sett for meg at jeg kunne løpe lengre enn 8 km sammenhengende, og nå sitter jeg her med tre turer på 11,13 og 15 km i beina. Det er så utrolig gøy å prøve nye ting, og presse kroppen til å gjøre ting den ikke har klart før. Det gir skikkelig mestingsfølelse.

Ingenting føles bedre enn når jeg klarer å pushe egne grenser!

 

#trening #løping

LANGTUR MED JOGGESKOENE

Pust & pes.
Det er ikke bare, bare for en styrkejente å trene mot halvmarathon!



I går oppdagde jeg at det bare er rett over 4 uker til halvmarathon, og jeg har ikke en gang begynt løpetrening over 5 km. iiiik! Jeg kjenner at nervetrådene (?) i magen skjelver. Jeg skal snart løpe over 21 km, og jeg som aldri har løpt over mila før. Hutte meg tu, hvordan skal dette gå? Vel, jeg har fortsatt 4 uker å trene på, så her er det "bare" å sette i gang. For de av dere som leste gårsdagens blogginnlegg har dere fått med dere at jeg skulle løpe en mil på mølla, uten pause på onsdag. Jeg ga meg etter 5 km og 31 minutter. Jeg kjedet meg, og da jeg begynte å bli sliten ble det nesten umulig å fortsette. Det lovde ikke bra, fire uker før løpet. Heldigvis har jeg en mann som kjenner meg veldig godt, som minnet meg på at jeg trives mye bedre med utendørs løping! Langtur må altså foregå utendørs, intervaller på mølla (slik at jeg ikke skal skru ned på farten når det begynner å gjøre vondt).

I går ble det første langtur før halvmaraton, og i motsetning til onsdagsøkten overraskte jeg meg selv.

Jeg løp 11 km uten pause- og det med en diger monsterbakke (fra Paradis til Birkelundstoppen). Jeg hadde til og med mer å gi da jeg kom hjem, så neste uke skal jeg utvide løperuten. Jeg skal ikke skryte på meg noen tider- jeg løp distansen på 1 time og 10 min, så jeg er ikke akurat i rute i forhold til hva jeg skulle ønske. Jeg må iallefall få løpt 15 km i strekk før løpet, så får jeg heller satse på at jeg klarer å prestere når det gjelder. Dette blir mitt første løp på 2 år, så jeg er veeeldig sikker på at jeg kommer til å kjenne på nervene.

... Det er gøy å prøve seg på noe nytt!

 

KLAR, FERDIG, GÅ

Nå vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte her.
... I dag var det påmelding til Auklandshamn triathlon.
  

I går kveld registrerte jeg meg på Topptid så alle personalia lå klar.

I dag satt jeg satt klar foran datan og fulgte nøye med på nedtellingen de siste ti minuttene før påmeldingen åpnet, bankkortet ventet i fanget og jeg satt som en gira treåring med for mye sukker innabords i sofan med røde rosekinn og adrenalin i høygir! Plutselig dukket "påmeldingsknappen" opp på dataskjermen. Jeg fortet meg å trykke på knappen og jeg ble sendt videre til påmeldingsskjema og betaling. Og vips; det dukket opp kvittering om at jeg var påmeldt til løpet.iiiik! I ettertid ser jeg at listen over påmeldte allerede er lang, men jeg var likevel andre mann som fikk billett. Det hadde vært noe om jeg hadde vært like kjapp under løpet som jeg var på påmelding ;-)

Nå er det ingen vei tilbake.

Jeg har tenkt mye på den nye "delta på løp" ånden som har kommet over meg. Jeg har aldri vært så gira på løp før. Løp skremmer meg, men jeg har nå deltatt på en håndfull løp likevel og har latt meg motivere av at man får premie når man kommer til mål. Men etter graviditeten min har det bare tatt av. Jeg er så ufattelig glad for å ha fått kroppen min tilbake etter 10 måneder meg kvalme og 6 måneder meg bekkenløsning. Nå vil jeg bare kjøre på og gjøre alt jeg har drømt om å gjøre, men ikke turd å begi meg utpå tidligere. Triathlon har vært en drøm i mange år, men først nå gjør jeg alvor av planene mine. Nå har jeg fått plass til årets hovedmål på årets lange løpsliste. Jeg grugleder meg, men kjenner på meg at dette skal bli bra. Jeg har bestemt meg for å bli brukbar på triathlon, og da kan jeg ikke holde tilbake. Jeg er ingen sprinter, så jeg gruer meg til melkesyrekropp med tempo (jeg håper iallefall at det blir noe tempo på meg). Skal jeg være ærlig så kikker jeg allerede etter et løp med olympisk distanse til sensommeren...

Makan altså. Alt det adrenalin bare for en påmelding til et løp
... Lurer på hvordan det står til med nervene når jeg står på startstreken da ;-)

 

UKENS TYNGSTE TRENINGSØKT

ÅÅÅ, hver gang det står intervaller på treningsplanen
kjemper jeg mot dørstokkmila.



Intervaller er virkelig ukens tyngstre treningsøkt, og jeg kjenner det i magen allerede når jeg våkner om morgenen og det står på treningsplanen min at jeg skal løpe intervaller. Jeg kjemper med meg selv mentalt i flere timer før jeg kommer meg av gårde. Ofte tenker jeg; hva er vitsen? Jeg kommer jo i bra form til sprint triathlon også uten de dumme intervallene. Men jeg vet jo med meg selv at intervaller er effektivt som fy når det kommer til å øke kapasiteten. Det er faktisk godt dokumentert at intervaller er den treningsformen som er mest effektiv når det kommer til å øke kondisjonen, så her er det bare å holde seg til planen, og kjøre på.

For tiden varierer jeg mellom 4x4 intervaller og pyramideintervaller. Pyramideintervaller er absolutt værst, og økten varer også lengst. Jeg kjenner jeg allerede angrer litt for at jeg ikke fikk dagens pyramideintervalløkt unnagjort fra morgenen av. Nå sitter jeg her i treningsklær og venter på at mannen skal komme hjem fra jobb og overta barnepass for småen. Det skal snart løpes. Og om ett par timer kan jeg si til meg selv at det er en hel uke til neste intervalløkt ;-) Ooog jeg er ett steg nermere vårens treningsmål. 

Heia meg!

 

FØRSTE SVØMMEØKT med fokus på teknikk

I går var jeg og svømte med flinke Marita
... Som ga meg god opplæring i teknikk på både brystsvømming og crawl!


... Lookin' good

Og jeg da, som trodde jeg kunne svømme bryst. Arm og beintakene mine er jo helt feil; ingen av de har visst noe å gjøre langt ute på siden av kroppen, og armtakene skal være i 90 graders vinkel med takene under kroppen. Crawlingen min var visst langt fra så ille som jeg hadde trodd, men jeg har fått mange nyttige input til ting jeg må øve på. Haka ned, pust i armhulen, laaaangt frem med armen før jeg setter den ned i vannet, opp med armen i 90 graders vinkel, roter hoften når man skal puste, også på venstre side... Pust, Christine, pust!

Vi svømte 1000 meter i går, og jeg crawlet godt over halve distansen.
DET er jeg godt fornøyd med.

Oh boy, jeg er glad jeg fikk en time med Marita. Nå gjenstår det "bare" å øve, øve. øve. Jeg setter to sømmetimer på treningsplanen en periode fremover slik at jeg får øvd mest mulig. Dette skal jeg bli flink på! Ååå, som jeg elsker teknikkterping.

 

 

TENK DEG SELV RASKERE

Hvordan vi tenker har mye å si for hvordan vi presterer i et løp
... det er jeg veldig klar over, og jeg bruker mye tid på å tenke meg selv opp!


Jeg har lest beskrivelsen av Auklandshamn triathlon på nytt. Begynnelsen på beskrivelsen er som følger;

  • Sprintdistanse triatlon på Sveio's beste vestkant!
  • Frisk svømming, rå sykkeltrasé og kupert løping.
  • Anbefalt av Norges raskeste Ironman, Gudmund Snilstveit!

 

Da jeg leste dette kom angsten løpende i rekordfart. "Frisk svømming?"; mener de at det er mye strøm i vannet? Jeg er ingen mester i crawling, jeg kommer til å bruke en evighet på å svømme 750 meter. "Rå sykkeltrase?"; ok da... Det skal jeg klare i seg selv, for sykling er min styrke. Meeen kan det gå etter at jeg kommer sliten, og aller sist i mål etter svømme-etappen? Og "kupert løping???". Jeg er tung, jeg er ingen løper og så skal jeg løpe i oppoverbakker... Og i nedoverbakker når jeg er sliten???. Jeg lot hjernen kverne med alt om kunne gå galt i en god halv time før jeg tok meg sammen. Hva er det jeg driver med? Jeg kjenner igjen den stemmen, jeg har hørt den før. Stemmen prøver å fortelle meg at jeg ikke er bra nok. At jeg kommer til å bruke en evighet på løpet (for jeg er aldri i tvil om at jeg skal gjennomføre). Det har skjedd tidligere også, at jeg har tenkt på hvor slitsomt det blir at når jeg møter på startstreken er jeg psyka ut av nerver og jeg presterer dårligere enn på en helt vanlig treningsøkt.


I år skal jeg melde meg på mange løp, og hovedmålet med det er at jeg skal jobbe knallhardt med tankefokuset mitt. Jeg skal fokusere på selve oppgaven, og jeg skal ha tankefokuset på "her og nå". Jeg skal også bruke mye tid på å snakke med selv opp. "Jo visst kan jeg svømme. Jeg trenger bare litt opplæring i crawl teknikk". Når jeg kommer til sykkeletappen får jeg variasjon- og siden sykling er min sterkeste side i triathlon kan jeg hente litt overskudd her... Og løpingen? Det er jo bare 5 km. Det er grenser for hvor gale det kan gå.

Det positive tankefokuset preger allerede treningene mine. Under forrige intervalløkt tenkte jeg kun på de minuttene jeg skulle løpe her og nå, og på at jeg kunne hente meg inn i neste pause. Intervallen etter tok jeg først etter at pausen var ferdig. Jeg fortalte meg selv at jeg SKULLE klare å holde samme tempo i alle intevallene. Det var ikke lov å skru ned farten eller ta pause for tidlig. Jeg gjennomførte med glans, med ny pers og jeg var så glad! Tenk at jeg hadde så mye å gå på. Og tenk at jeg har snakket meg selv ned til å tro at jeg ikke kan løpe. 




TENK DEG SELV OPP
SNAKK DEG SELV OPP
... på trening og i hverdagen. Det er viktig.

 

HVORDAN FÅ KONTAKT MED ROMPA

Rumpa er en av de viktigste musklene i kroppen vår, og en sterk rumpe gir mange fordeler.

Den forebygger skader i blant annet knærne og ryggen, samtidig som den reduserer risikoen for strekk i lysken og hamstringen. Dessuten er det ikke feil med en rund og spretten bakende ;-) Men å faktisk få kontakt med rompa er ikke alltid like lett. På grunn av mye stillesitting har mange lite aktivert rompemuskel. Jeg var ingen unntak. Da jeg trente med Silje Mariela i Oslo fikk jeg høre det! Silje bare "KNIIIP SAMMEN ROMPA, CHRISTINE!!!" Og jeg bare "Ååååå, jeg squizer jo alt jeg kan jo". Ja, jeg gjorde det, men jeg fikk ikke ordentlig kontakt med glutsa. Etter noen tips fra Silje har det endelig gått opp noen lys for meg, og det er superdigg å endelig få ordentlig kontakt. Jeg kjenner stor forskjell.

Anyway... Jeg tenkte å gi dere et par tips til hvordan aktivere rompa!

Steg 1:
Er du usikker på om rompa di faktisk er aktivert når du squizer alt du kan? Gjør dette:

Ligg med beina og overkroppen opp fra underlaget. Kjenn på rompa di. Slik skal den kjennes ut når rompa er aktivert! Mye strammere enn da jeg stod oppreist og trodde at rompa var på plass. Jeg hadde altså noe å gå etter. Men hvordan skulle jeg få til å få den samme følelsen på trening?

Steg 2:
Øve, øve, øve.

... Også utenfor treningssalen. Squiz rompa sammen når du går i trapper, når du står på bussen, når du sitter i sofan. Øvelse gjør mester! Silje Mariela sitt råd til meg var å få rompa støl og god. Da er det lettere å kjenne når en får kontakt.

Gode rompeaktiveringsøvelser:

1: Glutebridge

Ligg på ryggen med beina i hoftebredde.
Squiiiz rompa.
Løft rompa helt opp.
Pass på at knærne ikke går innover.

2. Glutebridge med stang

Samme øvelse som over, men med belastning.

Legg vektstanga under hoftebeinet
(legg gjerne noe mellom slik at det ikke gjør så vondt der stanga hviler).
Squiz rompa sammen.
Pass på at knærne ikke går innover under øvelsen.

3. Goblet squat

Hold en vektmanual.
Squiz rompa
Ha spenn i mage og rygg
Sett deg ned i "knebøystilling"
Hold deg i bunnposisjon i 3 sek.
Press gjerne knærne ut med albuene
Pass på også her at kærne ikke peker innover på vei opp eller ned.

4. Bulgarske utfall


 

For flere tips og gode øvelser- les DENNE artikkelen.

Veldig bra og nyttig lesing! Følger du rådene over, og i artikkelen vil du kunne se forskjell på både form, fasong og styrke etter 4-8 uker.

 

TRENINGSPRAT

God kveld godtfolk
Er dere klar for OL?

Åpningssermonien surrer i bakgrunnen her jeg sitter og skriver. Mannen er ute på tur med småen, jeg har alenetid og plutselig dukket blogglysten opp igjen <3 Jeg kjenner jeg får lyst til å blogge igjen nå som jeg trener som før jeg ble gravid. Er dere klar for et "christine-comeback?" :-) Det er jo en treningsblogg dette her, og med all den kjedelige alternative treningen da jeg var gravid med bekkenløsning følte jeg det ikke var så mye spennende å komme med her.

Men nå er jeg tilbake på treningsfronten,
og med masse andre spennende prosjekter dere skal få innsikt i fremover.


Siden sist; Hundredagersutfordringen er i boks.

Etter litt prat med spreke og og supermotiverende Janne (http://treningsbobla.blogg.no/) har jeg bestilt time hos svømmePT. Jeg skal lære meg crawl sån helt på ordentlig, og da er en dyktig PT nødvendig; jeg crawler nemlig som en ku i havsnød. I juni stiller jeg til mitt aller første sprint triathlon. Drømmen er olympik distanse eller ironman, men slike prosjekter vil jeg ikke begi meg utpå før jeg har fått testet kortere varianter. Jeg sliter noe vanvittig med nerver hver gang jeg stiller på startstreken til diverse løp. Hvorfor forstår jeg ikke; det er jo ikke akurat som om jeg har ambisjoner om å vinne. Kanskje det er redselen for å komme sist? Det må jeg i såfall bare komme over, for når jeg leser resultatlistene på diverse triathlonløp er det ofte GODE tider. Målet mitt med Auklandshamn triathlon er å gjennomføre med en lyst til å gjøre det igjen, så får vi se hva som skjer videre. Så da er det "bare" å trene. Sykkel er absolutt min styrke, løping og svømming må jeg jobbe med.

Jeg har den gode, gamle Kona mi (Kona dr.Dew hybrid sykkel) som jeg syklet Norge på langs med. Jeg hadde håpt at den skulle få være med meg i triathlonverden også, men nå blir den erstattet til fordel for mannens pensjonerte racersykkel. Han er en ivrig Bergen-Voss syklist, og i år har han altså invistert i en mer fancy sykkel. Jeg kan jo ikke la hans gamle sitte i boden for å deppe, så i år stiller jeg som frivillig tur- (og konkurranse) kamerat.

Treningsplanen fremover:

Økt 1: Fullkropp styrkeøkt
Økt 2: Lankjøring sykkel
Økt 3: Styrke med fokus på core, skuldre og armer
Økt 4: Intervaller løp
Økt 5: Svømming 

Nå gjelder det å kutte ned på alle trilleturene.
Det er ikke alltid like lett å få småen til å sove, så det blir i overkant mange turer for tiden.
... Det merkes godt i akillisen, og det kan vi ikke ha noe av.

 

Håper dere alle får en super helg

 

VÆR DEN BESTE UTGAVEN AV... DEG SELV!

Det er mange trenings- og kostholdsblogger om dagen,
og fokus på sunnhet er stort.



Gjennom bloggverden blir man kjent med jenter som er flinke til å trene mye, spise sunt, være sosiale og som mestrer hverdagen på strak arm. Det er lett å få mange forbilder som man danner seg et bilde av hvordan er som personer. Dersom man bare måler seg opp mot andres vellykede sider kan man føle at man ikke er like god selv, at man ikke strekker til. Men vet dere hva? Det er ofte flere sider ved en person enn det som skrives om på en blogg. Alle har tunge dager, og dager der man helst vil ligge under dynen, spise usunt og gi litt blaffen i alle de daglige gjøremålene.

... Det er menneskelig!

Slutt derfor å sammenligne deg med andre!

Tenk at DU er god nok med det DU er flink til. I stedet for å jobbe mot å bli som et av forbildene dine- fokuser heller på å bli den beste versjonen av deg selv. Gjør ting som får deg til å føle deg bra, og fokuser på deine egne styrker! Selvfølelse er en ferskvare som man må jobbe med å vedlikeholde og forbedre- akurat som med trening.

 

Meg som spinninginstruktør

God dag solstråler.
Har dere hatt en fin helg?

Dagen i dag startet med en spinningtime på morgenkvisten. Programmet må jo testes godt før det braker løs med ordentlig time mandag morgen. Jon ble med som prøvekanin, og det var supert å få litt tilbakemeldinger.

Jeg synes selve spinningopplegget går greit, men jeg synes det er litt skummelt med den mikrofonen, og finne balansegangen i hvor mye og hvor høyt jeg skal snakke. Jeg er litt nervøs for morgendagen, men håper at det går bra... Og at ting går seg til med litt øving :-) 


Jeg håper du får en fin søndag
-Smil fra Christine- 

MUSCLE UP

God morgen!
Er dere klare for en ny, sporty uke?



Jeg er supergira for uken som kommer.

Jeg har fått ny treningsmotivasjon, for i dag setter jeg nemlig i gang med Muscle Up. Jeg har lest gjennom programmet, og det virker minst like bra som Femme Fatale. Jeg gleeeder meg til trening i dag, det skal bli så morro å følge et bra program igjen. Jeg har kjedet meg litt på treningsfronten etter at jeg kom hjem fra 4 fantastiske uker i gymmet til Silje i Oslo! 

Er du nysgjerrig på programmet?
HER har Silje lagt ut en av treningsøktene på Muscle Up. Så da er det bare å teste :-)

Ellers sitter jeg og leter etter gode spinningsanger, og tenker på hvordan jeg skal legge opp timene. Det er også veldig fin treningsmotivasjon :-D Har du inspirerende spinningsanger på lager? Jeg blir superglad for tips...



Ha en super ukestart!
-Smil fra Christine-

Dagens matinspirasjon


Dagens frokost:



  • 1 boks tunfisk
  • 1/2 avokado
  • 1 egg
  • 1 ss balsamicoeddik

 

Ved siden av frokosten tar jeg ett par ss tran, pluss B- C og D vitamin

 Før trening:
(Trente styrke sammen med Karina i dag. SÅ koselig. Det ble teknikkterping på oss i dag).

 

Etter trening:


Ser det ikke digg ut eller? Haha... Ser gale ut, men det er supergodt! Prøv det :-)


  • 1 most banan blandet med
  • 20 g sjokolade proteinpulver
  • cottage cheese
  • Noen dråper sjokolade stevia
  • kanel

 

Dagens middag:


  • Grillet kylling
  • Brokkoli
  • Kantarell
  • Champinong

 

Kveldsmat:

Vaniljeris med eple- pæresyltetøy

Dessert

  • Speltlomper med kanel og sukrin.
  • Fun light gelè med bær og vaniljekesam

 

 

Ren lykke!

Ååå, jeg er så glad at jeg sprekker.

 

Jeg var hos fysioterapeuten min i dag for første gang siden slutten av juni. Han tok en grundig undersøkelse av hele kroppen min, og vet dere hva? Jeg har klart å trene meg helt skadefri. Jeg hadde jumpers knee på begge knær etter flere år med langdistanse trening, som eviglange løpeturer, fjellturer etc. Det toppet seg da jeg syklet Norge på langs i fjor sommer. På et tidspunkt var det så ille at jeg nesten ikke klarte å gå i trapper. Jeg er så ufattelig glad for å si at jeg er skadefri igjen. Jeg hadde gitt opp håpet om at det kunne skje...

Tusen takk til verdens beste fysioterapeut- Håvard på sletten fyisoterapi. Han satte i gang med slyngetrening på meg i januar, og ting ble sakte men sikkert bedre. Og så var det verdens beste coah da- Silje Mariela. Jeg var jo i Oslo i 4 uker i sommer for å trene i gymmet hennes. Der fikk jeg grundig innføring i riktig teknikk, samt mange gode skadeforebyggende øvelser. Jeg husker at Silje sendte meg mail før jeg reiste til Oslo. Hun sa at etter de 4 ukene ville hun nesten garantere at knærne mine ville være en no-issue. Jeg trodde ikke på henne, men hun fikk jammen meg rett!!!



Selv har jeg vært flink til å holde meg til treningsplanene mine.

Jeg har fulgt alle råd fra fysio og Silje Mariela til punkt og prikke. Jeg har også trent mye mindre kondisjon og mer styrketrening. Det har gitt meg gode knær PLUSS at jeg har gått mye ned i fettprosent. What's not to like?

Ååå, Dette er ren lykke!

DOBBEL TRENINGSØKT og SUNN SJOKOLADEPUDDING

Ai, jeg er sliten etter dagens doble treningsøkt.

I dag møttes Anna, Karina og jeg på Natlandsfjell. Vi hadde oppvarming med rask gange, før det ble bakkeintervaller helt til toppen av Natlandsfjell. Jeg var så glad for at knærne mine er bedre slik at jeg kunne teste intervaller igjen. Gleden var kortvarig, for HEI hvor det gikk unna. Vi fikk alle kjenne på tunge bein, høy puls og melkesyre. Tungt ja! På toppen kom gleden raskt tilbake igjen da... Slik er det med intervaller. Alltid tungt mens det står på, men superdeilig når det er overstått.


Bilde fra forrige treningsøkt i skogen

Vi tuslet ned til det fine skogholtet vårt og lekte tikken (steikje, det er tungt når vi bare er 3) og div. leker. Trist at det er siste treningsøkt sammen, men jeg har håper vi møtes igjen veldig snart.

På vei ned fra fjellet snakket vi om mat, og jeg kom på den himmelske sjokoladepuddingen laget av avokado. Den er ufattelig god- og jeg lover deg at den ikke smaker avokado i det hele tatt. Oppskriften er hentet fra Tone sin blogg.

Sjokoladepudding med kakaonibs
2 porsjoner



  • 1 banan
  • 1/2 avokado
  • 2 håndfuller blåbær
  • 3 ss raw kakaopulver


Mal alt i en foodespressor eller med stavmikser. Pynt med en håndful kakaonibs.
Sjokolade med god samvittighet!



 

Styrketrening, klatring og middagslam

Dagen i dag startet med en deilig styrkeøkt på morgenkvisten. Det er så godt å bevege seg før en dag med skolearbeid og oppgaveskriving begynner. Jeg får våknet samtidig som jeg får litt lopper ut av blodet slik at jeg kan klare å sitte stille en hel dag :-)

Det ble en fin økt på bein og rygg i dag.

  • Knebøy
  • Glutebrindge
  • Chins
  • Face pulls
  • Omvendt flyes

 


Gammelt bilde

På vei hjem så jeg at det var tilbud på lammekjøtt i butikken. Jeg stoppet innom, og de hadde det fineste og reneste lammekjøttet jeg har sett på lenge. Jeg måtte selvsagt handle inn både lammekoteletter og kjøtt til får i kål.

Dagens middag ble dermed lammewok a la me.

Kutt opp ønsket mengde lammekjøtt i terninger
Halvstek kjøttet
Tilsett masse kantarell og chaminong
Stek til alt er passe gjennomstekt
Tilsett en dæsj fløte og bland godt

... Skikkelig smak av høst!


Etter en god middag ble det treningsgruppen min igjen.

Det er visst eksamen- og vannkoppertid om dagen så i dag var det Vilde som stilte. Vilde var en av de i treningsgruppen som var mest gira på å teste klatring, så jeg styrte med å få til en klatreøkt i dag. Min fine svigerinne var så snill at hun kunne bli med på å sikre i klatrehallen, så i dag ble det først en klatreøkt på to timer før jeg viste Vilde litt teknikk i styrkesalen på slutten.

Jeg er sliten etter en lang dag. I morgen blir det treningsfri :-)

Christines fiskekaker

Dagens frokost



Fiskekaker a la Christine.

Kvern opp ønsket mengde torsk og krydre med salt, pepper og kumin..
Form til burgere og stek de på panne til de er gjennomstekte.


Håper du får en fin høstdag.
Kom deg ut i løpet av dagen og nyt solen!

Før- etter bilder

Jeg ligger langflat i dag med forkjølelse, hodepine, øreverk og dunking i bihulene. Mannen min seiler NM, og jeg ligger alene hjemme og synes litt synd på meg selv (jeg blir som en stor unge når jeg er syk, og vil helst ha masse omsorg). Syk = en fin anledning til å rydde i bildearkivet mitt på dataen. En veldig hyggelig opplevelse for nå ser jeg hvilken fremgang jeg har hatt siden januar da jeg var på mitt tyngste.



Januar 2012

VS

August 2012

Hurra, jeg både ser og merker forskjell, spesielt i ansiktet, på hoftene og rompa. Det er bare 5 kg som skiller, men jeg har fått mer muskelmasse, og blitt strammere både her og der. Genialt med bilder, for det er ikke alltid så lett å se fremgang bare ved å bruke vekt og speilbilde... Hard work pays off.

Det morsomme er at jeg vil si at jeg er like sprek på begge bildene.

På januarbildet trente jeg faktisk mer enn det jeg gjør nå!!! Jeg var veldig irritert på at kroppen min ikke gjenspeilte hvor mye tid jeg bruker på trening. Det jeg gjorde feil var ikke at jeg ikke trente nok- det var heller det at jeg ikke var påpasselig nok med kostholdet. Mange tror at siden jeg trener mye kan jeg spise det jeg vil. Det er ikke tilfellet. Faktisk så sies det at 70-80% av magerutene lages på kjøkkenet, og det er nok ikke tull. Mange tror også at man kan spise det man vil og heller trene det bort etterpå, men da kan det lett bli mye trening som igjen kan resultere i skader.

Kroppen trenger hvile også!

Jeg trener også ganske forskjellig fra januar til nå. Jeg trener mer styrke og mindre kondisjon.

Da jeg møtte Silje Mariela fikk jeg beskjed om å halvere treningsmengden min. Kroppen min var sliten og holdt mye vann. Knærne var også vonde etter mye kondisjonstrening. Jeg fikk beskjed om å kutte all kardio og heller være påpasselig med kostholdet. En sjokolade her og en kaffe latte der kan være det som setter stopper for nedgang i fettprosent.

Nå spiser jeg sunt 80% av tiden, mens jeg skeier ut de siste 20%. Jeg tror det er viktig å finne en balanse både mellom treningsmengde og hvile, samt sunt kosthold og utskeielser.

 

Jeg gleder meg til bildene som skal tas desember 2012- da skal jeg være mer markert i muskulaturen!

TreningsGLEDE

Det aller viktigste for meg og min trening er at den er fylt med GLEDE.



Jeg var på foredrag med olympiatoppen i vinter, og foredraget sitter fortsatt godt i minne. De snakket om at mer og mer trening blir indiidualisert. Før i tiden var flere en del av et idrettslag. Man møttes, trente sammen, delte positive opplevelser gjennom idrett og friluftsliv og kunne bygge på samhold og fellesskap. Nå om dagen drar flere seg inn i treningssente, helt alene. Vi løper på hver vår tredemølle med musikk i ørene. Vi snakker sjelden med de ved siden av oss i styrkesalen og er mer opptatt av å bli ferdig med økten... Og av å brenne kalorier. Vi har på oss kaloritellere både her og der, og følger intenst med på "speedometre" som kan fortelle oss hastighet og antall kalorier forbrendt.



Jeg tror at ensidig fokus på å telle kalorier i seg selv kan ta bort treningsgleden. For trening er så mye mer enn kaloriforbrenning! Trening gir energi og overskudd i hverdagen. Det kan også skape fellesskap med andre. Noe av det jeg liker med både Bergen styrkeløfterklubb og treningsgruppen til Silje Mariela er at man trener SAMMEN. Jeg går på trening, hilser på de rundt meg. Vi deler av erfaringer og det er mye latter.

Jeg er veldig glad i å trene alene også, for trening er ofte mitt fristed. Men det er med aktiviteter som ikke utelukkende gir fokus på forbrenning, men som jeg finner glede i. Når jeg løper alene på mølla følger jeg intenst med på speedometrene og % helning på mølla. Da går jammen tiden sakte. Jeg liker å gå i fjellet alene og nyte stillhelen. Jeg liker også å trene styrke med musikk i ørene. Men det er deiig å kunne si hei til de rundt meg når jeg kommer på trening, og hadet når jeg går.

... Men den gode latteren får jeg bare når jeg trener sammen med andre "likesinnede".



Selv har jeg blitt flinkere til å fokusere på treningsformer jeg liker. Selvsagt er ikke alle treningsøktene gjennomsyret av ekte glede- noen ganger vil jeg bare ha det unnagjort. Men jeg har valgt meg ut de treningsformene jeg liker best. Jeg blir GLAD av å gå turer i fjellet. Jeg elsker å gå på isbre og se høye og nærmest uberørte topper og vidder. Jeg er også glad i å trene styrke. Jeg liker å svette, ta i, kjenne at jeg blir sterkere og at jeg lever.

Dette er viktig tema for meg, og det er dette jeg vil fokusere på i masteroppgaven min... Om samhold og fellesskap gjennom fysisk aktivitet sammen med andre! Jeg tror det kan bidra til glede på mange områder i livet, også utenfor treningsarenaen :-)

Hjemme bra men borte best

... Det er nok ikke helt slik, men det var utrolig deilig med en treningsøkt på Bootygymmet igjen, etter 3 dager i Bergen. Etter disse 4 ukene skal jeg ta med meg Silje Mariela, gymmet hennes OG alle jentene som trener der til Bergen. Silje Mariela er sikkert heeelt enig i den saken!

I dag tok vi skikkelig i, og svetten bare silte.
Da vi var ferdige var jeg 3-4 vannblemmer i hver håndflate rikere. Hærlig!!!

Dagens fantastiske treningsøkt:

  • Frontbøy
  • Trap bar
  • Chins
  • Pushups på step
  • Goblet squat
  • Glutebridge
  • Planke
  • Skråbenk

 

... Så avsluttet vi økten med tabata



Jeg har bestilt kostplan av Silje Mariela og jeg er superspent. Det er jammen på tide at noen av musklene under fettet begynner å vises, og at kroppen mi kan gjenspeile at jeg bruker såpass mye tid på trening. Da må riktig kosthold være på plass, og det må følges på dager der det føles lett, og dager der man helst vil skeie ut med godis. Det gikk jo veldig fint på Femme Fatale, så da skal jeg greie det igjen!!! Jeg fikk vite at noen muskler kan komme til syne etter 3 mnd. M-O-T-I-V-A-S-J-O-N.

Bildene over er tatt av fine Helenedrage.com

Og dere....





Vibram fivefingers

I'm back in Oslo og veldig klar for trening...

... I nye fivefingers sko.

Min første Harrytur

Jeg har drømt om å dra på Harrytur til Sverige i mange år nå, men å dra på Harrytur fra Bergen er kanskje litt i overkant Harry... Man skal iallefall planlegge å handle mye før det lønner seg økonomisk.


Fra markedet i Barcelona, 2010

Mens jeg er i Oslo får jeg bo hos min utrolig snille tante og onkel, og nå har jeg har lokket de til å bli med på Harrytur til uken. Mitt spørsmål er da, til dere erfarne svenske-shoppere...

Hva kjøper man egentlig i Sverige???

Foreløpig handleliste:

  • kesam
  • cottage cheese
  • svenskegryn
  • yoghurtnøtter
    (jeg har jo godteristreik (dårlig timing), men noe må man da ha!!!)
  • oh yeah proteinbar
  • pistasj proteinpulver
  • kjøtt/ kylling
  • pepsi max
  • vin

Bergen styrkeløfterklubb

... Jeg er i Bergen en liten svipptur, og dagens trening ble lagt i gode gamle Bergen styrkeløfterklubb. Jeg trives utrolig god på trening der sammen med alle gutta.

... I dag kjørte jeg mandagsøkten på Bootylicious prosjektet.

Mannen min kommenterte at teknikken min har kommet seg drastisk allerede, og jeg kunne til og med komme med noen tips til han. Det er morro å se at jeg lærer mye i Bootygymmet :-)

I dag turde jeg leke meg med vektene, og jeg løftet lett 80 kg i markløft igjen, uten kne eller ryggsmerter. Jeg gleder meg til coachen sier jeg kan makse i øvelsen!!! Blir spennende å se hva jeg kan klare å løfte.

Weee, jeg elsker når trening gir resultater!!!!

Gårdagens trening

Steikje, jeg er stiv og støl i rygg og skuldre i dag.



Gårsdagens dobbeløkt ble skikkelig heavy med nesten 4 timer trening! Først var det styrketrening med jentene i treningsgruppa mi, og rett etterpå ble det en hærlig prowlerøkt. Jeg klarte å løpe fra matpakken min også, så jeg var rimelig skjelven mot slutten av prowlerøkten.



Meeeen, jeg hadde en helt fantastisk dag.
Jeg klarte å dytte 135 kg på prowleren over gulvet. Da var det null futt igjen i kroppen.

Det er ikke tull; man blir i skikkelig godt humør av alle de fine jentene på gymmet. Masse liv og stemning, og superbra trening. Er det rart at jeg gleder meg hele uken til neste trening?

Vi vant fine better bodies topper til å trene i.
*Liker*

Weee, så morro.
Får du sjans til å bli med på prowlertrening en gang så bare må du slå til!!!

Tusen, tusen takk for at jeg fikk være med!!!!


Bildene er lånt fra bloggen til Helene

Dobbeløkt

... Jeg titter kjappt innom før jeg løper avgårde til trening. I dag står det dobbeltøkt på Bootygymmet på planen. Først skal jeg trene en time med jentene fra Bootylicious prosjektet, så skal jeg være med på prowlerøkten jeg vant tidligere i uken. Dette blir bra!



Rett etter trening skal jeg besøke min gode venn Janne, og rundt midnatt reiser jeg til Bergen en liten tur. Jeg skal blandt annet levere eksamen i morgen tidlig.

Åååå, som jeg gleder meg til å se guttene mine igjen.
(Les: mannen min, og lille Casper kanin).


Ha en super dag!

Første dag i treningsprosjektet


Gitt hvem som var knallnervøs da hun våknet i dag da... Yes, dæts mi.
For i dag var første dag med trening i gymmet til Silje Mariela.

Jeg kunne like gjerne lagt igjen nervene i Bergen, for alle jentene var kjempesøte, og det skjedde ingenting skummelt :-) I dag gikk vi gjennom markløft teknikk, og jeg har fått masse å øve på. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

... Så har jeg bestemt meg for at nytt sted er lik nye rutiner. Det krever nye mål:

  • Jeg skal ikke spise noe godteri denne måneden.
    (men dessert en gang i uken er lov)
  • Jeg skal gå ned 2 kg
  • Jeg skal bli bedre i teknikk i alle styrkeøvelser
  • Jeg skal klare 1 chins
  • Jeg skal klare 10 pushups
  • Jeg skal kooose meg :-)

 

Jeg er veeeldig skeptisk til chins målet. Men det er jo lov til å satse høyt :-)



Oslo er fint, det eneste jeg mangler her er mannen min...

Intervallfredag

Jeg hoppet over den store intervalldagen i går, og tok meg en treningsfri dag ettersom kroppen var sliten. I dag fikk jeg tatt igjen økten. Forandring fryder, så jeg kjørte til Skansen for å løpe på grusbane. Jeg fikk skikkelig flashback til barndommen da jeg gikk på friidrett, og løp runde etter runde på bane.

Det er tungt!!!

Dagens økt:

- 15 min oppvarming med rask gange og lett jogg
- 4 drag
- 20 min løping hvor jeg varierte mellom kort- og langintervaller.
- 10 min nedtrapping

Jeg var helt kake da jeg var ferdig, og jeg hadde problemer med å holde meg på beina. Jeg er glad for at det er en uke til neste intervalløkt. Og dere- da er jeg i Oslo. Weeee!!!!

Etter trening lagde jeg meg en deilig smoothie av 1 appelsin og frosne bananer og jordbær.
*Energipåfyll med smak av sommer*.

Og den fine mannen min fanget sushi til middag. *Lykke*.



Har dere smakt krabbesushi? Første gang jeg har sett det. Den var helt ok, litt seig i konsistensen.

Jeg er nesten ferdig med å skrive prosjektplanen for masteroppgaven min. Det skal bli godt å få den levert, og kunne reise til Oslo uten noen "must do's", med unntak av litt generell lesing. Nå blir det ett par timers jobbing til, og resten av kvelden skal jeg ligge i sofan med beina høyt hevet. Mmmm, livet er hærlig.

God helg til alle dere :-)

Nordnes sjøbad

Nå har jeg bodd i Bergen i snart 6 år, og jeg oppdager stadig nye, fine ting i denne byen.
Etter forrige ukes intervallsvømming ble jeg tipset om Nordnes sjøbad.

Det måtte testes fortere enn fort :-)



Nordnesbadet er et utendørsbasseng med saltvann, og vannet holder 26 grader.
Det var helt fantastisk å svømme ute, med fin utsikt.

Tiden gikk med ett så mye fortere!

Her crawler jeg for alle penga!

Dagens økt

- 10 min oppvarming

- 20 min rask svømming
 annen hver lengde crawl og bryst.

- 10 min nedtrapping



Fornøyd og glad jente!

Dersom du ikke har testet sjøbadet på Nordnes bør du ta deg turen.
De er åpen hver dag fra kl. 7-19 (iallefall i hverdagen) ut august!

 

Favoritten over alle favoritter

I går kveld løp jeg over Natlandsfjell.
Det er så utrolig fint der!

Jeg hadde ikke med meg kameramannen min, så jeg testet selvutløseren. Slik gikk det med den saken:

Bilde 1:

Jeg trodde at bildet var tatt, så jeg reiste meg. Da kom blitsen.

Bilde nr 2



Jeg var aaalt for treig

Og så...



Tataaaaa :-)

Etter trening var det dags med litt påfyll av ny energi! Jeg smekket jeg sammen favoritten over alle favoritter (iallefall nå om dagen). Jeg kunne hatt den til frokost, lunsj og middag. LETT!!!

 

  • Bland sammen:
  • 3 ss saft fra appelsin
  • 1 ts honning
  • Tilsett:
  • 0,5 boks cottage cheese
  • 3 ss Vita Hjertego' kornblanding
  • Noen skiver banan
  • Blåbær

 

Blandingen er også veldig god med en deilig fruktsalat!
Prøv den :-)

Og dere... Jeg må ha bloggsamfunnets beste lesere. Dere er så gode, og jeg setter pris på hver av en av dere. Tusen takk for at dere tar dere tid til å lese bloggen min, og for at dere legger igjen kommentarer.

Hvilepuls

For ett år siden var jeg med i NM
... NM i å slappe av :-)

I den anledning skrev jeg en artikkel for Folkenytt. Den kan du lese HER

 

Konkurransen var om å få lavest mulig hvilepuls. Vi skulle legge oss ned i en hengekøye, drikke kaffe og slappe av i 15 min.før pulsen vår ble målt av helsepersonell. Den dagen ble hvilepulsen min målt til å være 54 (etter en kopp kaffe, som har oppkvikkende effekt). I dag tok jeg testen igjen- rett etter at jeg våknet. Jeg ble skikkelig overrasket over resultatet, for hvilepulsen var helt nede i 32!!! Det er nesten som jeg mistenker klokken min i å være syk...



Vi kan ikke trene opp maxpulsen vår; den er bestemt fra fødselen av og synker med alderen. Enkleste måte å regne ut makspuls er ved å bruke formelen 220 minus alder (denne formelen er ikke alltid korrekt, men stemmer for 80% av oss. Det kan være verdt å ta en maxpulstest om man er veldig interessert). Det er heller ikke slik at den med høyest makspuls er den som er best i form, eller som pusher seg hardest på trening.

Det vi kan trene oss opp til er å øke kapasiteten vår slik at vi ligger lavere i puls ved høy aktivitet. Vi kan også trene oss til å komme raskt ned i hvilepuls igjen. F.eks målte en av syklistene under årets Tour de France en puls på 210 da han kom i mål på tempoetappen, og ett minutt senere var han nede i 36. Det er helt vanvittig det. Dette med puls varierer veldig fra person til person. Det er derfor heller ikke alltid slik at en person med hvilepuls på 40 har bedre utholdenhet enn en som har 50. Hvilepulsen er kun en idikator på at DU har fått en bedre utholdenhet.

Kilde: Olympiatoppen

De galne har det godt #2

Jeg er skikkelig barnslig... Og leken!
Og det medfører at jeg har veldig mange rare drømmer og mål.

Her ser dere hva som foregår i heimen om dagen:



Målet over alle mål:
Konemor lærer seg å stå på hender! Det er vel noe alle burde kunne?

Jeg kan det nesten, synes det bare er så skummelt å slippe bein nr. 2 fra veggen!

Yes, de galne har det godt :-)

NB! Dersom jeg ikke tar telefonen når du ringer er det fordi jeg er travelt opptatt i opp-ned verden!

Torsdag= den store intervalldagen

Hver torsdag våkner jeg med litt uggen mage.

Det er nemlig den store intervalldagen! Jeg gruer meg alltid helt frem til økten, så jeg vet av erfaring at det er bra å få de unnagjort fra morgenen av. Da er resten av dagen åpen, dessuten er jeg veldig fornøyd når økten først er gjennomført. Etterpå er det ubsekrivelig deilig!



Dagens intervalløkt så slik ut:

5 min oppvarming med rask gange

2 minutt løp-
12km/t
3 % stigning

1 minutt aktiv hvile-
6 km/t
4 % stigning

Dette gjorde jeg tilsammen 7 ganger. Vanligvis løper jeg bare 5-6 drag, men i raskere tempo når jeg løper 2 min intervalløkter. I dag var det lite futt i beina og jeg måtte løpe saktere enn vanlig for å komme meg gjennom økten. Dagsformen varierer :-)

Neste uke skal jeg løpe intervaller på Fløyen. Det blir digg...


Dagens middag!

 

Christine goes Bootylicious in Oslo

Tamtitam, på onsdag flytter jeg til Oslo :-)
Yes, du hørte riktig!

Jeg har nemlig kommet med i Silje Mariela sin neste Booty gruppe!! HURRA!

Da blir det trening med flotte jenter tre ganger i uken, i hele august. Jeg skal få bo hos min utrolig snille tante og onkel hele måneden, kose meg masse og trene bra. Ja, så skal jeg være med alle de gode vennene mine som bor i hovedstaden. Ååå, som jeg gleder meg!

 

... Men jeg håper at jeg fortsatt har sjans på å vinne konkurransen når jeg først er i Oslo området ;-)

Svømmetrening

Svømmehallen på studentsenteret er stengt om sommeren, og jeg har ikke fått trent morgensvømming på en stund. I dag fikk jeg med meg min kjære mann i sentralbadet for en liten treningsøkt. Vi var i bassenget i en time og kjørte crawlintervaller, litt teknikkterping og ulike fartsleker. Det er morro!


Årh, som jeg savner å bade i lagunene i Guatemala! 

Slik ser ofte en av svømmeøktene mine ut:

  • 10 min oppvarming, rolig brystsvømming
  • svømme en lengde kun med bena; med armene hvilnde på et flytebrett.
    Neste lendge legger jeg beina på flytebrettet og svømmer kun med armene.
    Jeg gjentar dette i 10 min
  • 10 min crawl kortintervaller (en lengde raskest mulig så 15-20 sek pause)
  • 15 min nedtrapping med rolig svømming- varierer teknikken

 

Morro, samtidig som det er god trening. Det er viktig med variasjon i treningen for å unngå skade. Mine bein tåler iallefall ikke løping til alle kondisøktene mine! 

 

Slyngetrening

... Etter lange fjellturer må jeg ta det rolig noen dager. Jeg har jo jumpers knee på begge knær, og de er ikke like entusiastiske som meg til å bestige topper. Kjedelig, men det er bare slik det er.

Derfor trente jeg i slynger i dag. Tungt, og skånsomt for bena.

 

Denne øvelsen er killer for magen.

Stå i plankeposisjon med strake armer. Trekk knærne mot brystet mens du skyter rompa opp samtidig som du passer på å ikke synke ned mellom skulderbladene. På vei tilbake skyter du kroppen så langt bak skulderposisjon som du klarer. Jeg kan garantere deg stølhet dagen etterpå :-)

NY PERS

Motivasjonen svinger i blandt.

De siste to dagene har jeg deppet litt og sukket over at jeg føler jeg ikke har hatt fremgang. Slike tanker kan få meg til å ville gi opp hele kostplanen min. Og så tenkte jeg at jeg aaaldri kommer til å klare målet mitt på 10 push ups innen utgangen av august. I går tok jeg meg sammen, og bestemte meg for å faktisk teste antall push ups igjen. Og jaggu meg perset jeg!!! Da jeg testet for 3 uker siden klarte jeg 6 stykker. I går smekket jeg til med 9,5 på rappen; om man kan telle halve repetisjoner på push ups da! Men jeg var virkelig ikke langt unna 10 reps. HURRA!

MASSE ny motivasjon!

Snart har jeg 10 reps inne. Jeg må vel sette ny og kortere frist da... Skal vi si innen 2 uker?

For meg viser dette at man ofte har nådd mer enn man legger merke til selv. Hadde jeg ikke tatt før- og etter bilder hadde jeg ikke sett at jeg har hatt endringer i kroppen min. Og på grunn av treningsmålene mine ser jeg også at jeg har blitt sterkere. Derfor er konkrete treningsmål kjempeviktig- slik at du faktisk kan måle fremgangen din! Det gir motivasjon. Jeg har også oppdaget at det er viktig å sette seg en realistisk dato for når målene skal være oppnådd. På den måten kan man gjøre justeringer dersom målet ikke er nådd innen fristen.

Setter du deg treningsmål?

 

Morgencardio

Uff, det er skikkelig grått ute i dag!
Men jeg har likevel komt meg ut på morgencardio.

Det ble en runde rundt vannet. Kjempedeilig start på dagen. Da jeg kom hjem lagde jeg kjempepannekake a la Kristine til frokost, krøp opp i sofakroken og storkoooste meg.

Jeg elsker morgenstunder!



Nå er vi pakket og klare; vi skal på dagsekspedisjon. iiiiik, det blir så spennende. Viser dere i kveld :-)
 

Dagens styrke og intervall økt

... Da var dagens treningsøkt unnagjort :-)
Det var tungt å komme i gang i dag, men det føltes knalldeilig etterpå.

I dag startet jeg med høyreps styrkeøkt, med 20 repetisjoner på hver øvelse- untatt på markløftene.

  • Markløft
  • Sideplanke
  • Bulgarske utfall
  • Goblet squat
  • Glutebridge med stang
  • Nedtrekk
  • Skulderpress

 

Økten ble avsluttet med kortintervaller ute; 30 sek løp og 15 sek aktiv hvile- 6 ganger. De siste gangene har jeg løpt intervaller på tredemølle- ute får man jo skikkelig opplevelse av fart. Det er gøy! Jeg har faktisk blitt glad i intervaller. Hvem hadde trodd det? Og dere... Jeg skippet tøyingen- igjen. Jeg er så utrolig slurvete på det området. Snart blir jeg stiv som en stokk!

 

Hva er dine intervall favoritter?

Er trening alltid gøy?

Årh, i dag føles det tungt å skulle mobilisere krefter for å komme seg avgårde på trening. Jeg er stiv og støl etter ukens høyrepstrening og gårdagens intervaller. Jeg vil aller helst ligge hjemme i sofan, se en film og trøkke i meg godis... Mange vil nok si at dersom man ikke vil trene en dag skal man bare holde seg hjemme, og unne seg litt ekstra kos. At man bare skal trene de dagene det føles lystbetont. Jeg er ikke helt enig, for hver treningsøkt er virkelig ikke ren glede. Jeg er veldig for regelmessighet. Noen ganger vil man trene mer, andre ganger vil man trene mindre. Jeg tror regelmessig trening og et sunt hverdgskosthold er det som får deg til å nå målene dine... Og det å hele tiden skulle unne seg en is her og en sjokolade der kan være det som setter en stopper for fremgang.

Jeg er veldig heldig, for det jeg liker aller best er å være i bevegelse. Trening og friluftsliv gjør meg veldig, veldig glad. Jeg får en følelse av mestring og trening gir meg energi i hverdagen. Men en sjelden gang i blandt frister det ikke å dra meg avgårde på trening. Og av og til vil jeg aller helst bytte ut de sunne maten min med sjokolade og lasagne med masse ost. Da tenker jeg på at etter en god treningsøkt føler jeg meg mye bedre! Og dersom jeg spiser sunt i ukedagene, kan jeg heller skeie ut med et friere kosthold i helgen.

Er det virkelig usunt å "bare" unne seg noe godt i helgen? Er det ikke det vi vokste opp med da? Og er det usunt å trene regelmessig? Det er regelmessighet som har fått meg i bedre form iallefall (du kan se før og etterbildene mine HER). Å ikke unne meg en is hver gang jeg vil ha en, og å komme meg på trening også de gangene jeg ikke vil har utgjort forskjellen for min del. Selvfølgelig også ved hjelp av en god trenings- og kostholdsplan (les: Femme Fatale). Men det finnes ingen hokkus pokkus. Endring krever fokus og regelmessighet!

... Jeg synes iallefall det er verd det. Uten tvil :-)

 

Intervaller

I dag var det steintungt på trening.
Intervaller er bare så ubeskrivelig vondt! 


Sliten og svett, men smilet er på plass!

På planen i dag stod det 5x2 min intervaller. Det vil si 2 min løp og 1 min aktiv pause- og gjenta dette tilsammen 5 ganger. Jeg var skikkelig stiv i beina etter høyreps styrketrening i går, så det var vondt allerede fra første drag. Jeg kjørte på med 1% stigning og 13,5 km/t. I pausene gikk jeg på 7 km/t. Etter litt nedtrapping hadde jeg total hvile i 5 min før jeg avsluttet med 20 min moderat kardio.

Under intervalløkter tenker jeg alltid "hvorfor i alle dager gjør jeg dette", men ikke lenge etter gleder jeg meg til neste intervalløkt igjen. Det er jo litt morro også- og konkurransemenneske som jeg er vil jeg bare perse for hver gang jeg løper.



Jeg var helt pumpa etter økten, og kom meg så vidt hjem igjen :-)

Hjemme tok mannen min i mot meg med åpne armer. Jeg fikk slenge meg ned i sofan mens han smekket sammen den beste omeletten med skinke og masse grønnsaker. Jeg er heldig jeg!

Sporty onsdag

Tusen, tusen takk for overraskende positiv respons på innlegget med før/etter bildene mine. Jeg er helt overveldet!!! Jeg postet bildet med 10.000 sommerfugler i magen, og så for meg det verste. Men det var ingen grunn til bekymring; dere er jo så fine. Jeg smiler fra øre til øre og får litt klump i halsen av alle de gode ordene deres. You made my day :-)

Jeg har fått masse ny motivasjon! Jeg skal nå de neste målene mine. Jeg har satt 30 august som deadline.

  • Klare 1 chins
  • Klare 10 push ups
  • Gå ned 3 kg til
  • Bli mer definert
  • ... Og bli mer fornøyd med meg selv

 



Nå bærer det avgårde til trening. Blir du med?
Sleng deg på denne planen da vel...Kort og effektivt!

  • Markløft
  • Glutebridge
  • Benkpress
  • Chins
  • Skulderpress
  • Bicepscurls
  • Tricepspress.


Ha en sporty onsdag.

Ferietrening

Thiohei. Nå sitter vi på ferja på vei til Bergen, og jeg tester mobilblogging for første gang.
Prøver å holde tunga beint i munnen her.

Vi har hatt en super helg hos familien min i Haugesund. Det har vært høy "avslapping og kosefaktor" i to dager, og i dag var vi turister på Karmøy. Jeg viser dere bilder i morgen.

I kveld fikk vi testet teningssentre i Haugesund. Først var vi innom Trimeriet, men der snudde vi fort. De skulle ha 200 kr pr. pers for dagstrening. Crazy!!! Vi dro videre til Nautilus/ Actic ved svømmehallen. De har helt super service der, og det er billig! Skal du trene i Haugesund så ta turen innom der.

Fornøyd etter trening. Nye muskler på rygg og skuldre titter endelig frem. Weee :-)

Borte bra, men hjemme best?

Det er helt fantastisk med seileferie, men jeg skal inrømme at det er litt deilig å være hjemmom en dag før vi drar videre til Haugesund også. Dagen har gått med til praktiske gjøremål, litt hvile og en koselig kafètur med verdens beste mann. Og best av alt, jeg fått meg en skikkelig god, og etterlengtet styrkeøkt.

På planen i dag

  • Knebøy
  • Glutebridge
  • Benkpress
  • Chins
  • Skulderpress
  • Bicepscurls
  • Tricepspress
  • Mage




Litt juksebilde- chinsen er negativ. Men jeg er ikke langt unna en ordentlig chins nå altså. Mannen min hjalp meg i dag, og han måtte ikke ta så mye i... Jeg skal klare en før august er omme :-)

Jeg har forresten kjøpt meg ny mobil i dag; Samsung Galaxy S 2 med rosa deksel <3 Mannen min har fått seg en Samsung Galaxy Note. Her blir det trykking for alle penga i kveld. Så har jeg lagd taco og Silje Mariela og Camillas sunne is til fredagskos. Mmm...  :-) Håper dere også får en fin fredagskveld!

Christine goes bananas

Whoever said money can't buy happiness simply didn't know where to go shopping.

Noe av det kjekke med juni er salg!
Det er så mange fine og billige treningsklær i butikkene nå, at det er best å holde seg hjemme.

Jeg klarte iallefall ikke å motstå fristelsene i går.

Jeg kjøpte de beste joggeskoene fra Asics.



T-skjorte og genser fra Kari Traa og den diggeste boxeren/ minishortsen fra Nike.

En lang t-skjorte med hette og knytting i livet fra Bavac

... og en kjempesøt kjole med blonder fra Roxy.
Den skal dere få se på, en dag i løpet av ferien :-)
 

Uke 4, Femme Fatale

Åh, det har vært en skikkelig hærlig helg. Vennebesøk, masse god mat, og jeg er proppfull av energi igjen! Jeg er klar for Femme Fatale uke 4.

 
Gårdagens lørdagskos :-)


Ukens 6 og siste treningsøkt ble helt super med mye energi. Jeg fikk endelig løftet like tungt igjen som uke 1. Hærlig var det! Det ble 45 kg 5 reps i benkpress. Jeg var alene på trening i dag, og turde ikke pushe mer. Kjipt å risikere å bli liggende der, fanget med stanga på brystet :-)



Ellers har jeg nå gått ned 4,5 kg disse 3 ukene. 

Ingen ser forskjell (det er iallefall ingen som kommenterer noe). Det er litt deprimerende og veldig demotiverende. Har jeg virkelig så masse å ta av, at ingen ser minus 4,5 kg? Jeg hadde tenkt å gi meg om 3 kg til, men om det ikke synes, burde jeg kanskje gå ned mer? Æsj!

Nå er det pakking på planen.
I morgen drar vi til sjøss med seilbåten. En uke ferie på havet. Woopwoop, jeg gleder meg.

Og dere... Jeg fikk A på den ene eksamenen min. Hurra!!!
Det er min aller første A, noen sinne. Morro å få den på masterstudie :-)

Monsterøkt

Fytti katta, jeg ligger her- helt utslått.
Uke 3 på femme fatale er og blir ei "helvetesuke".

I natt drømte jeg at jeg spiste bokhvetepannekaker med banan...

... og tømmeøktene tar på. Jeg begynte nesten å grine etter trening i dag- så sliten var jeg.
Men nå har jeg bare en slik tung økt igjen før det blir "Carbs fredag" og spisedag på lørdag.

Som jeg gleder meg.

Dagens monster treningsøkt
Mange av øvelsene parrer jeg og har bare max 30 sek pause mellom slagene. Puh!

  • Goblet squat
  • Sideplanke
  • Hip thrusts med en fot
  • Push ups
  • Nedtrekk
  • Skulderpress
  • Bicepsculs
  • Tricepspress
  • Tåhev

 


Jeg hadde en økt med slyngetrening hos fysio i dag tidlig også.
Han sa han kunne se tydelig forskjell på kroppen min etter oppstart på Femme Fatale. Morro!

Nå står rydding og vasking på planen.
Min gode studievenninne Silje kommer på besøk i helgen. Jeg gleder meg kjempemasse!

    
Bilder fra Barcelona 2010, før jeg trente tung styrke :-)


Ha en sporty torsdag !

 

Motivasjon :-)

Lite energi gjorde at jeg ikke hadde noe lyst til å trene i dag...
Men så kom jeg på dette:



Da var jeg flink, tok på meg løpeskoene og unnagjorde ukens valgfrie aktivitet; 4x4 intervaller.
Veldig tungt, men da jeg ville gi meg så jeg for meg at Jillian Michaels stod foran meg og skreik:



... Og så tenkte jeg som så at når Biggest Looser deltakere klarer å løpe maraton skal søren
meg jeg klare å løpe 4 intervaller a 4 min, selv på en dårlig dag.

Det var tungt, men jeg klarte det!

 

Og mitt nye ordtak er:

... men jeg bytter ut they med you... Slik at det blir
"Whenever you say you can't, take the T off". Det skal jeg virkelig tro på... en dag :-)

Uke 3 Femme Fatale

Klar for en ny uke?

Jeg er halvveis i Femme Fatale prosjektet, og jeg er veldig klar for uke 3. Kjenner jeg er litt sliten i dag, men jeg fokuserer på å komme meg gjennom ukens fire første dager. På fredag er det fokus på karbohydrater i kosten igjen, og på lørdag er det spisedag. Dessuten føler jeg meg skikkelig bra om dagen, og den følelsen er priceless. For den følelsen er det også verdt å stå over svigermors nydelige hjemmelagde is, smågodt og enhver fristelse som dukker opp i blandt :-)

4,5 kg er borte og jeg ser mye strammere ut! Love it. Jeg er ikke langt unna målet mitt nå.


  
  
  

Denne uken er mandag- torsdag tømmeøkter. Da parrer jeg 2-3 øvelser om gangen.
Det er skikkelig tungt!

Dagens fine økt!

  • Beinpress
  • Glutebridge med stang
  • Knee tucks med ball
  • Skråbenk
  • Roing i kabel
  • Sidehev
  • Bicepscurls
  • Tricepspress

 

Masteroppgave og ukens Femme Fatale resultater

Drømme seg bort...


 

Bildene er fra weheartit.com

 

... Så sitter jeg her da, og prøver å formulere et lurt forskerspørsmål til masteroppgaven min. Jeg tror jeg er nærmere målet- endelig. Det blir nok noe a la " Hvordan presenterer blogger (av og for unge kvinner) kroppsidealet for unge kvinner i Norge i dag?". Jeg gleder meg til å komme i gang med skrivingen og lesingen :-)


Femgangsmåling av Femme Fatale, uke 2.
Ikke like store endringer som forrige uke, men likevel i riktig retning.

Vekt - 0,5 kg
Bryst - 0 cm
Under bryst -0 cm
Midje - 3 cm
Hofte - 0,5 cm
Lår -  0,5 cm
Arm - 0 cm

Totalt uke 1 og 2:
- 2,5 kg og - 15 cm

Ukens siste

... I dag har jeg unnagjort ukens 6. og siste treningsøkt
Det ble en liten morgentur i skogen

... Og en fin styrkeøkt!

Det ble plutselig så mørk ute. Regn og greier. Jeg skal innta sofakroken og se en jentefilm eller to :-) Mannen er på jobb i kveld, og da er det fint å utnytte alenetiden til slike ting. Så skal jeg koke meg en kopp kaffe, og bla i yndlingsbøkene mine; "Postsecret" av Frank Warren.

Du kan se noen av bildene HER og HER

 

Ha en super helg
Og tusen takk for at dere leser bloggen min :-)

Intervaller og free måltid

Da har jeg løpt
- for første gang på ett år!



4x4 intervaller med bare 1 min aktiv pase mellom hvert drag var ingen spøk! Jeg begynte på 13 km/t med 2% stigning. Andre intervall havnet jeg på 12,5 km/t og der holdt jeg meg i neste drag også. Siste runde løp jeg bare på 12 og 11,5 km/t. Litt skuffa over at jeg ikke løp fortere, men hey, jeg har jo ikke løpt på ett år!!! Så sa jo fysio også at jeg skulle ta det litt roligere enn maks i begynnelsen. Jeg skal hadde nok mer krutt inne, så på tirsdag skal jeg gi alt jeg har. Da er det ulovlig å gå løpe under 12,5 km/t.

Det gikk iallefall veldig bra med knærne. HURRA!!!

  
Svett, sliten og glad!

Jeg avsluttet økten med en fin tur rundt vannet.



Da jeg kom hjem lagde jeg meg ukens freemåltid.

Til ett måltid en gang i uken kan jeg spise det jeg vil. Jeg har hatt skikkelig lyst på Vita hjertego rundstykker med brunost hele uken, av alle ting... Da ble det det, pluss ett stykke pizza. Jeg ble stappmett på 1-2-3 og fikk ikke plass til alt. *Snufs* Men godt var det, likevel. 

 

fornøyd.no :-)

Dagens knalløkt

Det har allerede blitt onsdag, og jeg er halvveis med treningsuken min...
... Og snart halvveis på hele Femme Fatale. Fytti, det går fort når man har det kjekkt!

Fikk en kallbra økt i dag :-)

 

  • Beinpress
  • Goblet squat
  • Bein i slynge
  • Pushups
  • Nedtrekk
  • Skulderpress
  • Bicepscurls
  • Triceps press
  • Mage
    - i slynge og på ball

 

Jeg avlsuttet med kortintervaller og 20 min cardio.

Etter trening handlet jeg inn masse mager vanilje kesam. Kassadama hadde aldri smakt vaniljekesam og lurte på hva det kunne brukes til! Jeg forklarte fint at DA hadde hun jammen gått glipp av noe himmelsk :-) Så begynte dama å... SYNGE! Hun sang og sang, og det var så vidt jeg fikk betalt. Ha, ha. Jeg ble litt satt ut jeg. Men... hvorfor ikke? Hun så veldig glad ut der hun satt.


Dagens middag:

Grillings av kyllingsspyd

Dagens dessert:
Eple med kanel og sukrin.

  

 

Smak av sommer

Mmmm...
Denne ukens kostplan liker jeg enda bedre enn forrige uke!
Dette kommer til å bli ukens favorittmåltid :-)



300 gram jordbær
1 boks mager kesam vanilje
... og et par walnøtter

Dagens trening var hard og jeg møtte skikkelig veggen på slutten av økten.
Ikke rart etter tung styrketrening, intevaller og 30 min cardio.

  • Beinpress
  • strake markløft
  • Glutebridge m stang
  • Skråbenk
  • roing i kabel
  • skulderpress
  • Bicepscurls
  • Tricepspress.

Rett etter styrkeøkten syklet jeg 5 bakkeintervaller a 30 sek. *Død og pine*.
Jeg avsluttet økten med en fin sykkeltur på 30 min for å få ut syre av beina.



Er sliten nå ja... Jeg ligger henslengt i sofan mens mannen tenner opp grillen.
Om litt blir det årets første grillmat ute i solen :) Det blir godt!

 

Dagens deilige måltider

I dag står det treningsfri på planen... og faste fra kl. 15.00. 
Treningsfri er kjedelig, men jeg kjenner at knærne mine har godt av det. De er ikke vonde, men litt ømme. Viktig å kjenne etter slik at jeg ikke øker for fort nå når knærne mine endelig er bedre.

Dagens frokost frister til gjentakelse

Til dessert lagde jeg tidenes beste fluff
*NAM*

 

  • Halvfrosne kirsebær
  • Halvfrosne bringebær
  • 1/2 scoop vanilje proteinpulver

    Miks sammen til det blir fluffy! Så godt, så enkelt!

FREMGANG uke 1, Femme Fatale


Snart bærer det av gårde til trening.
Ukens 5 og siste treningsøkt venter

  • Beinpress
  • Goblet squat
  • Glutebridge med stang
  • Nedtrekk
  • Skråbenk
  • Burpees

 

Alle øvelsene er høyreps (20-25 rep). Jeg avslutter økten med intervaller.
Puh, det kommer til å gjøre vondt.


Døden nær etter intervalltrening

Ukens fremgang

Vekt  - 2 kg
Bryst - 1 cm
Under bryst -2 cm
Midje - 1 cm
Hofte - 0,5 cm
Lår    -  2 cm
Arm   - 2 cm

Jeg sier meg veldig fornøyd med uke 1 på femme fatale :-)
... og jeg føler meg veldig bra, for første gang på lenge.

Uke 1- Femme Fatale

Da var uke 1 på Femme Fatale gjennomført...
Iallefall nesten.

I morgen har jeg siste styrkeøkt, så er jeg klar for ukens free måltid :-)
Jeg gleder meg til pizza og Dream is


 
Jeg er så ufattelig fornøyd med programmet!

Uken har bestått av høyreps fullkropp styrkeprogram og intervaller. Da jeg skulle lage middag i dag mistet jeg den ene tingen etter den andre i gulvet... Armene mine er så møre at jeg nesten ikke klarer å holde noe som helst. Dessuten føler jeg for å ligge i fosterstilling- så stiv er jeg. Men det føles godt!

 

Oppstart på Femme Fatale

Jeg tar ønsket mitt om å nå sommerformen på alvor i år...

Derfor har jeg meldt meg på Silje Mariela sitt "Femme Fatale" program. Det består av 5 uker med beinhardt kostholds og treningsprogram. Jeg startet programmet på lørdag, og jeg kan si at så langt elsker jeg opplegget. Det består av korte, men effektive treningsøkter, god mat som fyller magen og MASSE variasjon. Jeg har insett at å spise det samme hver dag- og trene det samme hver uke i 2 måneder før endring er nærmere umulig for meg. Jeg kjeder meg så fort og trenger variasjon :-)

Derfor tror jeg femme fatale passer meg perfekt.



Litt ekstremt opplegg- med dette er bare for 5 uker, for å få en kick start.

... Så må jeg bare advare venner og familie.
Jeg blir litt asosial (noen vil vel si vanskelig) i matveien de neste 5 ukene, unntatt på lørdager ;-)

GRATULERER :-)

Jeg må skryte av min gode venn Tonje igjen!!!
I helgen gikk hun sin første proffkamp i Roma- og vant!!!

HURRA, gratulerer :-)

Her er artikkelen fra nrk- hentet her: http://www.nrk.no/sport/1.8073450

30-åringen fra Bergen lørdag kveld tittelkampen mot italienske Federica Bozzura i Roma.

Var som en rus da jeg skjønte det

Sørlie er en av Norges fremste utøvere i amatør-kickboksing, og er fire ganger verdensmester og den eneste i verden med VM-gull i lett-, semi- og fullkontakt kickboksing.

Sent i går kveld ble hun også verdensmester som proff.

Det var en helt intens følelse akkurat da jeg fikk lest opp resultatet. Da slipper det noe i deg, som man har gått og båret på lenge. Der og da var det nesten som en liten rus når det gikk opp for meg at det var ekte, sier Sørlie til NRK.no søndag morgen.

Sørlie vant kampen på poeng etter å ha gått alle ti rundene. Hun vant til slutt 2-1 mot hjemmehåpet Bozzura. Til stede var rundt 2500 tilskuere.

Første proffkamp av norsk kvinne

Helgens kamp var den første proffkampen en norsk kvinne gjennomfører, og det endte altså på best mulig måte. Sørlie har møtt Bozzura to ganger før som amatør, og de har begge vunnet hver sin gang.

Tonje Sørlie og trenere (Foto: André Moen)

NYTT BELTE: Sørlie poserer med beltet, sammen med trener Thomas Kristiansen (t.h.) og hjelpetrener Terje Arildsen.

Foto: André Moen

Sørlie var på alle måter på bortebane i lørdagens proffoppgjør. Da hun entret ringen var det til piping fra mange av de fremmøtte tilskuere, uten at nordmannen lot seg påvirke.

Halvparten klappet høflig, mens resten pep på meg. Heldigvis var jeg veldig forberedt på det, og det er jeg glad for. Det prellet bare av på meg, sier Sørlie til NRK.

Helt rått av Tonje

Etter den lange kampen gav den italienske dommeren sitt poeng til Bozzura, mens Sørlie fikk poenget fra de to andre dommerne.

Resultatet 2-1 er kanskje litt misvisende. Jeg tror den italienske dommeren hadde bestemt seg på forhånd, og jeg visste det var de to andre dommerne jeg måtte overbevise.

Promotør og manager André Moen skryter stort av 30-åringen fra Bergen, i det han beskriver som en kamp mellom verdens to beste kickboksere i 56 kilosklassen.

Jeg vil beskrive kampen som kontrollert og helt rå fra Tonjes side. Hun hadde en vanvittig selvtillit og kontroll, og da hun gikk inn i ringen så man at hun hadde bestemt seg. Motstanderen var tydelig nervøs og preget, mens Tonje bare smilte tilbake til publikum som pep på henne, sier han.

Tonje Sørlie i proffkamp (Foto: André Moen)

SEIERSGLIS: Tonje Sørlie smiler etter å ha fått inn en treff på Bozzura.

Foto: André Moen

Jeg kom, jeg så, jeg vant

Veni, vidi, vici ... Jeg kom, jeg så, jeg vant, skriver Sørlie selv på sin egen blogg i natt.

Tonje Sørlie er også kjent som en av deltakerne i TV-serien «Norge beste fighter».

Verdensmesteren flyr tilbake til Bergen søndag rett tilbake til hverdagen og jobben som miljøterapeut.

Nå er det bare søvn som står i hodet mitt, etter lite søvn i natt og en lang reise for meg. Jeg skal rett på nattevakt, så det blir nok ingen spesiell markering, sier hun.

Ny pers

Jeg fikk en skikkelig bra første treningsøkt på Fuerteventura!

Etter en lang oppvarming i benkpress løftet jeg 40 kg 10 reps!!!
Sist gang jeg hadde 40 kg klarte jeg bare 7 reps. Da måtte jeg selvsagt teste med 50 kg også! 
Og jammen meg klarte jeg 2 reps helt alene, og 2 reps til med bare litt hjelp!!!
Altså nesten 3-4 reps med 50 kg.


Weee...
Skikkelig gøy med ny pers igjen. Og det til tross for at jeg bare trener styrke 2-3 ganger i uken for tiden.
Ny motivasjon :-) Det hadde vært SÅ kjekkt med 60 kg benk innen sommeren

 

Pust og pes

Her på biblioteket har jeg bodd hele romjulen.



- Kalde lesesalen. Jeg sitter inne med dunjakke!!! Brrr...

Jeg leser vitenskapsfilosofi og skriver oppgave.
Det er veldig lite motiverende at vi bare har vært 3 stakkars studenter i hele lesesalen fra 3. juledag og frem til nå... Ferie hadde vært noe altså! Ja, ja, jeg har iallefall fått pløyd meg gjennom alle bøkene og er i gang med skrivingen!

Jeg gleder meg vanvittig til 16 januar når alt dette er overstått!!!



Fin motivasjon er iallefall GODE salatlunsjer. Jeg har prøvd ut mange nye smaker og varianter. Og i dag har jeg fått testet den berømte kokosjuicen jeg har lest så masse om. Coco pure organic coconut water... Den var helt ok på smak og skal visstnok gi masse sunn og god energi... Det trenger jeg :-)


I dag gleder jeg meg til stengetid på biblioteket. Da blir det sushi til middag og en god treningsøkt!!!
Det står styrke fullkropp på planen :-)

Klar, ferdig, gå

Jeg er skikkelig klar for ukens siste treningsøkt!

Uken som gikk:

Mandag: styrke fullkropp
Tirsdag: Intervall- svømming
Torsdag: Svømming
Lørdag: Styrke fullkropp

Knærne mine er allerede noen hakk bedre. Jeg håper skaden går fort over, og at jeg er tilbake for fult igjen snart. Det er så uvant å trene så lite. Jeg føler meg litt dum der jeg holder på med alle de rare fysioterapiøvelsene mine-  noen av de er med lette vekter og hele 30 repetisjoner x 3 !!!

Ja, ja... Bare det hjelper så får jeg heller se dum ut :-)

Ønsker dere alle en fin dag!

Tango og volleyall

I dag var det tidlig opp for å jobbe med skolearbeid.
Vi hadde mange planer for dagen, og da er det så godt å få unnagjort skolestyr fra morgenen av!

Etter en god dose med strev dro vi på tangokurs- etterfulgt av en deilig sushi lunsj.
Det er så fint å finne på koselige ting sammen <3



Gode og mette dro vi til Stemnemyren for å se min gode venn Janne spille semifinale i cupen mot BSI. Utrolig morro å se på volleyballkamp. Og ekstra bonus at Janne sitt lag (Oslo) vant overlegent!!!

  

Etter kampen kidnappet vi henne- og tok henne med hjem til oss for å fore henne med den deilige scampiretten vår og enn sunnere (og skikkelig god) variant av ostekake! Mmmm...


Christine in action på kjøkkenet.

De tre siste bildene er lånt fra Janne sin blogg

 

It takes a long time to grow an old friend

For en fin dag :-)
Jeg har vært på kafè sammen med min supergode barndomsvenninne.

Det er alltid så godt å møte Janne. Vi har vært gode venner siden vi var to år, og hun er en av de vennene som jeg fortsatt har god kontakt med til tross for at vi møtes sjelden. Hun får meg alltid til å le. Der er ikke rart for vi har litt av en oppvekst sammen- full av sprell som vi kan mimre om med latter.


Bilde fra 2010

Janne er ei jente som virkelig følger drømmene sine. Hun satser alt på sandvolleyballen som langt i fra er en enkel ni til fire jobb her hjemme i Norge. Hun står på for å nå drømmene sine, og jeg er sikker på at vi ser henne i OL i 2016! HEIA JANNE!!!

Sjekk ut hjemmesiden til min råe venninne HER

 Bildet er lånt fra Jannes hjemmeside


Etter koselig venninnetid dro jeg hjem til sofakroken- treningsfri dag it is!
Det er tid for en kveld med avslapping. Knærne mine er vonde- og jeg ser frem til fysioterapi i morgen. Håper han gir meg noen gode råd og kan fikse UTEN løpe- og knebøyforbud!!!!

Fine dagen

Fin fin dag :-)

Vi har vært på tangours igjen og lært enda mer. Masse morro dansing.
Det er noe slik som på filmen under vi øver på :-) Selv om vi er langt derfra enda.

Etter to morsomme dansetimer skiftet jeg til løpetøy og så løp jeg fra tangokurset og hjem.
På den måten fikk jeg plass til en 45 min i en travel søndag.
Jeg elsker å trene og når jeg er i aktivitet tenker jeg på... INGENTING! For meg er det en super avkobling, og etter en løpetur var jeg skikkelig klar for oppgave... Og skrivesperren min forduftet :-) Mmmm.  

Nøkkelen til å finne tid til trening i en travel hverdag :
It is all about planning :-)

Tangokurs

Nå har Jon og jeg kastet oss ut på nok en ny ting.
Vi har meldt oss på tangokurs og nå skal vi lære oss å danse- Argentinsk tango :-)



Etter vi øvde på bryllupsvalsen vår har vi hatt lyst til å danse mer sammen. Vi har drømt om å lære å danse tango, og til jul i fjor fikk Jon fikk gavekort på dansekurs av meg. Først nå fikk vi fingeren ut til å melde oss på nybegynnerkurs. I dag var vi på første dansekveld, av totalt 6 kurskvelder. Det var skikkelig morro og vi gleder oss til å lære mer!!!



Det er alltid litt skummelt å hive seg ut på helt nye ting, men jeg tror det er sunt å gjøre ting man ikke kan en gang i blandt. Det er bra å utfordre egne grenser, og jeg tror jeg det er godt for forholdet å finne på mange kjekke ting sammen. Vi har jo trening og frilftsliv som vi begge brenner for, men det er jo bare positivt å utvide horisonten vår litt.

I morgen skal vi danse igjen og vi gleder oss.


 

Utslitt...

Jeg var helt utslått etter løpet i hele går, og jeg lå på sofan med uggen mage resten av dagen. Jeg er litt stolt av meg selv som tok så hardt i, selv om jeg følte meg døden nær etterpå :-) Jeg mistenker egentlig at jeg har fått et magevirus, for det er ganske ille i dag også. Kvelden i går ble iallefall kjempekoselig sammen med Jon og søstrene mine. Vi spiste godis og så filmen 127 hours. Den kan anbefales. En skikkelig sterk film...



Avslappet på sofan i den nye, deilige og digre one piecen min fra Norrøna.
Mmmm... Beste kjøpet på lenge. 

Nå er det middag med familien før vi kjører tilbake til Bergen. Jeg gruer meg litt til kjøreturen for magen er helt i ulage enda. Er det muuulig?

Djupadalten 2011

Jeg kan ikke skryte av noe ny pers på Djupadalten i dag :-(
Jeg løp faktisk hele 7 min treigere enn i fjor.

Jeg startet ganske hardt og gikk på en skikkelig smell rett før halvveis. Det reiv i magen og jeg fikk sinnsykt sting under høyre ribbein. Jeg har aldri kjent på maken. Jeg beit tenna sammen og fortsatte til tross for at det gjorde vondt, men måtte gå (!!!) ett par ganger da det ble for ille. 

Jeg prøvde meg på en sluttspurt men beina ville liksom ikke fremover. Jeg var kvalm og lite høy i hatten :-) Der fikk jeg bekreftet at man ikke blir god til det man ikke trener på. Norge på langs på sykkel er ikke direkte overførbart til å løpe en mil fortest mulig.

Jon hadde masse krutt, men han var snill og pushet meg til mål likevel. *Gode mannen*


Sjekk den sammensunkne løpestilen da :-)

I mål fikk jeg skikkelig vondt i magen og det ble bare værre og værre.
Jeg kom hjem og det ble ikke bedre. Etter fire timer med store magesmerter i sengen kastet jeg opp, og verden ble straks bedre. Nå ligger jeg og er litt pjusk på sofan til mor og far. Men jeg må inrømme at jeg allerede tenker på neste års løp. Da skal det trenes målrettet :-)

Bakkeintervaller

... For en frisk start på dagen :-)

Jeg startet dagen med å gå kort-intervaller (ti intervaller a` 30 sekunder).
Å gå intervaller i bratte bakker er minst like tungt som å løpe de på flat mark. Til Ulriken går det jo rett opp!!! Genialt sted for bakkeintervaller. Prøv selv da vel...

  • varm opp med å gå i middels tempo i en slak bakke i 20 min
  • Finn en bratt bakke og gå så fort du kan i 30 sekunder
  • gå sakte i 30 sekunder
    (ikke stopp opp i hvileperidene- da stivner beina)
  • Gjenta disse to ti ganger, altså 10 ganger rask gange og 10 ganger sakte gange.
  • Trapp ned med 15-40 min gange i middels tempo.

 

Jeg lover deg at du vil bli sliten (så sant du finner en bratt bakke og går på ALT du klarer).

 

Vel hjemme smekket jeg sammen min elskede sjokolade-kaffe grøt.
Det finnes ikke noe bedre enn en god porsjon varm grøt etter en treningsøkt ute i kulda.
Nå skal jeg lese fag en times tid før det bærer avgårde til Bergen styrkeløfterklubb.
I dag er det bein og bryst som skal få gjennomgå :-)

 

Lang- intervaller

Puh, ukens "elsk- hat økt" er gjennomført.
Intervalltrening er knusehardt, men til gjengjeld er det kjempeeffektivt.

I dag løp jeg langintervaller- 4 x 4 min.
Altså 4 min løp avløst av 3 min rolig jogg, tilsammen 4 ganger.

Gammelt bilde, men jeg er like sliten og klar for dusjen nå som den gang :-)

 

4x 4 intervaller er veldig bra for å øke løpekapasiteten. Og det geniale med 4 min intervaller er at ALLE kan klare arbeidsperioder på 4 min. Klarer du ikke løpe fort kan du jogge i 4 min og gå i 3 min pausene til du er klar for å øke. Et godt tips er å bruke pulsklokke slik at du får en pekepinn hvor du skal legge deg på intensitet.

  • Begynn med lett jogging som oppvarming i ca. 10 minutter
  • Løp til pulsen er på ca. 85-95 prosent av maksimal. Hold deg der i fire minutter.
  • Avløs med 3 minutter lett jogging med en intensitet på ca. 70 prosent av maksimal hjertefrekvens. Hold beina gående, ikke stå stille.
  • Repeter denne økten fire ganger (hold hjertefrekvensen på 85 - 95 prosent i fire minutter, fire ganger).
  • Øk intensiteten for hver treningsøkt- det vil gi fremgang.
  • Avslutt med 10- 20 min rolig jogging for å trappe ned :-)

 

Ny rekord

JAAA!!!
Jeg er hoppende glad... Og SINNSYKT sliten.

Jeg slo ny rekord på løperuten min i dag. Den gamle rekorden var på 52,38 min. Og hva ble den nye tiden??? 46,26 min!!! Det er hele 6,12 min fortere!!! Så fort har jeg aldri løpt rett over 8 km med 2 km BRATT oppoverbakke før (bakken fra Paradis til Birkelundstoppen er døden)...




Det kan se ut som om denne jenta endelig er blitt flink til å pushe seg selv jo :-) Ah, det er ubeskrivelig deilig. Etter løpeøkten ble det sjokoladepuffs. Det var utrolig godt. Nesten litt som de sjokoladepuffsene man lager til julegodteri... Bare en sunnere variant!



Sjokoladepuffs 

20 g puffet ris
1 ss melkesjokolade proteinpulver
1 ss mørk kakao
sukrinmelis (jeg var tom og lagde uten)
en dæsj med vann

Bland sammen kakao, proteinpulver og sukrinmelis.
Rør ut i vann til passe tykkelse og bland sammen med puffet ris.
Disse smaker litt som de man spiser til jul :-) Nam.

Oppskriften er hentet fra Kristine HER

Som jeg fortalte i går er min kjære mann er ute og seiler regatta i helgen. De kom først i mål til Fedje etter helgens første etappe. Vi heier videre, og håper de kommer først tilbake igjen også. HEIA, HEIA, HEIA !!!



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

    Bildet er hentet fra artikkelen jeg har skrevet i folkenytt.
    Du kan lese den HER

Just do it, then do it again

Puh, i dag har jeg gitt alt på trening.

Jeg er faktisk utrolig dårlig til å presse meg selv på noen områder. Jeg kan fint løpe en mil eller to i middels sone, men sniker meg lett unna intervaller. Jeg ELSKER å trene bein til det svir (da spesielt frontbøy og markløft), men når det kommer til chins og pushups kommer alltid de negative tankene krypende. "Christine, du kommer aldri til å klare en ordentlig chin. Du må ikke tro at du kan klare flere pushups nå". Det sier seg selv at med sånne tanker er det lett å gi seg- litt før det er nødvendig.

I dag sparket jeg de negative tankene ut døra og det resulterte i tidenes gode treningsøkt. Jeg gjorde "negative chins" i nedtrekkapparatet, og jeg klarte å holde igjen 85 kg leeenge 5 reps x 3 serier. Armene skalv og det reiv i muskulaturen. Det var hardt, og vondt, men jeg ga ikke opp!!! Det føltes utrolig godt etterpå.



Dagens økt:

  • Markløft
  • Negative chins
  • Utfall bakover med frivekter
  • Pushups
  • Hip thrust mellom benker
  • Floor press med frivekter
  • Planke
  • 20 min jogging i medium sone


Belønning- skjelvende armer og gangsperre allerede etter 2 timer. Love it !!!
NO PAIN, NO GAIN jeg vet, jeg vet... Det er når en pusher seg det lille ekstra at formen hever seg ett hakk til :-) Det er hardt, men nødvendig...

 

Den BESTE kveldsmaten

Endelig kan jeg slenge med ned på sofan og se på Slankekrigen med verdens beste samvittighet, og jeg kan endelig si med hånden på hjertet at jeg har gjort mitt beste i dag. 



Jeg startet dagen klokken 07.00 med 55 min spinning.
Derretter dro jeg til skolen for en full dag med forelesninger.
Etter skole fikk jeg presset inn en knallgod styrkeøkt.
Så ble det laks til middag og rydding av kjøkkenet.
Så fikk jeg endelig fingen ut og fikk satt meg ned for å lese fag.

Nå har jeg god samvittighet. SÅ deilig å faktisk bare sette seg ned å lese, og slippe alle "jeg burde lese, jeg burde forberede meg til skoledagen i morgen, jeg burde...". Nå har jeg gjort det og jeg kan slappe av med verdens beste samvittighet, god kveldsmat og Biggest looser på TV.

Den BESTE kveldsmaten:

  • Bokhvete pannekaker (se oppskrift under)
    med Lerum eple og pæresyltetøy uten sukker og MASSE kanel
  • Mager kesam med 2 ts yaconsirup
  • 10 druer
  • En kopp med lakriste


Oppskrift bokhvetepannekaker

    • 1 egg
    • 2 hviter
    • 1-2 dl vann
      (eller 1 dl skummet kultur. Da blir de mer fluffy)
    • 30 g bokhvete pannekakemiks
      (Fås på dagligvarebutikker med stort utvalg og på kinsarvik).
       

Jepp, SÅ enkelt er det med sunne pannekaker !!!
Nå skal jeg kooose meg :-)

 

What the mind believes, the body can achieve

Ny treningsplan er på plass :-)

christine 312 (500x333)

Planen fremover blir slik:

Mandag:
Morgenkardio 50 min svømming.
Etter skole- Booty building styrke

Tirsdag:
Morgenkardio- 55 min spinning

Onsdag:
Booty building styrke

Torsdag:
Morgenkardio- 55 min spinning

Fredag:
Booty building styrke
etterfulgt av 20 min kardio

Lørdag/ Søndag:
Klatring, fjelltur, langtur på sykkel e.l. 

alexisbledelrosietheriveteramericaniconsgla (438x480)

I am ready :-) 

There's nothing sweeter than a cup of bitter coffee

God morgen flotte dere!

Ah, jeg er et skikkelig A-menneske. Jeg elsker å stå opp tidlig og trene før jeg går på skolen. Det er egentlig et must for å klare å sitte stille en hel arbeidsdag- med overskudd og konsentrasjonen på topp!

I dag har jeg allerede rukket å gå en 45 min tur ute i den deilige morgenluften. Love it



Etter en dusj var det dags for frokost. 
Favoritt-havregrynsgrøten, med kakao, kaffe og banan...
Og en rykende fersk kopp kaffe.



Matpakken er lagd og jeg er klar for å sykle til skolen og gi ny innsats i studietilværelsen :-)  

Vel gjennomført Bergen- Voss

I går syklet min kjære mann Bergen- Voss.
170 km med sinnsykt mange høydemetre. Tung løype!!!


De hadde meldt seg på gruppen som skulle sykle på 6 timer og 15 min. Gutta var kjempeflinke og kom i mål allerede etter 5 timer og 50 min!!! Godt jobba...

Her er sykkelgutta... Mannen min, to kompiser og svigerfar :-) En veldig fin og sporty gjeng!!! 



Klare til start.


 




Jeg hadde meldt meg på SMS tjeneste som gjorde at jeg fikk meldinger om hvordan de lå ann på rittet underveis, med tider og antall kilometer. Utrolig spennende!!!

Gratulerer med vel gjennomført sykkelritt.
Neste år blir jeg med ;-)

Sykkelritt Bergen- Voss

Puh, jeg er litt nervøs...

Min kjære mann løper rundt i leiligheten og gjør seg klar til å sykle Bergen- Voss i morgen. Han har trent lenge til rittet, så det blir utrolig spennende i morgen. Laget hans har meldt seg på gruppen som skal sykle på 6 timer og 15 min. Det blir bra!!!

Jeg skal være hjemme hele dagen og trippe. Jeg er litt nervøs :-)
Men jeg får nok å henge fingrene i. Jeg skal trene styrke og gå en tur til Ulriken. Så skal jeg rydde, vaske, bake og lage Moussaka. Vi skal nemlig ha fest i morgen kveld, etter rittet. På søndag har Jon OG Casper bursdag, pluss at vi har bryllupsdag, så da må det jo bli fest!!!

Vi har mye fint å feire :-)

Tips til intervaller

Du trenger ikke å løpe for å gjennomføre en god intervalløkt!

Jeg har ofte vonde knær, og da er ikke det å løpe intervaller den beste medisinen. Men å gå intervaller kan faktisk være like effektivt. og mer skånsomt for knær. I går tok jeg ukens intervalløkt- opp Ulriken. Jeg hadde maxpuls på 178 (når jeg løper korte intervaller kommer jeg som oftest opp i 176 i puls), og ble godt sliten.

Men husk at om du vil gå intervaller må du finne deg en SKIKKELIG bratt bakke og gå så fort du kan!!!

  • Finn deg en veldig bratt motbakke, eks. opp Ulriken eller Stoltzen
  • Varm opp 10- 15 min med rask gange
  • Gå så fort du kan i 30 sek og hvil i 30 sek. Gjør dette totalt 10 ganger= 10 min
  • Total hvile i 5 min
  • Avslutt med 20-40 min gange i pulssonen 130-150

 



Lykke til :-)

Ulykkesfuglen er satt fri

For en start på dagen...

Jeg stod opp med godt mot og klar for morgenkardio og styrketrening.
Jeg spiste frokost og la ut på en rolig joggetur. Jeg ble skikkelig inspirert og holdt ett godt tempo. Samtidig var jeg helt i mine egne tanker og nøt de fine omgivelsene... Og PANG!!! Jeg snubla på ett kumlokk. Og en-to-tre. Jeg falt forover, og tok meg for med hendene da jeg landet på grusen... Mange blikk. Jeg som var lettere forvirret. Kjente en stikkende svie og en bankende følelse både her og der. Men jeg vinket og sa høyt: "Det går SKIKKELIG bra med meg altså". Jeg kom meg på beina og løp 100 m videre før jeg tillot meg og stoppe for å se på skadene.

AUCH!!!
Skrubbsår.
Steiner og sand i håndflatene.
Steiner under huden på kneet.
Hovent kne
Rennende blod
Og... Hull i buksa.

*Snufs*
Det så ikke bra ut. Men etter grundig vasking med Pyrisept ser faktisk såret ganske bra ut. Jeg kom meg unna med ett hovent kne med en deilig dunk dunk følelse... og ett sår jeg ikke kan fortelle sjørøverhistorier om!



Det svir... Og dunker. Og du kan se hevelsen til høyre på foten, under skrubbsåret. Synes litt synd på meg selv ja. Og dessuten må jeg droppe styrkeøkten, pga. det gjør vondt i kneet og inni hendene. Æsjda!!!

Hmmm... Jeg får aldri sånne sexye damebein jeg...
Er jo alltid full av blåmerker og skrubbsår :-)

Norgescup i utforsykling

I dag har vi vært og sett på Norgescup i utforsykling på Ulriken.

En helt vanvittig utforsykkelløype, som visstnok er Norges mest krevende og tekniske utforløype. Det var sirka 80 stykker påmeldt på denne norgescupen. Vinneren brukte bare 3,27 !!!



Vi var supportere for min kjære svoger som deltok.
Kjempeflink var han!!! Syklet på 4,06 min

Bilder fra dagen:













Jeg fatter ikke at de tør å sette utfor. Enkelte steder er det jo rett ned...
Fytti altså... Utrolig kult å se på :-)


Intervaller

I går var jeg skikkelig sliten, og bestemte meg for å ha treningsfri. Men mot ettermiddagen kriblet det i kroppen etter å ha slappet av i sofan med en god bok hele dagen. Da tok jeg på meg joggeskoene- noe som resulterte i intervaller ute!!!

ROS til meg!!!
Jeg misliker intervalltrening sterkt. Jeg løper mye heller i 1 time enn 10 min intervaller...

  • 10 min oppvarming
  • 30 sek løp, 30 sek hvile = 10 min
  • 5 min total hvile
  • 35 min rolig jogging- (130- 150 i puls)

 

VONDT!!! Men deilig etterpå...
I dag er det venstre kneet mitt skikkelig trøblete. Jeg har jumpers knee som slår seg vrang med mye belastning. Så nå får jeg ta løpefri til det kommer seg igjen.

Mosjonsløp

Ha, ha, ha

Nå har jeg lett og lett i bildearkivet til Haugesund avis for å finne bildet av Jon og meg da vi løp Djupadalten for 1,5 år siden. OG NÅ FANT JEG DET!!! Jeg må le. Fotografen sto på toppen av Kattanakkbakken med kamera, og jeg var ganske så pumpa på toppen :-) Sjekk dette da:



Jeg ser ut som om jeg er døden nær, og Jon spretter på bildet (show off for kamera sier vi). Det har skjedd noe med formen siden den gang. Heldigvis :-)

Jeg kribler i beina etter å melde meg på igjen til høsten. Løpet er på en mil og er et ganske koselig løp.

Jeg har deltatt i NM

... Visste du at jeg har deltatt i NM???
NM i Slappa`. *Knis*

I den forbindelse skreiv jeg en artikkel.

NM i slappa`

Skrevet av: Christine Foto av: Christine

I dag ble det arrangert NM i slappa på Tårnplassen utenfor Tinghuset. Altså... Norgesmesterskap i hvem som er flinkest til å slappe av.

   

Konkurransen foregikk i 5 timer, og hvem som helst kunne droppe innom for å delta. I år ble NM i slappa arrangert i Bergen, Oslo og Trondheim på samme tid :-) Arrangementet er en oppfordring til det norske folk om å ta seg flere gode kaffepauser. Nordmenn ender hvert år på stresstoppen i Europa og en god kaffepause kan være et enkelt, men virkningsfullt motmiddel. Så selv om kaffe har en oppkvikkende effekt, vil ordentlige kaffepauser likevel kunne redusere stress. Ved å legge bort jobben og bare fokusere på å nyte kaffen i fem minutter, blir du både avslappet og fokusert.

For å delta måtte vi registrerte oss som deltakere, og fikk utlevert hvert vårt startnummer. Derretter fikk vi oss en utrolig god cappuchino laget av Norges beste barista, før vi slo ned i en av de deilige hengekøyene som var satt opp utenfor rådhusplassen. Vi ble tatt pulsen av før vi startet konkurransen. Dermed var det bare å slappe av etter alle kunstens regler før neste pulstaking ble tatt 5 min. senere.

Jeg ble nok ikke ny norgesmester med mine 54 pulsslag. Men det var utrolig moro å delta på konkurransen. Det er vel ikke alle som kan skryte av å ha deltatt i NM..!?? Dessuten fikk vi gøyale premier; t-skjorte, veske og diplom og det er jo alltid stas :-)

 

Jeg fikk mange tilbakemeldinger fra artikkelen om at "endelig er det en idrett for oss som ikke er trente". Men det er nesten garantert de som er best trent som stikker avgårde med seieren. Når man trener og er i god form har man nemlig lavere hvilepuls... (I motsetning til makspuls som vi ikke kan trene).

christinestrening

christinestrening

32, Bergen

Hei. Jeg heter Christine, er gift og mamma til en gutt på snart 2 år. Jeg er utdannet sosionom, personlig trener og kostholdsveileder og jobber som gründer i egen bedrift med utetrening; www.christinestrening.com. Hos meg finner du effektive bootcamper og babybootcamper ulike steder i Bergens vakre natur; året rundt. Selv lever jeg for trening og friluftsliv, og elsker det meste av aktiviteter som foregår utendørs. Langtur er tingen, og sommeren 2011 syklet jeg Norge på langs helt alene. Etter det har jeg blitt gira på å begi meg ut på enda flere vågale drømmer- og drømmer er det ikke mangel på! Jeg trener mot mitt første ironman 70,3 i Haugesund juli 2015 og fulldistanse ironman (Coastman) i august 2015. Følg meg gjerne på veien. Mer info om meg; hjemmeside- www.christinestrening.com. Du finner meg også på instagram og facebook ved å søke christinestrening. Mail: christinelystrup@gmail.com.

Kategorier

Arkiv

hits